Reisebrev III fra Italia. Ischia og hjem igjen.

Her kommer siste og lengste del i reisebrevet fra Italia! Bedre sent enn aldri sies det. Men det kommer altså, og det er det viktigste. Nå skal vi til Ischia på en liten ferie i ferien. Vi tar ferge fra Pozzuoli, og det var på hengende håret vi kom oss med. For det første, hvor er billettkontoret med fergebillettene? Det er et slags gjemsel. De er veldig gode på gjemsel i Italia. Bestemor børna rundt i den lille golfen sin og fikk veibeskrivelse av lokale kjøpmenn. Omsider fant vi frem til et bygg uten skilt og ingenting som tyder på billettkontor. Men det var altså der inne! Bestemor kommer fykende ut med billetter i hånda, bra jobba! Da speeder vi mot fergekøen. Når vi skal kjøre ombord i ferga gir vi billettene til billettmannen. Nei, sier han med et skudertrekk. Vi har ikke billett til bilen, og får ikke komme ombord. Å kjøpe tilleggsbillett fra noen av dem som jobber på ferga går heller ikke an, her må man inn i byen igjen for å finne det bortgjemte billettkontoret uten skilter. Bestemor tar u-sving og speeder på som bare Mr.Bean kan gjøre! Vi har 9 minutter på oss. Bestemor bryter fartsgrensa i sentrum, tuter og ligger på to hjul i svingene. Flaks at ingen fotgjengere ble truffet, for fotgjengere er det siste bestemor tenker på nå, "Flytt deg din lille dritt!" roper bestemor til bilene som er i veien. Vi bråbremser ved billettkontoret, bestemor løper inn, får fatt i billett til bilen og løper ut igjen mens tiggemannen utenfor heier på henne. Den lille fisegolfen børner videre og råkjører mot ferga. Vi kommer akkurat tidsnok til å kaste billettene ut av vinduet og børne ombord i det porten lukker seg. Det er sånn i Italia at de små bilene må opp i 2. etasje mens alle de store varebilene står nede på dekk.. Og alle biler må kjøre inn på ferga og så SNU der og stille seg med nesa mot utgangen. Ferga åpner seg ikke i begge ender! Da vi speeda inn var det ikke tid til dette, så lille bestemorbilen ble stående midt mellom store lastebiler i motsatt retning. Nå blir alle lastebilene lenka fast i gulvet med tau, vi kan gå opp i saloonen og denne beretningen kan endelig begynne mens ferga kjører ut på bøljan blå!

På bildet over ser vi Vesuvio i det fjerne. Vi er litt bortenfor stedet der Plinius den eldre(forfatter, fysiker og naturforsker) bodde da Vesuv blæsta i år 79 (da Pompeii røyk med, red. anm). Nysgjerrigperen Plinius klarte ikke å holde seg unna dette facinerende infernoet og fikk med seg båter over for å prøve og hjelpe de som bodde i på andre siden, men de døde og ble funnet på stranden etter å ha pustet inn glasert og brennende lavaaske. Det er nevøen til Plinius, som også het Plinius, som har skrevet ned historien. Det er den eneste ordentlige skildringen av utbruddet, og derfor kalles det i dag "pliniansk utbrudd" når det er av samme slag som det i år 79. Litt historie der altså. Solan er veldig interessert i vulkaner og fakta, jeg selv bare sånn passe.

Her styrer vi på dekk.

Bestemor slapper av etter en halsbrekkende billettferd! Eller, slapper av.. Det blåser og ferga går opp og ned. Vi må ha frisk luft for å ikke havne på oppkastkjøret. Italienerne på ferga er vant til sjø og sitter i stolen sin og leser mens stolen sklir fra side til side.

Neida. Stolene er så tunge at de knapt kan rikke seg. Dette er et tips til hurtigruta som nylig har pusset opp og fått seg PINNESTOLER i store deler av båten. Jeg vet ikke helt hvem som har stått for forandringen, men det kan være noen fra Troms med brevkurs i interiørarkitektur. 

Solis har på eventyrbriller, vi er jo ute på eventyr!

Er vi fremme snart?

Nå kjører vi inn i roligere områder og ser Ischia i det fjerne. Så nå må vi ned i bilen igjen, og bestemor må snu bilen inne på dekk sammen med alle lastebilene.

Ischia skuffer ikke! Lastebilene kjørte ut først, så bestemor kunne U-e som dem sier.

Her er hotellet vårt! Her er det saltvann naturlig oppvarmet fra vulkanen i bassenget, så selv om det er kaldt i lufta er det bare å kaste seg uti. Vi rakk ikke å bade her, men vi rakk å bade i spa-bassenget under hotellet.

Tid for middag! Selv om spesialitetene i denne regionen er Blekkulf og hele taremareby, så safer barna og bestiller "pasta pomidoro". "Grasiemille" sier den lille tynne stemmen til Solan når han blir servert. Solan er så flink til å snakke italiensk, og sier "bånjårnå" når han spankulerer forbi de som jobber i resepsjonen. Alle synes selvfølgelig at vi er veldig søte, og som dere vet, så elsker de bambini i Italia. Solan utvider med flere strofer, og roper Mamma Miiia! når servitøren tuller med oss eller kommer og serverer god mat.

Det blir risotto med gresskar og sjampanje til mamma, men hun tar bare bilde av barna sine og ikke egen mat.

