Solisen vår har blitt så stor! Han sitter alene og ordner med ting og tang. Han liker best kurver og kofferter med alskensk småskrot. Denne kofferten husa innholdet i settekassa mi! Solan krafsa med de små klissete varme hendene sine på alle tingene mens jeg var i barnehagen. Men nå er det i settekassa.
Får dere ikke lyst til å snuse og kose i det dunete lyse håret hans? Vi gjør det hele tiden.
Her er vi hos Vebjørn og Torvald. Ny skrotekasse. Mumle mumle.
Dette er i bursdagen til kompisen vår Torvald. Han fikk et tonn med plastmat. Men han fikk mye annet fint, da. Et tog jeg ble misunnelig på, og et kassaapparat. Jeg har valgt klær sjøl. Jeg digger denne 80-tallsbuksa fra loppis. Den drar jeg godt oppi rompa, og så må jeg ha på bukseseler. Jeg kombinerer gjerne med Cars-genser og egenprodusert smykke. Da føler jeg meg fin.
Solan pleier å sitte i hjørnet på sofaen og ordne med ting. Der følger han med på alt vi driver med, og han roper og smiler til oss innimellom alt det viktige han har å gjøre.
Solan kan rygge, han dytter seg bakover og gjør u-svinger og piruetter. Han har blitt ganske flink til å åle seg rundt, men han fjerner seg av og til mer og mer fra det han vil ha tak i. Nå er han 6,5 måned. Jeg krabba, satte meg opp selv og reiste meg på dagen da jeg var 7. Du tar ikke meg igjen, Solan!
Solan bryr seg ikke. Han er ganske lykkelig. En sjarmerende og glad liten fis.
En av Solans favorittleker er denne trakta!
Når Solan har henta meg i barnehagen må vi på rommet og leke. Solan digger å sitte på vatteppet og følge med på hva jeg leker. Jeg leker med biler og duplo som oftest. Jeg deler ut biler og figurer til Solan, og kanskje han får utdelt en rolle. For eksempel er jeg politimann og Solan politidame. Eller Solan kan få være brannmann mens jeg er politi. Jeg er også noe som heter politiridder. Hvis Solan tar en av de kuleste duplofigurene bytter jeg den i en annen. Da sier jeg med lys og mild stemme
"se her Solan, kan jeg få den brannmannen, så kan du få bestemora". Det er alltid greit for Solan å bytte.
Solan er så glad i meg. Han kikker etter meg hele tiden og ler av alt jeg gjør. Han ler hvis jeg er en løve og brøler, det gjør ikke mamma. Mamma sier surt at jeg ikke må rope sånn inne, for hun får vondt i hodet. Hvis jeg løper naken rundt og hopper og roper NAKENFIIIIS ler Solan godt.
I går var det lanternefest i barnehagen! Det skal jeg skrive litt om i neste innlegg.
