Ukas ord: NEI!

Jeg har entret nei-alderen. Samma hva dere spør meg om kommer jeg til å svare "NEI." Jeg vil ikke. Jeg vil ikke noe som du foreslår i alle fall, jeg skal finne ut av ting sjøl. Sier du at jeg skal ha på bleie, vil jeg ha av bleia. Sier du at jeg skal tisse på potte, vil jeg tisse vedsidenav potta. Sier du at jeg ikke skal snu matskåla mi på holdet, ja..

Jeg har nemlig finni ut at jeg er et indvivid med rett til å bestemme over min egen situasjon, jeg har muligheter til å påvirke og mene noe. Og jeg mener NEI og MIIIIN!

Jeg driver og utvikler en ny bevissthet og har finni ut at jeg faktisk kan være uenig i det mamma og pappa sier. Jeg er ikke en del av mamma og pappa lenger, jeg merker at jeg er en egen person.

Mamma og pappa må lirke og lure.
- Villum, skal du gå en tur på potta?
- NEI!
- Skal vi gå på rommet og så kan du velge deg ei bok å ta med på potta?
- Nei! Jo, ok. Jeg kan ikke stå i mot den. Jeg har så mange spennende bøker! Jeg liker å se på bildene. Noen bilder er så fine. Jeg liker for eksempel side 75 i Den Store Godnattboka, der er det et bilde av to grønne troll.

Min vilje begynner å bli godt utviklet, og det er kanskje ikke så rart siden navnet mitt betyr vilje (og hjelm, men den har jeg ikke sett noe til). Men min vilje til å utføre ting, er ofte større enn evnen. Og jeg forstår så mye, men får ikke uttrykt meg ordentlig gjennom språket. Derfor kan jeg bli veldig frustrert når mamma og pappa ikke forstår hva jeg mener. Det blir draaama!

Over til noe annet! I helga var jeg på en bondegård på Ekeberg, det var sånn at man betalte 40 kroner for å være sammen med alle dyra, her snakker vi nærkontakt av tredje grad. Jeg synes det var en god pris, ja, vi snakker røverpris. Jeg blei stanga ned av ei geit og kosa sauen. Blant annet.


Jeg sjekka også ut halen til sauen og kikka under den for å se hva som var der. Der var det.. noe.


Hei geit! Hva heter du?


Hei kykyky! Det gikk kykykyer over alt.


Bam må med. Jeg nekter å gå ut uten ham av de grunner som tidligere nevnt i denne bloggposten.


Her står vi i gata mi. Det er ei kjempespennende gate å bo i. Hver morgen når vi åpner porten og triller ut av bygården juuubler jeg, og jeg starter sporenstreks med å rapportere om alle kjøretøyene som kjører borbi. OIIII! Buss! Bij! Oi! Haaadeeet, buss!

Hadet da, dere.