Ny badesnutt

Her en en ny film av meg som bader. Jeg har posta en badevideo på bloggen min tidligere, da var jeg nyfødt og kunne nesten ingen triks. Nå trikser jeg fælt, og mitt favorittriks i badebalja er å sykle med beina sånn at det spruter vann ut over hele badet.

God helg!

Store fremskritt for en liten tass

Hei alle mine tilhengere! Nå har jeg store nyheter å fortelle!

Når man er 6 måneder skjer det mye kan jeg fortelle dere. Nå har jeg blitt to uker eldre siden sist jeg blogga, og store ting har skjedd. En oppsummering:

Jeg har fått ei tann! Den kom i stillhet og er veldig fin. Jeg har fått rosa og gul tannbørste og Postmann Pat tannkrem. Jeg vet ikke hvem Postmann Pat er, men jeg tror det må være en viktig tannlege.


Jeg kan sitte alene og leke. Det hender jeg velter, men jeg kan leke liggende også, jeg.

Jeg setter meg i krabbeposisjon og vipper frem og tilbake, men jeg kommer meg ikke mye fremover. Nå har jeg finni ut at man kan krabbe med knærne, men ikke med armene, derfor bikker jeg fremover og lander på nesa. Det bryr jeg meg stort sett ikke om.

Jeg sier "mamma"! Jeg pleier å si mamma til ganske mye, og om jeg blir ulykkelig hos pappa strekker jeg armene ut mot mamma og uler "maaaamaaaamaaaa"! Det pleier å hjelpe. Da får jeg ofte melk. Jeg sier "baba" og "wawa" også. Men det er mest stas å si "mama". Jeg har lovt pappa å si "papapapa" veldig mye senere, men ikke akkurat nå.

Jeg kan også melde om at jeg sover hele natta, ca 11 timer i strekk uten at mamma ammer meg! Er jeg ikke flink? Det har gått sånn gradvis. Hvis jeg våkner hjelper det at noen stryker meg på hodet eller holder meg på hendene mine, så sovner jeg igjen uten å ule etter mat. Dette er store fremskritt for en liten tass som meg, og jeg tror mamma er ganske lykkelig over at nattamminga er over. Det var no snakk om hard nattavvenning og skrikekur på trappene, så da slutta jeg av meg selv. Jeg orker ikke skrike så mye på natta, det har jeg aldri gjort.


Her skal jeg ta meg en daglur, da er uglevennen min god å ha. Jeg ligger på ulla til en villsau, det er deilig og mykt.

Vi lever det gode liv om dagen, vi er litt på café, men mest tar vi med oss kaffi fra cafeene og går lange turer. Våren har kommet til Tøyen, og snart kommer det masse grønt, men først blir det hvite grått og brunt. Jeg vet ingenting om det der, men jeg tror jeg liker grønt bedre enn hvitt og brunt, så jeg gleder meg.


Her jeg på café sammen med kompisen min Vilmer. Han er fpreløpig ikke så veldig spennende, jeg får ikke no særlig kontakt med ham. Jeg drar han litt i beinet eller masserer han litt i ansiktet, men det hjelper ikke stort. Jeg får ta tiden til hjelp, han lærer seg vel snart noen triks han også?


Siden Vilmer nesten bare sover leker jeg heller med pappa. Pappa er best!


Dette bildet er tatt i dag. Jeg låner lua til pappa, den passa meg ikke i dag heller. Vi er på geologisk museum, men der var det kjedelig. Jeg sovna på ryggen til mamma, det var jo bare fullt av stein og fossiler der inne, jo!

Nå er jeg et halvt år gammel!

Spedbarnsperioden er definitivt over, noe mamma og pappa synes er både litt vemodig og litt deilig. De sier de savner at jeg lå og koste meg og sov på brystet til pappa, og at jeg lå rolig i kurven min og hørte på klassisk musikk mens jeg kikka ut av vinduet. Nå er jeg høyt og lavt, jeg kan til og med forflytte meg rundt på egenhånd! Men jeg er visst mye morsommere å være sammen med nå.

Tenk, nå er det et halvt år siden mamma og pappa kjørte til Asker og Bærum sykehus i nattens mulm og mørke. Mamma pusta som en hval, og duppa av et par sekunder mellom hver ri. Det var så vidt de klarte å gå inn på sykehuset, mamma hadde jo rier hele tiden, de kom seg neste ikke fremover. Det var ikke så rart, for jeg var på god vei ut! Det var bare å presse litt, så kom jeg, liten og blåhvit og litt furten. Det var litt kaldt og lyst, men det har jeg vent meg til nå, selv om jeg har bodd lengere inni livmora enn utenfor.


Her furter jeg litt, jeg har akkurat kommet meg ut av livmora og har blitt kobla av morkaka. Mamma trodde hun måtte ligge i badekar og ha rier i 14 timer til, men der tok hun feil! Amatør. Mamma og pappa er glade det er over, og mamma er så rusa på adrenalin at hun forteller rare historier til jordmora. De lot alle sakene sine ligge igjen i bilen utenom ei skinnveske med bøker, aviser og strikketøy. Det fikk de ikke bruk for under fødselen, for å i det sånn.


Se, så liten jeg var! Kan dere se at det er meg? Jeg har forandra meg litt siden den gang. Det er jo et helt liv siden!

I min sjette måned har det skjedd mye. Jeg kravler rundt som en liten orm, og jeg har små klør som snapper alt jeg kommer over og skraper villt på alle overflater jeg finner.


Her prøver jeg å snappe mammas kamera.


På soverommet til mamma og pappa svever det to katter i en luftballong. Den vil jeg fange!

Jeg liker å ligge på gulvet og åle meg rundt. Det er ikke alltid lekene mine er det som er mest interessant å få tak i. Jeg er mer opptatt av ledninger og andre forbudte ting.


