Høstmarked

En herlig dag på høstmarked i Solhagen steinerbarnehage! God mat, boder, fiskedam, rebusløp, dyr og aktiviteter. Jeg snekret fuglekasse og Solan og Solveig vant håndlagde hester på lodd!

Høstferie, sjakkleir og Frognerparken

Det er høst, det er sol, det er fredag og siste dagen på sjakkleir! Mamma og Solan kommer for å hente meg på Skøyen og henge rundt den siste dagen, det er turnering og massevis av barn som er påmeldt. Jeg er på Skøyen skole og kjører med pappa i en liten elbil vi låner hver morgen, pappa jobber nemlig også på Skøyen. 

Fin lekeplass på Skøyen skole og Solan og mamma nyter den nydelige dagen ute! Jeg kommer løpende ut mellom partiene. Da kaster alle sjakkbarna seg rundt i lekestativene og kanskje snakker vi sjakk. Så løper vi inn igjen når det ropes til neste parti.

Premieutdeling! Jeg blir kjent med andre sjakkgærne barn fra hele Østlandet, og vi snakker om sjakk og spiller sjakk non stop. Kanskje litt fotball også. Her er jeg med blant annet Håvard og Isak som er sjakkvennene mine. Jeg har mange sjakkvenner! På hver turnering er det morsomt å se hvem som er påmeldt, og så fyker vi litt rundt i pausene. Spiller sjakk og sjåk og viser hverandre triks og stillinger. Veldig sosialt og gøy!

Det er dessverre overrepresentert av gutter, men det finnes noen jenter innimellom også. Noen av de beste barna i min klasse er jenter, men det er plass til flere for å si det sånn!

Skøyen skole ligger et steinkast fra Frognerparken, så da løper vi dit for å se på fantastisk skulptur! 

Og være sur. Er det noen pokémons i nærheten?

Denne her kom vi nesten oss ikke forbi, fordi alle turistene spurte om ikke mamma kunne ta bilde av dem med denne i bakgrunnen. 

Vi må klatre litt. Og ta på romper og pupper mens vi (Solan) roper PUPPEEEER! 

Mamma blir så flau.

Uææææh

Nå begynner vi å bli sure og vanskelige. Det ble litt lite mat, gitt. Og drikke.

Lang tid senere: fanga noen pokémons, lekt i lekeslottet, løpt litt rundt, sutra, kjefta, grini, klagd, glad igjen, pappa henta oss og så gå til lille elbil.

Men her er vi jammen på ikea! Hvordan henger dette sammen? 

1: lille elbil må lade for at vi skal komme oss helt til Kønniz.

2: middag.

Så nå her vi spist middag på ikea, tatt en runde, oppført oss litt sånn kaotisk og tjo-hei.

Kaoset ramler ut av ikea mot lille elbil og det matte ansiktet til pappa illustrerer hele stemningen.

Slitsomt med barn, folkens! Men barn KAN jo også være søte.

Sommer i Italia, del II

Sol og sommer fortsetter! 

Vi var på avskjedsfest nos en annen NATO-familie, og de hadde basseng. Jeg har hatt svømming på skolen i mange uker, men er ikke helt trygg på dypet enda. Men her kasta jeg meg bare ut, og ferdig med det. Det gikk helt supert!

Så glad og stolt ser man ut når man endelig kan kaste seg ut på dypet i bassenget og svømme alene!

Solan turte også å hoppe med armringer! Men det gikk fort over etter en uhendig hendelse, og da gikk han over til doble armringer, badering og ingen hopping. 

En jente lærte meg å dykke etter ting på bunnen av bassenget. Det er min nye hobby. Kan vi få basseng hjemme?

Ny dag og ny tropisk varme! Vi skal på et vitensenter. Kan ikke bare bade og drikke chinotto ved puulen. Man må vippe litt også.

Noe av dette er det samme som på teknisk museum i Oslo. Men der pengestøtten til museet i Oslo ble kuttet og halvparten av maskinene er ødelagte, har mafiaen pøst på med penger til dette fantastiske nye og freshe senteret! Eller er det Napoli kommune? Uansett, her var det mye lærerikt og gøy! Solan måler hjerteslagene sine.

Hvis man legger bestemor oppå her, og drar i spaken så blir hun løftet opp på sånne knotter. Det skal liksom ikke gjøre så vondt, men bestemor er ikke kjent for å ha så veldig solid kropp og ropte AUUU!

Her kan man se sædceller og eggcellers ferd og sammensmelting. Først kommer det en digital mannetiss og støter inn i dette virtuelle tverrsnittet av en vagina. Da måtte vi LOLe høyt. Så spruter tissen inn sæd, og jeg og Soli velger oss ut en sædcelle som vi mener er oss. "Der er jeg! Nei, der er jeg!" Dette er nemlig sånn livet starter, og nå vet vi at det er førstemann til eggcella. Men vi krangler om hvem av oss som er den sædcella som traff egget først. Man kan faktisk krangle om alt.. Men vi finnes jo her, så mot alle odds var vi faktisk begge to den sædcella som vant kappløpet blant millioner av fiender. Tenk om det hadde blitt en annen?!? Dette tenker faktisk Solan veldig mye på, og han blir like frynsete hver gang. Tenker på så mye, han Solan. "Tenk om huset velter? Tenk om det blir jordskjelv? Kan et fly kræsje i huset vårt? Tenk om toget detter av togskinnene?" Ting jeg aldri har ofra en tanke. Men Solan ofrer gjerne tanker på potensielle katastrofer, og yndlingsboka hans er "Naturkatastrofer" faktabok. Så han er godt orientert om alt som kan skje. Vi får håpe Solan tenker litt mindre på katastrofer fremover i livet, for det kan jo bli litt slitsomt i lengden..

