Det er vår!

Jeg har finni frem sykkelen som står i boden til farmor og farfar. Den går dårlig på grus og snø, så jeg blir litt frustrert.

Jeg kan smile med alle de fine tennene mine hvis du ber meg om det. Jeg smiler av hjertens lyst, et ekte smil fra hjerterota.

Onkel Kristoffer (som jeg forøvrig bare kaller for "pappa til Lilja") må dytte meg og Lilja rundt. Lilja vil gjerne stå bak på sykkelen, hun har litt for korte bein til å nå ned til pedalene.

Jeg bruker den siste snøen til kakebaking. Har fått meg litt nye uteleker siden de gamle forsvant én etter én i Oslos sandkasser og strender i sommer. Mamma og bestemor har vært på Maritabutikken i Mjøndalen og kjøpt litt, siden vi ikke er så glade i ny plast fra Made in China. Da vil vi heller ha gammel plast fra Made in China.

Det har blitt sagt at når snøen forsvinner skal jeg bli storebror. Nå er snøen snart borte, så det nærmer seg. En morgen ropte jeg til magen til mamma "hallo bebi, skal du komme ut snart?" Mamma spurte meg hvordan i all verden den skulle komme seg ut av magen hennes. Jeg kikka dumt på henne og sa tørt "tissen." og pekte hvor det var hen. Trodde de ikke jeg visste det, eller? Herre Jemini. Hva tar de meg for.

Tegneferdigheter

Sånn her tegna jeg da jeg var ett år. Hendte jeg bomma litt og tegna utenfor arket. 

Denne tegna jeg før jul en gang. Det er pappa som er inni et tog, og den svarte krusedullen utenfor toget er Sabeltann. Jeg er livredd Sabeltann. Hvis jeg ser en hodeskalle eller det dukker opp et glimt av Sabeltann på web-TVen, så hyyyler jeg hysterisk! Han er veldig kummel.

Hva man digger å gjøre når man er 2,5 år

Hallo, her er jeg. Skravlekaspar og Loppelars. Tenkte jeg skulle fortelle litt om livet som snart 2-ogethalvtåring! Jeg fyller nemlig to og et halvt år den 6. mars. Har ikke no selskap, men alle er velkomne til å gi meg gaver. Jeg forteller stadig om hva jeg ønsker meg til jul. Eller, "jeg elsker til jul" sier jeg. Mer duplo, mer tog. Mye vil ha mer. Har nemlig sett at det finnes et ganske bredt sortiment der ute.
Her maler jeg en dinosaur. Den skal bli fin. Jeg starter friskt med gule hjul.

Nå er den ferdig. Vil dere se?

 Dadaoooo! (Min variant av tadaaa!)

Her er jeg hos venninna mi Maja. Hun er sånn passe kul. Er et helt år yngre enn meg, men hun har noen ok leker, en del som plinger og lager lyd. Hun hadde også en hund som het Snipp som snusa meg i ansiktet og på magen. Hver morgen tusler jeg inn i senga til mamma og pappa og snuser dem i ansiktet og på magen, og så sier jeg "akkurat sånn Snipp gjør!" Jeg sier også "prompe?" før jeg blåser prompelyder på magene deres. Da våkner babyen i magen til mamma og turner forskremt rundt der inne. Jeg ler meg tullete!

Jeg liker å pusle, jeg liker å perle. Jeg liker å tegne og male. Jeg liker å teipe og klistre og klippe. Jeg liker å leke med biler og garasjen min, bygge jernbane, lese bøker, dekke på bordet, koste, henge opp klær og bygge duplo. Her har jeg og mamma lagd et 5-etasjers hus! Bestemora kjører traktor, hun kan slukke brann. Hun har parkeringsplass i 4.etasje, men om det blir utrykning gjør ikke det noe, da kjører hun bare nedover veggen. Hun har en brannslange på traktoren sin.

