Nå er jeg 1 år og 8 måneder gammel!

Hallo folkens. Her er jeg. Har ikke blogga så mye i det siste, er nemlig mer opptatt av å tegne. Av og til bommer jeg og tegner på bordet, men om du prøver å snakke alvorlig med meg om det tar jeg på meg kattepusstemmen min og sier heeeei, heeeei mens jeg prøver å kose deg. Det er en god taktikk, og jeg anbefaler den gjerne.


Det har skjedd mye denne måneden, og nå må du følge nøye med og ha god tid, for det er mye jeg vil fortelle deg.


Snøen forsvant brått over natten. Det var ganske rart, jeg kunne jo ikke huske at det var noe under all snøen. Jeg måtte stå og tenke litt over dette.


Med ett ble det lettere å leke på favorittlekeplassen min.


Den lille sklia er litt kjip for en som er så stor for meg, jeg liker best større lekeapparater. Men det hender jeg stikker opp for å rope tittei gjennom hullene.


Jeg og mamma liker å kle oss ut. Men jeg er ikke så glad i å ha ting på hodet så lenge, jeg river det av og slenger veggimellom. Dette gjelder også luer. NEEEEI roper jeg. Får helt klaus av luer.


Jeg har sjekka ut Drammen uten snø også. Ganske fet plass der nede ved Ypsilon, der er det mange unger som reser rundt på de små sparkesyklene sine. Jeg løper etter dem og roper STOPP! STOPP! Men de hører ikke på meg.


Pass på så du ikke mister meg av syne, da kan det hende jeg klatrer i stiger eller er borte eller kanskje jeg har putta noe smårusk i kjeften. Æææs, sier jeg da.


Syklesykle. Jeg øvde mye på å sykle som baby, og nå får jeg endelig bruk for sykleskillsa mine. Eller, det er ikke helt sant. Jeg rekker ikke ned til pedalene. Farmor har finni frem pappas gamle sykkel, og den ordner jeg fælt med. Sykkel er det nye håtte. Og særlig motorsykler. Sykke! Sykke! roper jeg når jeg ser motorsykler eller mopeder. Buss er helt ut, men gravemaskin er veldig i vinden.


Her jeg med tulleonkelen min, Lavrans. Han drikker vann av to glass, for han er så stor i kjeften. Vi har litt forskjellig politisk ståsted jeg og onkel Lavrans, men det går greit, men kan være venner selv om man er uenige.


Forrige helg skjedde det noe rart. Jeg besøkte Beste på bursdagen hans, men så var det jeg som fikk pakke! Det var en traktor! Jeg har ønska meg traktor lenge, og jeg har hardnakket påstått at traktoren til Vebjørn er miiiiin! Men nå har jeg fått meg min egen!


Det er berusende! Det kiler i magen av lykke og traktorbrumming. Jeg elsker traktoren min!


Jeg kan sitte i lasteplanet, men jeg trenger søsken som kan kjøre meg.


Eller jeg kan kjøre mens Bas sitter på. Når jeg ikke er hos traktoren vil jeg gjerne se på bilder av den. Den er miiiin!


På fredag var det dugnad i barnehagen. Jeg bidro med kosting. Kosta hardt og mye.


Det var ganske slitsomt, så etterpå tok jeg en drikkepause.


Jeg har klipt panneluggen min igjen. Min personlige mening er at jeg blei fryktelig søt.

Denne måneden har vært begivenhetsrik, det gikk fra snø til årets første bad på én måned. Det er også den første måneden jeg ikke har fått mammamelk, det har gått sånn gradvis. Jeg har pleid å få litt på morgenen tidligere og det er mange fordeler med å amme lenge, både for meg og mamma. Men nå er det over og det passer bra for begge to.

Jeg har sett lite til mamma i det siste, og mye til pappa. Det har gått greit, men av og til lurer jeg litt på hvor denne mamman min er. Men nå er hun ferdig studert, så jeg håper hun ikke er borte like mye i fremtiden. Hun er jo tross alt favorittmammaen min.

Jeg snakker som aldri før. Den siste uka har jeg virkelig knekt snakkekoden, jeg setter sammen ord hele tiden, det kommer både nye ord og setninger hver dag. Det er veldig morsomt å kunne snakke! Men det gjenstår fortsatt en del før mamma og pappa kan forstå alt jeg sier.. Jeg blir litt oppgitt av akkurat det der, de henger litt etter.

Dette sier jeg mye:

Pappa! Datt! (jeg snubler)

Mista den! eller mista deeer! (jeg har mista noe, eller mest sannsynligvis kasta noe bak sofaen eller ut av vogna)

Jeg er veldig opptatt av at vi kjørte båt forrige helg. Det må vi snakke mye om. Vija båt! sier jeg. E mamma båt. E pappa båt.

Hei mus. Haaaadet mus! til kattepusen som sitter i vinduet i 1. etg.

Hvis det ligger en hund på bakken og hviler roper jeg NATTA VOV VOV! HAAADET VOV VOV!

Hvis det flyr et fly forbi roper jeg FJLLLYYY FJLYYYY! STOPP! STOOOOOPP!

Til småfugler sier jeg Hei pippip! Hadet, pippip!

Jeg sier også E pappa sitte sykke? eller E sykke sitte pappa? Da snakker jeg om at pappa av og til sykler, eller at jeg vil sitte på setet til pappa.

Pokus pokus POKUS! sier jeg og svinger fargestiften min som en tryllestav i lufta.

Ninus datt. er som oftest svaret når jeg blir spurt om hva jeg har gjort i barnehagen i dag. Begynner å bli gammalt nytt at Linus datt, men jeg har ikke helt kommet over det enda. Eller jeg sier Ninus dytta, eller Ninus åppe. Hvis mamma spør «dytta Linus deg», så svarer jeg Neeei! «Hoppa Linus?» Neeeeei, mamma. Du skjønner ingenting.