Men la oss starte på begynnelsen.
Først må vi til Warsawa for å bytte fly. Solis får utdelt fargeleggingsutstyr, men ikke jeg. Man slutter visstnok å tegne når man er 9 år, og det ser ut som om flyvertene i Polish airlines hadde fått nyss om dette. Solan har med en bamse han ikke er så redd for denne gangen etter at tøysneglen Scooter ble glemt igjen på Berkåk veikro i fjor påske. Den fant veien hjem i posten, men Solan har likevel store traumer. Dette blir arr i sjela som må tas frem i terapirommet når Solan blir voksen.
Vi gir Polish Airlines terningkast 6 i multimedia-tilbud! Hundrevis av filmer og serier, lett å manøvrere og bra bilde. Vi har testa en del ulike skjermer i fly oppigjennom, og noen ganger blir det lavt terningkast. Men denne gangen var det drøssevis med gøyale filmer for barn! Her kjører vi forøvrig over Sibir. Det er litt motiverende å se at flyet går fremover, men det er ikke så motiverende når vi ser hvor lang tid det tar å kjøre rundt halve jordkloden. Er vi fremme snart?
Nei, vi er ikke fremme snart. Og vi er slitne. Selv når lyset skrus av og setene senkes bakover sovner vi ikke. Men vi hulker og griner, for vi er døgnville og helt svarte i øynene. I Norge nå er det natta. Men her sitter vi i en blikkboks og kjører mot tiden, og det forkludrer systemet i kroppene våre. Mamma får nok, pappa må overta plassen i midten. Jeg prøver å sove på gulvet. I fanget på pappa. Med beina opp, men beina ned. En time før lyset blir skrudd på og frokost serveres, sovner Solan. Og jeg dupper litt innimellom. Det verker i rævva, i beina og i ryggen og ingen fikk egentlig sove. Men nå er vi over Kina, vi nærmer oss Japan, det er morgen lokal tid og en ny dag! Bare å glemme søvn, tiden er ute. Den som ikke har sovet nå, får stå.
Sååå glad er man når man har reist i 17 timer og endelig har landet på japansk jord og fått testa toalettene med rumpespyler, musikk, oppvarmet setering og føner!
Etter et par tre bytter med tog og bane, kom vi oss til Mejiro der Brevickane bor! Tante Karius møtte oss på stasjonen i sol og +20 grader og tok oss med til herberget der det ventet te, rundstykker og hvile for slitne reisende. Nå gjelder det å omstille seg raskt så man ikke blir fanget i jetlagens onde sirkel! Om å gjøre å ikke sovne tidlig på kvelden. Eller sovne på dagen. Her er det formiddag. Gjett hva vi gjorde etter lunsj? Vi sovnet. Alle utenom meg! Jeg og tante Karius hadde det riktig så hyggelig med litt skravlings og Mariokart.
Maja og Viktor er på skole, Alex på jobb og Karius har hjemmekontor i dag og passer på at vi kommer oss på beina. Nå har vi hvilt litt, så da er det på tide å ta en lokal utforskningstur i Tokyo!
Det er små parker og lekeplasser her og der. Typisk japansk look.
Og strømmen må være lett å fikse etter jordskjelv, så den må henge i lufta.
Spennende med en ny verden! Alt er litt annerledes enn vi er vant til. Men barn tilpasser seg lett. Snart er vi vant til det meste her.
Vi er veldig opptatt av den lokale valgkampen. De kjører rundt i biler med høyttallere og roper høflig ut valgprogrammene. Av og til sitter politikerene inni bilen og smiler og vinker. De som skal stemmes på står ikke og roper meningene sine selv som i Norge, det gjør alle fotsoldatene deres. De kan også stå utenfor butikker og t-bane og vinke med fine hansker mens partifellene roper i megafon ved siden av.
Vi ler litt av alle bildene. Noen knytter liksom neven, SÅ bestemte er de! Vi tipper dette er broderpartiet til onkel Lavrans. Tokyos FrP. Nei til bomring i Tokyo og gratis sigg og vodka til alle! Ingen skatter og avgifter, og harryfly til billige feriedestinasjoner for alle som er trygda. Nei til kultur, ja til alt som er skadelig for miljøet, kulturen og verden! For livet er NÅ, og jeg driter i morgendagen!
(beklager, nå ble jeg litt ivrig her)
Rundt om i gatene i Mejiro er det masse boliger tett i tett, og alle pynter så fint med blomster og trær i potter. Her er det ikke mye sjusk og ugress!
Tett i tett, men husene er lave og har gjerne noen centimeter mellom seg.
Det er gøy å se på manga, for det er så mye rare omslag som vi ikke skjønner noe av. Men her er en med vestlig tittel. Banana fish? Pappa lurer på hva den handler om..
Vi fyker rundt. Mamma er litt stressa over noen av illustrasjonene på en del av disse bøkene, for de egner seg ikke veeeldig for barn. Men det legger vi ikke merke til. Tilsynelatende.
Nei, på tide med middag. Hos franskmennene diskes det opp til middag rundt kl 22, så her er det bare for nordmenn å venne seg til franske vaner i Japan. Vi kjøper med sushi i dag, her er det mye moro som vi ikke har på Fuji sushi i Drammen!
Sushi til 8 personer, takk!
Mens Karius danderer sushi på små og store tallerkner, tar vi oss et bad! Det er badesalt i alle regnbuens farger og man kan skru på varm damp fra taket.
Middagen er servert! Dette er det beste vi vet. Nam nam nam nam.
Her kan dere se noen freske varianter som ikke finnes i Drammen! Men ellers smaker det ganske likt, altså. Norsk sushi er ikke så verst.
Da er vi på plass i Japan, folkens! I neste kapittel i reisen til den store verden, skal vi på nye eventyr. Følg med!