Her plasserer jeg ut klossen med flamme på. Så roper jeg "O neeeei, det brenner! Må slukke brann!" Og så rykker hun ut. Det er en pyroman løs, for med en gang brannen er slukket og bestemora er vel tilbake i garasjen sin, utløses alarmen igjen. Ny brann! Det er hektisk.

Det er stadig små duplomennesker som velger å avslutte livet sitt ved å hoppe fra taket. En utsatt bygård.

Det er sparsommelig innredning i leilighetene. Her ser vi noen som spiser rett fra gryta i 2. etasje, og i 1. etasje ligger to menn døddrukne på gulvet mens pølsene svir seg på grillen.

Vi driver og ribber leiligheten om dagen. Vi skal prøve å selge den. Jeg synes ikke rommet mitt er noe spennende lengere, det er hvitt og trist. Alle bokhyllene i stua er borte. Denne hårbøyla er også pakka vekk. Jeg er en frosk!

Jeg liker å slappe av i badestampen min, og jeg liker at noen av lekene mine kikker på meg mens jeg bader. Her står noen lemlesta kåbbåier etter gammelonklene mine. De har egentlig vært pynt på rommet mitt, men nå står de her og glaner. De vil si, han ene kan ikke glane. Han har mista hodet. "O neeeei!" sier jeg fortvila. "Den har ikke hode! Den er øøøøgelatt! Vi må søpe ny i mårra!" Tipper de har nye kåbbåihoder fra 1960 på Clas Ohlson.

Jeg skjønner ikke helt hva kåbbåier er. "Hva er dette?" spør jeg.

Her har jeg smudibart! Det er en søndagsmorgen. Jeg farter rundt i leiligheten. Det nye håtte er å samle sammen alle togene mine i en gjennomsiktig plastpose som jeg kaster over ryggen, så sier jeg "ho-ho. Jeg kommer med noen pakker!" Jeg er julenissen. Så tømmer jeg ut alle pakkene på dyna til mamma, før jeg samler dem sammen igjen og går inn i stua til pappa der jeg tømmer ut alle togene foran ham. Sånn går jeg frem og tilbake i det uendelige. Lykken er en gjennomsiktig pose! Og for dem av dere som sier at barn ikke skal leke med poser, ta dere ei bolle. Det er ikke sånn at jeg er alene og trer den over hodet og faller om. Det er bare i den morbide fantasien deres.

Den lille masetyta mi går i ett. Jeg kan skravle gnagsår på hjernen din. Jeg snakker og synger og spør og forteller og maser uten stopp. Og hver gang du gir meg en beskjed sier jeg "hvorfor?" Hvorfor skal jeg legge meg? Hvorfor skal vi rydde og hvorfor skal jeg ha på sko og ytterjakke? Jeg bare spør.

Jeg drar et show. 

 Ser dere hvem jeg har på hodet?

Det er hunden min, som jeg har arva av pappa! Lille Prikk! Den er så søt.

Denne er også søt. "Ååå, denne lillen æææl så søøøt" sier jeg.

Jeg tar meg en daglur med vennene mine, Bamse og lille Prikk. Bamse låner jeg av onkel Jonas. Den er så myk og god! Den har blitt helt slitt i nakken, for jeg må holde den fast i sløyfebåndet hele natta. Det er så trygt og godt.

Nå er det 2 måneder til jeg blir storebror! Jeg tror det blir lillesøster. Hvis noen foreslår at det blir en lillebror blir jeg snurt og svarer bestemt "lillesøster!" Jeg har begynt å leke med babydukka mi de siste dagene. Den heter lillesøster og trilles rundt. Man må synge for henne og kle av henne. I morges måtte hun på do for å tisse. Hun gråter litt, men jeg trøster henne. Av og til tråkker jeg henne på hodet og setter meg på henne i sofaen, og så later jeg som om jeg ikke vet hvor hun er. Jeg har også satt meg oppå henne når hun sitter i tripp-trapp stolen, og av og til skjer det rett og slett ulykker der hun detter med hodet først i gulvet. Det var ikke meningen!

