Gøy med alle reklamene rundt omkring! Jeg skjønner ikke hva de reklamerer for, men jeg liker å imitere personene som gjør tøffe ting.
Det er veldig greit med resturanter, for hele menyen er ofte stilt ut i plast i vinduet. Da kan man sjekke på forhånd hva man får, om det er surkål, forloren høne eller ja. Kjøttstrimler og rundinger.
Vi må selvsagt innom alle turistfellene i Tokyo. Her er vi i et stort område med atmosfære av gamle Tokyo, med templer og diverse kramboder, Asakusa. Hovedtempelet er buddhistisk og bygd på 800-tallet. Her damper det av røkelse og turister, men også fryktelig mange japanere som har tatt på festklærne sine og skal ta flotte bilder i vårens blomstring. Amerikanerne kjøper seg japanske klær og klakker rundt i sandaler. De amerikanerne er så kleine. Men de skjønner det ikke selv, dessverre.
Her er det noe greier med donere en mynt, riste på bøssa og trekke en spådom ut av en skuff.
Selv om vi ikke har pynta oss, må vi også bli avfotografert.
Mye rallemikk, men vi blir jo fristet
Solan angrer bittert på at han ikke kjøpte seg alle disse kattene
Mange eksotiske kaker, og mye interessant emballasje
Still dere opp, jenter. Smiiil!
Denne er vel universell.
Nok templer og røkelse, nå går vi videre, og vi skal til Tokyo Tower. Men på veien støtte vi på en fet lekeplass. Ikke som i Norge. Og alltid søte figurer.
Det var skilt med en rekke forbud på lekeplassen. Men Solan tok sjansen. Ikke hoppe, ikke løpe, ikke hette, ikke åpen jakke, ikke lek i fuktig vær osv. Det er orden på alt i Japan, også barna.
Vi går videre, og nå kan dere se hva som er målet! Opp i det tårnet skal vi!
Vi er sultne. Alltid spennende å sjekke menyen. Men vi skjønner ikke mye av matrettene her..
Dere ser kanskje at dette kan være høyt, men dere ANER ikke hvor høyt det er!
Obligatorisk bilde
Nå har vi tatt heis, stått i kø, gått ut av heis og blitt bukka til i kor av veldig mange japanere som jobber i Tokyo Skytree. Det er ikke for lite folk på jobb i Japan. Det er berusende å se ut over hele byen. Vi kunne faktisk se Fujifjellet i det fjerne! Og nede på gata, små lopper av folk som loppet rundt.
Solan er bekymret. Her har han krabbet bort til vinduet. "Hvordan vet vi at dette tårnet ikke velter?" Det vet vi ikke for sikkert, Solli, men vi må bare anta at det ble gjort en greit solid jobb da det ble bygd.
Nytt spisested, ny meny. Hmmm. Kirby med salat og pølse i munnen?
Mens vi var i tårnet, ble det mørkt.
Det beste med Tokyo er at det er stasjoner med stempler overalt! Vi har fått stempelbøker av tante Karius, og leter konstant etter nye fete stempler alle steder vi går. I Skytree hadde vi flaks, opptil flere stempelstasjoner!
Som vanlig noe mystisk reklame. Jeg kaster meg på!
Nå er vi utslitt. Hver dag var det to utslitte gutter på banen hjem. Vi beundrer dagens stempelfangst!
Solli sovna på metroen. Det er over leggetid. Men nå er det hjem til Mejiro og tante Karius sin fransk-japanske kveldsmiddag!
Koselige buler hele veien hjem