Her er jeg på biblioteket i Drammen. Jeg er foreløpig mest opptatt av å knøvle sidene i bøkene, så jeg ble forvist til gulvet. Helt ok for meg, men er det noen ledninger her?


Jeg liker å ligge på badegulvet, der er det mange spennende ting å skrape på. Skittentøyskurven har en meget spennende lyd, for å ikke snakke om badebalja mi som jeg kan hamre på!

Jeg skravler fælt. Dette kan jeg si: "ga-ga-ga-ga", "Ba!" og "eiii" går igjen. Av og til sier jeg apap og mama, det er helt sant! Mamma mener det er bevisst. Pappa mener mamma hører det hun vil høre. Jeg får jobbe litt med lydene, så kansje pappa også forstår hva jeg sier snart. Jeg kan lage ganske mange andre lyder også, noen ganger våkner jeg på natta og øver meg på alle disse lydene, og så sovner jeg igjen.


Her ligger jeg og roper og hoier for harde livet.


Det er lov å synes synd på meg her. Mamma og pappa prøver å arrangere en fotoseanse, men jeg har en dårlig hårdag og vil ikke samarbeide. Hva er det de prøver å få meg til å gjøre? Drage på 70-tallet, nei jeg nekter!


Her er jeg på Blindern og leker med Tobias på et biljardbord.

Når vi er ute sitter jeg som oftest i en MeiTai på ryggen til mamma eller pappa, men nå har vi bygd om vogna mi, så den er ganske ok å sitte i den også. Nå kan jeg sitte oppreist å se på alt det spennede vi kjører forbi. Jeg liker biler og andre mennesker ganske godt. Hvis vi triller gjennom en snødekt park klager jeg. Det er så kjedelig!


Her er jeg og mamma på en eller annen café på Grünerløkka. Jeg er litt slitsom på café for tida, jeg vil jo bare orme. Så vi er ikke på café så ofte lenger, kanskje bare 5 dager i uka.

Nå spiser jeg litt grøt før jeg legger meg, og de siste tre dagene har jeg fått litt most frukt til lønsj! Jeg jubler når jeg ser den bittelille skåla mi med skje oppi, da veit jeg det kommer no´ godt! Når jeg spiser sier jeg "MMmMMMMmmm". Jeg får melk til hvert måltid også, da. Vi har ikke tenkt til å trappe ned på amminga enda, mamma sier at jeg skal få morsmelk lenge, sånn at jeg blir en sunn og frisk liten tass! Mammas melk er det beste jeg vet! Bedre enn kokt pære!

Jeg sover lengere økter om natta, det er nok fordi den bittelille magesekken min skal fordøye den nye maten de heller i meg. Spesielt mamma er glad, nå slipper hun å amme til alle døgnets tider, men hun står opp og sjekker at jeg puster selv om jeg ikke roper etter mat. Jeg sover på eget rom i sprinkelseng og ligger på et svart saueskinn, og jeg sover stort sett klokka 19. Premieunge!

Det var siste nytt fra meg! Nå er det nesten vår i Oslo, jeg gleder meg til jeg kan ha på litt mindre klær, og jeg gleder meg spesielt til vi kan dra i alle parkene her! Jeg har hørt at det finnes noe som heter gress. Det høres spennende ut. Jeg skal sutte på gresset og klore på det.

En fin helg

I helga har jeg gjort mye spennende! Jeg har vært på Zoologisk Museum med mamma og noen venner. Det kunne jeg like. Jeg hang på ryggen til mamma og titta rundt på alle de utstoppa dyrene. Det var mange raser jeg aldri har sett på Tøyen før, og de sto helt stille. Det var kanskje mest spennende med alle menneskene som var der, de måtte jeg glane litt på.
Her kikker vi på fisker. Det var blant annet en sverdfisk der som hadde lengere nese enn både mamma og pappa til sammen.


Her Har vi Bison-Lars, vakre Villum og skogens konge. Men hvor er kroppene deres? Det der tør jeg ikke tenke så mye over.


I første etasje var det en Darwin-utstilling. Det handla om noe med evolusjon og stamfedre, men jeg skjønte ikke det der. Jeg er bare en baby, jeg får nok av tid senere i livet til å bryne meg på livets store gåter.


Her jobber jeg hardt for å få fanga meg noen krabber! Det var et sånt spill der det var om å gjøre å tråkke på så mange krabber som mulig for å overleve. Jeg klarte å tråkke på én, og ville ikke overlevd i følge spillets regler, men ser dere den frekke jenta til venstre, hun snappa 17 krabber fra meg!


Etterpå dro vi på den koselige café Fjellhagen midt i Botanisk hage. Der var det breie benker jeg kunne rulle meg rundt på! Iris synger julesanger for meg, og det gjør meg lykkelig. Jeg digger Iris!


Jeg er ei lita loppe som ikke klarer å sitte stille, og av og til henger jeg opp ned. Det er den gale mamma´n min som snur meg. Jeg skjønner ingenting, men jeg liker det ganske godt.


Innimellom må jeg sove litt. Mens jeg sover ser Iris sitt snitt til å bli bestevenn med jenta på bordet ved siden av oss, og jeg er glemt.


Dagen etter er jeg, mamma og pappa på stamcafeen vår Torgerstuen og spiser. Jeg har med meg boka mi som jeg leser iherdig i. Aftenposten er ikke noe for meg. Ser dere at jeg sitter i en sånn barnestol alene, eller?


Helga ble avslutta hos tante Linn og onkel Christoffer. De har kjempefint gulv som jeg kan åle meg rundt på. Jeg måtte rygge inn under TV-bordet og smake litt på det, det smakte støv og furu. Nå har jeg lært meg det.