17.mai! Alle hjerter gleder seg. Det var vårt andre år som konnerudborgere på 17.mai, og vi har da lært noe fra i fjor! For eksempel: kjør tidlig ned til byen. TIDLIG! for å unngå kø. Så i år slapp vi å løpe for å plassere unger inn i toget som allerede hadde startet ferden, og vi var ute i god tid. Alt for god tid. Oppmøte for skolene var 45 minutter før toget skulle gå! Dere kan jo tenke dere. Det var fint vær og siden mamma og pappa ville unngå at jeg måtte tisse i toget, så fikk jeg ikke drikke.. Gjett når Hallermoen skole skulle gå i toget? Nest sist. Så jeg sto vel der med klassen min i 1 time og 45 minutter før vi kunne starte ferden. Dette kvalifiserer til å skrive i Drammens Tidene om, men siden vi ikke er så kranglevorne, så tar vi heller med oss erfaringen til neste år og leverer unger til toget 5 min før de faktsik skal gå. Dette er et slags hemmelig triks som jeg godt kan dele med dere. La oss si en erfaring vi har gjort oss. Når man går nesten sist i toget, så kan det bli litt sånn lugging og slentring og venting siden det der paradeorkesteret skal trikse og mikse så innmari. Onkel Lavrans som går aller først må få opp farta litt til neste år, men vi har hørt rykter om at han har fått på pukkelen siden han faktisk går for fort!!! Det er ikke til å tro. Uansett, hele seansen inkludert venting tok 3 timer. Er det dette som er 17.mai for barneskoleelever? Vi synes det er merkelig at debatten har uteblitt i avisen. Det er utrolig lenge for små føtter å stå og gå. Når vi kom i mål var det hulking og desperasjon, hvor er det mat? IS? Vann?!? Rart ikke flere omkommer i 17.mai-tog egentlig.
Her er toget i gang! Solan og Lilja går aller først sammen med 17.mai-komiteens leder, onkel Lavrans. Nicoline er også med i første pulje bak oss. Vi tenker ikke så mye over hvorfor vår familie går først i toget, det bare er sånn.
En time senere, MINST, kommer 1C på Hallermoen skole! Stemningen er ganske god! Ingen her som viser tegn til at de har ventet i to timer allerede.
Men for den som går aller først i toget blir det lenge å vente på en benk i byparken mens man venter på siste pulje som av uklare grunner har stått fast på bybrya i leeenge sånn i tillegg til at de er sist i toget også.
Nå døøør vi av sult og tørke! Da jeg ble henta ut av toget var det første jeg sa: JEG MÅ HA NOE Å DRIKKE!!! Men ingen hadde noe. Derfor er vi desperate her på vei mot Centralen, men mamma tvinger oss til å stille opp på bilde først.
Endelig! Her møtte vi også noen venner og jeg så på Fleksnes for første gang, på storskjerm. Veldig morsomt! LOLa meg i hjæææl!
Pappa har pynta seg!
Nå skal vi gå til farmorhuset.
Der vanket det pølser, is og pavlova, og som alltid må vi ut i epletreet på en fotoseanse!
Røvere i epletreet anno 2016. Det blir alltid tatt ca 50 bilder, og de aller beste får komme på bloggen. Dette er med andre ord et av de bedre bildene.
Og dette.
Som nye Konnerudborgere måtte vi på 17.maifeiring på skolen. Mamma gir opplegget terningkast 2. Kjedelig mat. Man får liste på forhånd med hva man skal bake. Langpanne sjokoladekake, krydderkake, gjærbakst eller eplekake. Det er et slags diktatur der man absolutt ikke får ta med sine deilige spesialiteter, her skal det tygges toro-masse til man brekker seg. I tillegg serveres det kjøttpølse med gris. Hva ER det med norsk institusjons-17.mai?
I skolegården er det de faste lekene og bodene. Her står noen utslitte foreldre som har blitt plassert i hver sin bod, og det er mulighet til å kaste ball på blikkboks, potetløp, så er det no lykkehjul og sekkeløp. Ingen pynt, ikke no info og skilt. Den eneste høygravide mammaen på hele skolen ble satt til å plukke opp bokser og baller i denne boden her. Sikkert gøy for henne!
Her løpes det med potet. Ekte norsk kultur!
Solan er sliten og møkkete. Jeg møtte noen kjente og dumpa Solan.
Solan er klar for å avslutte 17.mai.
Endelig hjemme! Solan har skiftet slangeskinn, på en måte.
