Julaften

Lille julaften tok vi med oss alt pikpakket vårt og dro til Mjøndalen! På veien prøvde jeg både dossen på Oslo s og dossen på Drammen stasjon. Jeg har slutta med bleie skjønner dere! Jeg roper "jeg må tisseeeee!" Da gjelder det å være på pletten raskt! Og jeg kan gi et helt gratis tips til alle foreldre med bleiefrie barn: ha alltid noen tiere i bakhånd. Det koster nemlig en tier å gå på doss disse stedene.

Da vi kom til Mjøndalen måtte jeg og bestemor pynte til jul. Det var så mye spennende oppi alle kassese! OIIII ropte jeg. Jeg digger gull og glitter. Mange fine nisser og prinsesser også. Jeg pynta meg selv også. Og så knuste jeg ei julekule. Et tips: de fungerer ikke som sprettballer.

På julaften fikk jeg godsaker i julestrømpa mi. Nikkelaisen hadde vært der mens jeg sov! Det er bra Nikkelaisen vet om meg i Norge, for han bor nemlig i Tyskland. Han kommer til meg fordi jeg har tysk blod i årene, jeg har nemlig en tippoldefar som het Emil Wilhelm. Oldemor Anna var veldig god i tysk, bestemor Ingeborg vil helst ikke snakke tysk - men må av og til, mamma kan bare si scheize på tysk, og jeg kan ingentingen. Vi kan vel si at tysken er utdødd i familien nå. Men Nikkelaisen kommer altså. Han er ikke heelt den samme som den norske nissen, men han har godteri til meg. Og en klementin og en valnøtt.

Så dro vi til Lilja for å feire julaften! Først spiste vi grøt. Så gikk de, ikke vi, rundt juletreet. Jeg nekta. Var ganske skremmende skal jeg si dere. Det kom brått på, og visse personer sang veldig høyt. Jeg har gått rundt juletreet før, men da i litt mildere former. Jeg satte meg i en stol og ropte "jeg vil ikkeeee" til hele fantefølget. Men Lilja så ut til å like det. Hun tar seg gjerne noen runder rundt treet på egenhånd også.

Så kom nissen! Han hadde et litt vansiret ansikt, men han var veldig snill. Han hadde med gaver til meg og Lilja. Jeg var ikke redd nissen, men det ble aldeles for meget for Lilja. Hun skreik av skrekk og måtte barrikadere seg i sofaen med ryggen til. Én blir skremt av juletresang, en annen av nissen. Man kan ikke like de samme tingene her i livet. Hvis man sa ordet nisse i de påfølgende timene satte Lilja i et skrik, og vi måtte overbevise henne om at han ikke kom tilbake. Men altså, han hadde med pakker til meg!

Blant annet dette toget! Batteridrevet og med automatsik bom. Fy fela, råflotte saker. Jeg fikk mange andre fine tog også. Tog er hått. Jeg digger tog. Jeg fikk også duplo, små dyr, dragedrakt, musefamilie, matboks, vimpler, kopp, biler, DVD-er, bøker og masse masse klær som jeg trengte veldig! Tusen takk for gavene alle sammen, jeg ble veldig fornøyd. Nå flotter jeg meg med nye klær hver dag og leker med lekene mine hver ledige stund.

Lilja fikk lekekomfyr, så vi måtte kokkelere litt. "Maten er klaaar", roper jeg. Lilja har tatt på seg pysjen, hun skal snart legge seg. Og så spiste vi julemiddag som jeg ikke ville ha, og SÅ var det visst tid for den ordentlige gaveåpninga.

Jeg ville hjelpe alle. Lilja hadde kubba, så jeg fikk mye å gjøre. "Sååå fiiin, pappa!" roper jeg når pappa pakker ut bestefarsgensere og lange underbukser. Jeg blei nok litt rusa. Ville pakke opp enda en og enda en. Pakke til meg! Her sjekker jeg ut en reserbil jeg fikk fra grandfetter Martin. Fete saker! Farfar pakker sikkert opp strikka underbukser og tante Linn smiler og ser på tversoversløyfa hun fikk fra onkel Christoffer.

Jeg har mange fine bilder fra romjula også, men vi får ta én ting om gangen. Nå er jula borte. Hver dag spør jeg "hvor er all julepynten?". Den er borte, sier mamma. Jula er over for denne gang.