I dag tok jeg frem trehjulssykkelen min! Det vil si, den sto plutselig utenfor barnehagen da jeg skulle hjem. Jeg sykla hele veien hjem på det bare fortauet mens jeg jubla av glede!

Januarnytt

 Jeg har bart! Du har ikke bart. Oldefar på Frøya har bart.

Jeg har vært på norske grafikeres galleri og beskuet knusktørr grafikk. Døde av kjedsomhet.

Vi planlegger å flytte! Men først må vi selge kåken vår. Vi pakker ned i esker og skrur ned hyller sånn at fotografen til meglern klarer å bane vei for å ta noen bilder. Jeg hjelper til med å merke eskene. Må skrive bokstaver! Veldig viktig. Jeg liker bokstaver og tall veldig godt, og lurer på hva alle heter.

Her slapper jeg av med et kveldsbad. Hot tuben min har jeg brukt i ganske nøyaktig 2 år og 4 og en halv måned. Den funker fortsatt bra. Jeg liker å hvile tosseladdene mine på kanten. Perfekt støpte føtter som jeg heldigvis ikke har arva av pappa, men av mamma og bestefar. Hadde jeg arva pappas føtter hadde dere ikke sett om det var jeg eller Donald Duck som lå her.

Må ligge litt andre veien også. Jeg tenker over livets mysterier, som for eksempel at det bor en baby i magen til mamma, og i følge mamma og pappa har jeg også bodd der en gang. Jeg later som om jeg skjønner hva de snakker om, men jeg skjønner egentlig ikke en skit. Jeg kan ikke huske noe av det der..

Jeg kan være veldig blid om dagen, eller jeg kan være dritsur. Det er enten eller. Jeg blir dritsur hvis du prøver å hjelpe meg med noe, eller du forteller meg hva jeg skal gjøre. Men jeg liker godt hvis du spør meg om hjelp, jeg er veldig hjelpsom. Jeg kan koste under sofaen, henge opp klær, handle i butikken, hente ting til deg, lukke dører og skru av lys. Jeg kan også skru av lys når jeg ikke får beskjed om det. Hver morgen skrur jeg av lyset på badet når pappa dusjer, og så lusker jeg stille videre. Da hoier det en mannsstemme inne fra mørket, han kan sikkert ikke se hvor han vasker seg. Men jeg nekter å skru på lyset igjen. Så mamma skrur det på. Da lister jeg meg bort og skrur det av en gang til. 

Jeg skal helst kle på meg sjøl, lage maten min sjøl, bære tinga mine sjøl, bla i boka sjøl, pusse tennene sjøl, vaske meg sjøl. Du kan våge deg! Jeg klikker! Og jeg blir fortvila. Her en dag gråt jeg sårt, og pappa spurte: «Hva er det, Villum?» «Mamma hører ikke på meg», svarte jeg. 

Men jeg vil helst ikke bygge jernbane eller duplo selv, det vil jeg ha hjelp til. Det blir litt bedre konstruksjoner da, skjønner dere.

Det har gått veldig bra å slutte med bleie. Jeg har tissa meg ut noen få ganger, men nå har jeg ganske god kontroll. Potta er skrubba godt og pakka bort, nå er det bare dossen som gjelder. Sånn her så det ut etter kveldsstellet mitt i dag. Jeg har stilt opp alle bilene sånn at de kan se på meg når jeg bæsjer. Og rota litt rundt om kring.

Jeg sier ganske mye morsomt for tiden. Her er noen utdrag fra loggen:

Mamma: tommeltott, slikkepott, langemann, guldebrand, og..
Meg: ..Lille Petter Sprett!


En dag sto mamma naken på badet, da gikk jeg inn og klaska henne hardt på rompa og sa «Lille rompetassen din, mamma!»


