fredag 20. mai 2011

Min 17.mai

Jeg starta feiringa på den nye lekeplassen, eller skal vi si lekeparken, i Drammen. Egentlig hadde jeg nettopp sovna i vogna mi, men jeg har en innebygd radar for lekeplasser. Da vi trilla igjennom parken sendte den signaler via retikulærsubstansen inn til min sovende hjerne, som igjen våknet og startet elektrokjemiske nerveprosesser som gjorde at jeg spratt opp i vogna og ropte JAH! Så var det bare å sette i gang med å sjekke ut alle lekeapparatene.

Likte veldig godt å klakke i den her. Kom meg ikke så høyt opp, da.

Det var flere trommer der! Tomba tomba tomba! Bestemor er god på tromming. Hun har spilt afrikatromme i en del år, og drømmer om å flykte av sted med en trommemann fra Afrika dersom forholdet til Beste ryker. Det ser foreløpig ut til at de holder ut med hverandre en stund til.

I bakgrunnen er barnehagen til Bestemor. Jeg var der et par timer på fredag, det var ganske gøy med både sykling, sklie og huske, men det var en liten fyr som dytta meg! Jeg måtte nesten til barnepsykologen for å komme over det. Trengte å snakke en del om det etterpå. Dytta! Meg!?! Buhu!

Men så var det klart for 17.maitog. Eller, de turte ikke kalle det tog i fare for at jeg skulle bli skuffa. De kalte det 17.maimusikk. Og det kom musikk!

Jeg måtte sitte på skuldrene til pappa så jeg fikk oversikt. Det første jeg så var to politifolk på motorsykkel (sykke!) som kjørte sakte forbi, og den neste som kom var tulleonkel Lavrans (Tompa). Jeg lurte på om jeg skulle rope til politifolkene at de kjørte i feil retning, men lot det være. Det var jo tross alt 17.mai.
Bestemor kjøpte is til meg. Min andre is noensinne. Spiste en kroneis forrige helg også, snappa pappa sin. Men vet dere hva? Is er veldig godt. Til og med bedre enn oliven og fiskekake. Jeg har foreslått at vi skal spise is flere ganger siden 17.mai, men har blitt nedstemt hver gang.

Hvis noen skulle lure på om pappa (Nåkkeeee!) virkelig er pappan min, kan måten vi begge suger inn underleppa vår på når vi konsentrerer oss bekrefte farsskapet.

Etter å ha sett på en hel del 17.maimusikk skjønte jeg at det var vinking som gjaldt. Jeg vinka hit og jeg vinka dit.

I tillegg gjelder det å ha fagg. Det må man veive med mens man roper HIPPIIII!

Pappa begynner å bli sliten.


Etter en lur hos farmor og farfar, og uttissing av festdrakta mi, dro jeg på indisk resturant med Beste, Beste, Åggi og tante Susie, foruten mamma og pappa da. Jeg fikk en ballong av en gutt på gata, så hele måltiden blei redda. Måtte sitte og tviholde på den under hele måltidet. Det var så sterk mat der, og sist jeg spiste indisk kasta jeg opp i hele senga mi etterpå. Så vi kjørte på med påmmfritt som jeg fikk smake for første gang i mitt liv, nan, litt grønsaker og en hel mangolassi.

Sikre kilder har opplyst om at neste dag så det ut som om potta var fylt med kålrabistappe. Det var rart..

Håper dere hadde en fin 17.mai! Neste gang skal jeg fortelle dere litt om ordforrådet mitt, som består av utallige ord og vendinger.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar