Jeg har allerede levd utenfor livmora i et og et halvt år! Det er både lenge og ikke så lenge på én gang. Og tenk, for to og et halvt år siden var jeg ikke en idé en gang, kanskje bare en vag tanke. Men nå er jeg her! Den vage tanken har materialisert seg i meg, og jeg er veldig glad for at mamma og pappa fant meg opp.
Men jeg er ikke så glad i hjørnetenner og ørebetennelser. Jeg har hatt to litt mindre trivlige uker på grunn av disse uforståelige plagene, men nå er jeg i slaget igen, og jeg sover hele natta uten å hyle. Vel, hender jeg roper med tynn liten stemme klokka 04:30, ikke alltid så lett å vite om det er morgen. Men da sovner jeg gjerne igjen etter at en av mine foreldre informerer meg om at det er for tidlig.
Det er litt av hvert man kan finne på når man er syk. Jeg liker å telle dyra mine, men nå må dere ikke bli redd for at jeg er Noa fra en eller annen røverhistorie fra bibelen, det er bare meg, Villum.
Man kan gjemme seg. Det er moro. Jeg blir usynlig når jeg gjemmer bort ansiktet mitt.
Her har vi ikke skjønt at jeg har ørebetennelse enda, så vi er på lekeplassen mens snøen laver ned. Det kan bli litt problematisk med all den snøen, men jeg kan ikke huske andre tilstander og synes det går greit. Bare jeg får sklidd.
Hvis det snør for mye kan man gå i dekning her inne.
Det er ganske gøy å huske, særlig hvis mamma tar meg på magen og roper MAGEDULL!
Til tross for ørebetennelser hadde jeg en grei middag på Løkka en lørdag, men den natta sprakk trommehinna mi. Kanskje det blei for mange drinx på meg? Jeg sugde så hardt på sugerøret at trommehinna blei overbelasta.
En drink som ikke er noe god er den ekle medisinen de prøvde å få i meg. Krekslige saker. Æææææsj, sa jeg. Ikke bare én gang. Det gjaldt å lure det i meg. Et triks var å tørke meg ut sånn at jeg blei desperat etter drikke, da bare måtte jeg drikke den. Den blei også blanda med mye annen guffe. Av og til var det hardt mot hardt, sprøyta rett ned i halsen. Det skal dere vite, det er ikke alltid mamma og pappa er så snille. De bare prøver å fremstille seg som veldig ålræite foreldre på denne bloggen, men om dere ringer meg kan jeg fortelle både en og to ting som vil ryste dere. Blant annet det der med medusinen.
Det er kjempegøy å løpe! Jeg teller til tre, og så løper jeg fortere enn lynet. Ekstra gøy å løpe med ting over hodet, av og til blir det helt mørkt og jeg løper rett på ting. Au!
En annen ting man kan gjøre når man er syk er å se på Elila og spise bapp. Jeg har vært sjøl på Mix-kiosken og handla denne filmen her. Prøvde å tuske med meg noen kjærligheter på pinne også, men det hadde jeg ikke råd til sa mamma.
Jeg har vært hos farmor og spilt på pianoet hennes. Hvis man bruker et rytmeinstrument til å slå på tangentene med, blir det veldig fin lyd. Helt unik klang.
Jeg tripper rundt i snøen som en liten elegant mus. Tripp tripp tripp! tenk så deilig det skal bli når dette smelter! Jeg liker å legge meg på magen for å sleike på snøen. Hjelper den med å tine.
Nå er det tog og fly som er det håtte. Jeg liker veldig godt å kjøre tog, men jeg vil gjerne gå av på hver eneste stasjon. Ja-ah! sier jeg når toget stopper, og jeg prøver å gå mot utgangen. Hvis jeg ikke får gå av kan jeg bli ganske sint. Men så kjører toget, og da blir det spennende igjen.
Andre ting jeg driver med for tida:
- snyter meg og kaster papiret i do
- river av tørk på dorullen og putter i do
- river ut hele dorullen, deler den i småbiter og putter i do
- går til dodøra og sier tiss når jeg skal bæsje
- sier gjis om jeg har et uhell og tisser på gulvet
- speider i lufta etter pippiper og fly
- setter sammen to ord (det har jeg gjort i over en måned nå). Jeg sier for eksempel Hei Benjamin, se bij, vov vov borte eller hadet pappa!
- jeg svarer på enkle spørsmål som hva jeg vil spise, om jeg skal på potta, er tørst, har vondt
- Jeg har prompehumor! Promp er moro! Jeg løfter opp kjolen til Grete og lager høy prompelyd, bamsen min promper så han hopper, mummitrollet som bøyer seg fram på mummikoppen promper, og mange av dyra i ei bok jeg har både promper og bæsjer. Jeg promper stadig sjøl også, og pappa promper når han tror mamma ikke hører ham. Men mamma promper aldri.
- Jeg har blitt veldig knytta til Bams. Han må være med overalt. Jeg må holde rundt ham om natta og av og til nekter jeg å gå ut uten ham.
Nå er jeg tilbake i barnehagen igjen, og det er det beste jeg vet. Jeg koser meg sier de i barnehagen, og så har de savna at det er noen som roper JEEEEE! og klapper hardt etter hver eneste sang vi synger når vi har samlingsstund.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar