Regner med dere lurer veldig på hva vi driver med for tiden. Det er mørkt når vi drar i barnehagen og mørkt når vi drar hjem. "Det er natta" konstanterer Solan gang på gang. Det er ikke alltid så lett å vekke oss heller, men det har blitt lettere nå som det er julekalendere som venter. Vi har hatt både lanternefest, julemarked og adventshage i barnehagen vår, og i morgen er det Lucia. Solan gleder seg. Ja, jeg også da.
Her er noen fine lanterner
En gang i måneden får jeg migrene, men nå har jeg fått medisiner sånn at jeg sovner. Tidligere våkna jeg hele tiden og skreik, det er så vondt bak panna at jeg noen ganger må kaste opp. Dere vet jo hvor gøy det er med oppkast? Jeg vet ikke hva som er gøyest av oppkast i senga eller oppkast i sofaen. Her om dagen kasta Solan opp ned hele trappa, men det blei med det. Det holdt syntes Solis.
Vi har vært på fakkeltog og julegrantenning i Osbakken, dit kommer det en skikkelig kul nisse som har med både kona si, to nissejenter og tre ponnyer! De er så kule.
Jeg og Solis venter spent på godtepose. Til Solan sa nissen "du er alltid snill, du!", men der må jeg nesten arrestere nissen litt! Mamma sier at nissen følger med og har hjelpere overalt. Men han følger nok ikke med HELE tiden, for Solan er nemlig ikke alltid snill. Av og til klyper han meg, og av og til rapper han lekene mine og beiner av sted for å gjemme seg! Det er når han kjeder seg fordi jeg leker med stor gutt-leker. Solan mener selv han er veldig stor gutt. Her om dagen var jeg på turn, da sa Solan: "jej vil ÅTTÅ på tujn, det ej ujettfejdig!" Men det er for store barn, sa mamma. "Jeg ej jo toj gutt!" sier Solan med tårer i øynene. Ja, Solan har blitt stor gutt, og han har blitt så flink til å prate og er veldig veldig søt, og ganske rampete. Hvis han skal sjikanere noen sier han "du er liten" eller "du er baby og tisser i bleia".
Men her er den største gutten, og han er så stor at han er på shopping i Oslo alene med mamma. Vi var en tur i Oslo i går mens Solan var i barnehagen, og da måtte vi som vanlig oppom slottet til Kong Harald. Vaktene var der. De er litt skumle. Hun dama som var sjef hadde et sverd som hun til slutt putta i slira si og så marsjerte hun inn sist etter de andre. Kongen hadde pynta treet på balkongen sin, og jeg tror han ønsker seg en baby til jul. En baby fra dronningen.
Lykken er en bolle varm kakao på Aker Brygge!
Jeg har handla meg nytt pannebånd og brukt 10 minutter i prøverommet på å få det på riktig. Føler meg ganske tøff. Nå kjører vi trikk på jakt etter den perfekte julegaven til Solan. Vi var innom 4 lekebutikker før jeg endelig fant det jeg hadde planlagt, men jeg sier aldri hva det er! Mamma kan avsløre at det nok finnes både på buskis og gulskævven, men det er opplevelsen og turen som var viktig. Vi havna midt i fredsprisen og måtte snike oss gjennom politi med maskingevær og hundretusner av skolebarn for å komme oss til kaffebrenneriet. Det var konsert på Aker brygge og både Donkeyboy og Malala skulle komme. Mamma lurte på om vi ikke skulle bli og se på Malala! Nei, kan vi gå på riktige leker, sa jeg. Ok, da gikk vi dit.
Ny cafépause på Løkka.
Den 1. desember flytta husnissen inn, og han heter Hagbart! Han finner på noe rart hver natt når vi sover. Her har han tent eple-lysene våre som sto og brant da vi gikk ned en morgen!
Dette må jeg dokumetere.
En natt hadde han funnet kameraet mitt og tatt selfies!
Og en natt hadde han rota i legobyen min og bygd et nissehus til legonissen!
Her er kalenderne våre! Hver morgen er vi sååå spent! Mest jeg, da. Jeg håper veldig på at jeg får Dart Rejder eller Luk Skaiwåker snart. Jeg har aldri sett på Star Wars og er litt usikker på plottet, men det er veldig spennende fordet. Jeg kan greie ut i det vide og det brede om hvordan vi fikk tak i denne kalenderen, for det ble nesten krise her en kveld da det var utsolgt på hele Gulskogen, men det ordna seg. Så den historien kan jeg spare til julebordet.
Julestjerna er hengt opp i vinduet på rommet vårt, og den er sååå koselig!
Her er vevteppet mitt, forresten! Når man blir 5 år får man vev i barnehagen. Å veve er å leve. Jeg er så stolt av denne og har forklart nøye alle fargevalgene jeg har tatt underveis.
Tid for pepperkakebaking! Jeg driver og trykker ut en hel barnehage.
Her er to ivrige bakermestere
Som kjevler og trykker ut figurer med armene i kryss.
Dette er i morges da mamma leverte oss, ofte vinker vi i vinduet og sender luftkyss til hverandre. Av og til gjør mamma og pappa litt stønts og er ekstra gale, later som om de snubler og danser hip hop og sånt. Det kan se litt rart ut for de som går forbi og ikke ser at det er små skikkelser i vinduet som underholdes, men det får gå.