Akkurat her har vi en ispause før vi venter på å gå inn i et planetarium. Solan tenker ikke på katastrofer tror vi.

Men hva har skjedd her? lurer Solan på.. Ai ai ai. Vi må være ærlige. Her har mafiaen vært og sprengt og brent ned et galleri fordi noen skyldte no svarte penger. Da blir mafiaen sure og kan finne på hva som helst for å vise at de er skikkelig sure. Dette gir næring til Solans katastrofetanker! Det var det han visste! Plutselig kan noen bare komme og kaste en brannbombe, sånn ut av det blå. 

Her leter vi etter et akvarium som ikke var åpent enda. De som jobber i selve vitensenteret vet ikke om det er åpent en gang! Man kan gå rundt i ulike bygninger. Det er bare et skuldertrekk og en grimase. De vet ikke. De bryr seg ikke. Men de jobber der. Såvidt. Det er ikke så nøye i Napoli.

Men hva gir dere meg! Vi fant et sjakkbrett. Det manglet to brikker, så Solan var løper og jeg var dronning. Så spiller vi mot pappa.

Lc4+!

Selvfølgelig satte vi pappa sjakk matt. Pappa sier han gjorde sitt beste, men skylder på at "det var veldig uoversiktelig med et så stort brett." Tror du det var noe mer oversiktlig for oss, pappa? Som i tillegg har dvergstørrelse?

Hvis man lurer på om pappa virkelig er pappaen vår, så kan man jo bruke andre metoder enn DNA-test for å finne det ut. Man kan for eksempel sammenligne hvordan vi ligger når vi sover.

Det er så stas å finne frem lekene våre når vi kommer til Italia! Denne bilbanen er populær, og den venter på oss hver gang. 

Men dere! Nå skal vi på tur. Vi skal kjøre egen båt ut til Prochida istedenfor ferge.

Noen har dekorert med nydelige malerier på havna..

Hejsann grabbar är ni klara? Bestefar har forberedt oss på at det kan være "en del sjø" på veien ut. Det er to-tre havstrømmer som møtes her, så det blir liksom ikke blikkstille sjø. Men kan det bli så ille da?

Mellom forrige bilde og dette har det skjedd et sjøslag du aldri har sett maken til. Alt av telefoner, kameraet og løsøre har blitt gjemt, og vi har alle holdt oss så godt fast som vi klarer mens både lyden av dødsangst og latter og ul har blitt fanget opp av den internasjonale romstasjonen. Reddest ble kanskje Solan som ikke syntes det var det minste gøy å hoppe med båt på digre bølger mens saltvannet fosset over oss. 

Land i sikte, Procia forut!!! 

Nå trenger vi ikke skrike og holde oss fast for livet lenger. Vi kan slappe av litt. 

Våte inn til margen.. Her ser dere tre druknede personer som prøver å riste av seg sjokket. Bestefar har vært på sjøen et par ganger før, og later som om han ikke lar seg overraske av de 3 meter høye bølgene.

Den følelsen, når man kjører inn her med båt. Magisk!

Vi må finne et sted å ankre opp! Et sted i umiddelbar nærhet til pizza eller pasta.

Så stille og rolig! Hvor er det plass til jetbåten vår? Til slutt fant vi ei lomme rett utenfor en resturant. En lokal mann kom og halte oss inn og tok seg klekkelig betalt. Det viste seg at han både hadde bodd et år i Tromsø og han lurte på om vi kjente Morten Krogvold? Det gjorde nemlig han. Vi fikk bli med til en resturant og se på bilde av Morten Krogvold sammen med flere norske kjente og halvkjente folk. 

Vi hadde med oss litt skiftetøy, og den som hadde tørre klær fikk skifte litt, mens de andre fikk gå i sine dyvåte klær.

Vi liker å henge på kaia i Procida mens vi ser etter fisker og frekke fugler.

En som ikke hadde skiftetøy var pappa. Så han gikk i bar overs inn i en souvenirbutikk og håpa på å finne seg en t-skjorte til 3 euro. Det fant han ikke, men han fant en som kosta 30 euro. Håndmalt med motiv fra Procida, nydelig med glittermaling. Mamma LOLa seg i hjæl, mens pappa snurpet munnen. Han sier det er viktig å støtte de lokale kunstnerne, og nå fikk denne t-skjortekunstneren en slags motivasjon om å fortsette sitt virke med å male på t-skjorter.

Vi har bestilt mat og venter. Det er ikke kamskjell eller blekkulf.. det er nemlig en stor kulinarisk opplevelse som venter: pizza margherita!

The hang out place.

Verdens vakreste sted!

Men nå har vi spist og spankulert litt rundt! På tide å kjøre videre. Vi vil bade!

Ciao havna i Procida! Vi har vært her noen ganger, men nå er det nok siste gang på veldig lenge.. Vi vet ikke om vi kommer tilbake. Kanskje senere i livet. Nå venter andre reisemål, vi har jo familie som bor i Tokyo for eksempel!