En morgen kom jeg tuslende inn på rommet til mamma og pappa, dro ned dyna til mamma, slo henne på magen og ropte «Hallloooo, babyyy! Er du hjemme?»


I går satt mamma apatisk og stirra ut i lufta mens hun fylte badevann i balja mi. Jeg tassa rundt naken, og gikk og satte meg på huk ved siden av henne, la hånda mi på skulderen hennes og sa «hva tenker du på, mamma?»

Romjulsgleder

Jeg har kosa meg veldig i jula! Det er hele tiden noen som vil leke med meg, jeg er heldig sånn sett. Jeg maser og spinner og synger og danser dagen lang. Selv om det var ganske skremmende å gå rundt juletreet på julaften gjør jeg det mer enn gjerne med tante Linn, Lilja og farmor første juledag. Vi hører hjemme i klappeland, i klappeland, i klappeland.

Bygge liten jernbane, onken Daniel? Farmor! Sitte på jernbanen! Jeg vil hels ha assistenter når jeg bygger jernbane. Det står ei kasse i stua til farmor og farfar med alt man kan tenke seg av jernbanedeler.

Jeg fikk fin skjorte til jul! Da må jeg pynte meg og posere. Her er jeg klar for 2. juledagsselskab med Ramsliene! 

Jeg fikk låne Rory, bilen til min tremenning Emil. Grua meg litt til han skulle komme, for jeg var redd han skulle låne toget mitt. Men da jeg fikk låne bilen hans nærmest kasta jeg toget mitt etter ham.

Merkelig nok klarte ikke mamma og pappa å ta bilde av meg og Emil sammen, så da blir det enda et av meg. Her foran det norske juletreet som jeg har pynta med annensorteringspynten til bestemor.

Her poserer jeg foran det amerikanske juletreet til bestemor. Det er i hvit plast og har mange artige figurer som man kan trykke på labben, så spiller de en trall mens de blinker og danser. Jeg danser også. Bestefar blir tullat.

Siden det ikke var snø ute, bare rim, så kunne jeg ta en runde med traktoren min! Den er helt rå.

Vi dro på en liten Mjøndals-tur til Miletjern. Alle gakk-gakkene var borte. 

Så dro vi på den eneste koselige cafeen i Mjøndalen og spiste lønsj. Jeg gikk på do der to ganger, den ene gangen ropte jeg "det kommer bæsj!" mens jeg lagde høye trøkkelyder. Jeg sa også høyt at mamma hadde baby i magen, og en i hver pupp. Så ville jeg gjerne dra av henne genseren og kikke på alle babyene.

Jeg kan kle på meg selv! Her har jeg tatt på trusa utenpå strømpisen, vrengt og bak-frem atpåtil. Og pappas sokker. 

Jeg løper rundt i min nye dragedrakt. Gjett hva jeg skal være på karneval i februar?

Endelig kom det snø! Jeg og bestemor bygger en snømann. Spennende, altså.

Man kan ta av og på armene. Men så ble det mildt. Og to timer etter dette bildet ble tatt lå snømannen i grus. Jeg kikka ut av vinduet og ropte OOO-NEEEEI! Snømannen velta og knuste.

Julaften

Lille julaften tok vi med oss alt pikpakket vårt og dro til Mjøndalen! På veien prøvde jeg både dossen på Oslo s og dossen på Drammen stasjon. Jeg har slutta med bleie skjønner dere! Jeg roper "jeg må tisseeeee!" Da gjelder det å være på pletten raskt! Og jeg kan gi et helt gratis tips til alle foreldre med bleiefrie barn: ha alltid noen tiere i bakhånd. Det koster nemlig en tier å gå på doss disse stedene.

Da vi kom til Mjøndalen måtte jeg og bestemor pynte til jul. Det var så mye spennende oppi alle kassese! OIIII ropte jeg. Jeg digger gull og glitter. Mange fine nisser og prinsesser også. Jeg pynta meg selv også. Og så knuste jeg ei julekule. Et tips: de fungerer ikke som sprettballer.

