
Jeg har fått omgangssyke. Det er ikke godt. Jeg er så slapp som jeg aldri har vært før, ligger bare og sover eller stirrer ut i lufta. Den lille magen min er helt tom og jeg har kasta opp overalt: i butikken (det var første gang), utenfor butikken, i stua, i sofaen, i senga mi, i senga til mamma og pappa og på diverse gulv her og der. Mamma og pappa har vaska og vaska og vaska. Vaskemaskinen i vaskekjelleren har heldigvis vært ledig, og vi har til og med vaska Bas, bamsen min. Han var litt bustete og elektrisk da han kom ut av tørketrommelen.
Jeg anbefaler ikke å kaste opp til noen, det er grusomt. Jeg har fått feber også. Men det kommer heldigvis bare ut i den ene enden, ikke den andre. Der er det stengt.
Litt dumt at mamma drar til Italia i morgen og blir borte i fire dager, vi får håpe hun står ´an av. Og hvis pappa blir syk må dere love meg å sende noen hjelpere til ham, dere vet jo at når menn blir syke får de i tillegg mannesyka. Det er en veldig alvorlig sykdom, og selv om man kan tro den ender med døden gjør den som oftest ikke det.
Dette var en "trassi" historie Villum, "Beste" i Brussel tenker på deg!
SvarSlett