På julaften fikk jeg godsaker i julestrømpa mi. Nikkelaisen hadde vært der mens jeg sov! Det er bra Nikkelaisen vet om meg i Norge, for han bor nemlig i Tyskland. Han kommer til meg fordi jeg har tysk blod i årene, jeg har nemlig en tippoldefar som het Emil Wilhelm. Oldemor Anna var veldig god i tysk, bestemor Ingeborg vil helst ikke snakke tysk - men må av og til, mamma kan bare si scheize på tysk, og jeg kan ingentingen. Vi kan vel si at tysken er utdødd i familien nå. Men Nikkelaisen kommer altså. Han er ikke heelt den samme som den norske nissen, men han har godteri til meg. Og en klementin og en valnøtt.

Så dro vi til Lilja for å feire julaften! Først spiste vi grøt. Så gikk de, ikke vi, rundt juletreet. Jeg nekta. Var ganske skremmende skal jeg si dere. Det kom brått på, og visse personer sang veldig høyt. Jeg har gått rundt juletreet før, men da i litt mildere former. Jeg satte meg i en stol og ropte "jeg vil ikkeeee" til hele fantefølget. Men Lilja så ut til å like det. Hun tar seg gjerne noen runder rundt treet på egenhånd også.

Så kom nissen! Han hadde et litt vansiret ansikt, men han var veldig snill. Han hadde med gaver til meg og Lilja. Jeg var ikke redd nissen, men det ble aldeles for meget for Lilja. Hun skreik av skrekk og måtte barrikadere seg i sofaen med ryggen til. Én blir skremt av juletresang, en annen av nissen. Man kan ikke like de samme tingene her i livet. Hvis man sa ordet nisse i de påfølgende timene satte Lilja i et skrik, og vi måtte overbevise henne om at han ikke kom tilbake. Men altså, han hadde med pakker til meg!

Blant annet dette toget! Batteridrevet og med automatsik bom. Fy fela, råflotte saker. Jeg fikk mange andre fine tog også. Tog er hått. Jeg digger tog. Jeg fikk også duplo, små dyr, dragedrakt, musefamilie, matboks, vimpler, kopp, biler, DVD-er, bøker og masse masse klær som jeg trengte veldig! Tusen takk for gavene alle sammen, jeg ble veldig fornøyd. Nå flotter jeg meg med nye klær hver dag og leker med lekene mine hver ledige stund.

Lilja fikk lekekomfyr, så vi måtte kokkelere litt. "Maten er klaaar", roper jeg. Lilja har tatt på seg pysjen, hun skal snart legge seg. Og så spiste vi julemiddag som jeg ikke ville ha, og SÅ var det visst tid for den ordentlige gaveåpninga.

Jeg ville hjelpe alle. Lilja hadde kubba, så jeg fikk mye å gjøre. "Sååå fiiin, pappa!" roper jeg når pappa pakker ut bestefarsgensere og lange underbukser. Jeg blei nok litt rusa. Ville pakke opp enda en og enda en. Pakke til meg! Her sjekker jeg ut en reserbil jeg fikk fra grandfetter Martin. Fete saker! Farfar pakker sikkert opp strikka underbukser og tante Linn smiler og ser på tversoversløyfa hun fikk fra onkel Christoffer.

Jeg har mange fine bilder fra romjula også, men vi får ta én ting om gangen. Nå er jula borte. Hver dag spør jeg "hvor er all julepynten?". Den er borte, sier mamma. Jula er over for denne gang.

Slukke brann! Brrrrr! Bygde-Bob! Pat!

Det er lett å bli distrahert når man er 2 år og 3 måneder. Ikke lett å holde på konsentrasjonen når man leker, det er jo så mange muligheter å velge imellom! Her er jeg hjemme fra barnehagen med øyekatarr i forrige uke, jeg slukker brann og leter etter tigeren, men finner noe helt annet!