Ut på eventyr! Ischia er en liten vulkanøy og det er fort gjort å kjøre rundt. Vi reiser på oppdagelsesferd og hopper ut av bilen her og der. Vi samler havets skatter og nyter livet!

Bestemor vil at mamma skal ta bilde av oss, og hun vil stå litt nærme havet.. Det er tydelig at bølgene har gått høyere enn der vi står, men pytt. Ta bilde mamma! Bildene finnes på kameraet til bestemor, men det som skjedde var altså følgende: en bølge kom og skylte inn over oss. Så nå er alle fire klissvåte på beina og oppover buksa. Hælskåtta! 

Vi har ikke akkurat med oss så mye skoskift, men bestemor har kjipp-kjapper. Vi andre må tørke tåfisene i bilen.

Nå skal vi til San Angelo, der ser det fint ut! Men det var bare søppel på stranda og de hadde ikke gelato der en gang! Ikke sesong enda. Så vi kjøpte kinderegg og kikka på folk og båter.

Etter en dag på kryss og tvers på øya er vi nå klare for kveldsbad og spa! Kokvarmt vann fra vulkanens indre. Vi må ha på badehetter.

Jeg er klar! 

Her er det nesten umulig å ta bilde i all dampen. Men først vaske føttene!

Så ut i det kokvarme vannet. Herrrlig! Dette er det deiligste jeg har opplevd. Vi var helt salige etterpå.

Nå er vi ferdige på spa. Vi er trøtte som strømper, og resutranten er egentlig stengt. NO NO! sier bestemor og ber dem holde åpent lenger og servere oss mat, og det gjør de selvfølgelig!

Solan er så trøtt at øynene er helt svarte.

Natta!

Ny dag og nye muligheter på Iscia! Her er verandandan på hotellrommet.

Fra vårt rom kan vi se bort til bestemors balkong. Vi er på besøk hos bestemor akkurat nå og ser på alt som seiler rundt på havet.

Yatzi på gulvet mens vi venter!

I dag har vi mange planer! Vi tenkte å gå ned alle disse 400 trappetrinnene. Der nede er det varme kilder man kan bade i.

Snart nede!

Resturanten fikses før sesongen, og ellers var bølgene så høye at det var uforsvarlig å bade og koke egg i det kokvarme vannet som boblet opp. Men det bodde en hippie i ei hule inni vulkanen, og han solgte gjørne på glass. bestemor kjøpte, og nå skal hun smøre seg inn på hele kroppen og bli helbredet! Virket det, bestemor? Bestemor tok også bilder inn i hula hans. 

Her er han!

No bath today. 

Pause på veien opp igen! Vi kikker på tusenbein.

Bestemor er inne i et hus og betaler for parkering. Vi koser.

Nå venter vi på å dra tilbake til Pozzuoli! Her til høyre har vi en klassisk italiens mann.

Været er så fint at vi kan sitte ute på ferga!

Farvel Ischia! Takk for denne gang!

Tilbake i bestehuset! Vi spiller fotball, ser på TV, er på handleturer og koser oss.

Vi lager bilder av havets skatter som vi har funnet på Ischia.

Så fint det blir, Solis! Da det var innbrudd i huset til bestisane i påsken var jeg livredd for at tyvene hadde stjålet disse bildene her. Men HELDIGVIS hadde de ikke det!

Her er vi på vegetarresturant på stranda. Nam nam nam, så mye god mat! Solis spiser av alle tapasrettene, mens jeg er en kresenfis og har bestilt spagetti pomidoro. Her er spagettiteknikken min. Jeg ble korrigert hele tiden og bedt om å snurre på gaffelen, men hvorfor skal jeg det når jeg kan gjøre sånn her?

Utenfor resturanten, her kan vi fyke rett ned til havet!

Det blåser, men sanda er varm. Solis må grave ned tåfisene sine. 

Historien gjentar seg. Vi blir tatt av en bølge.. Og blir våte.

Våte bukser og vind i håret. Livet er herlig!

Vi kan snikvaske føttene i fontena før vi drar.

Men så oppdager vi noe rart! Jeg har fått vannkopper! Her har jeg tre stykker, men det blir hele 7 stykker på magen. Alle rekker å tørke ut før vi drar hjem og det var det.

I hagen i bestehuset bor det sånne. De liker å sole seg.

Vulkanentusiasten Solan hadde gledet seg til å dra på toppen av Vesuv igjen! Han husker nemlig ikke at han har vært der før. Jeg gidder ikke bli med, så jeg besøker ei norsk jente som heter Dina. Bestefar kjører mamma og Solis, men han orker ikke å gå opp. Atter en gang må det letes etter billettkontoret som denne gang er gjemt i en sving. Heller ikke her er det mulig å kjøpe billetter av de som står ved oppstigningen til Vesuv etter parkeringsplassen. Etter mye trasking er de endelig på toppen! Ser dere dampen fra Vesuv stiger opp? Solan lurer på om Vesuv liker mennesker eller ikke, og hvor er øynene?

Fin utsikt over Napoli! 

Solis prøver å lage peace-tegn.

De må være nede før klokken 17, så nå må dere gå! Det lukter fis og svovel her. Mamma og Solis kom seg nesten helt ned før de gikk på trynet samme sted som pappa tryna sist.. Mamma slo høl på kneet i ny bukse og blodet rant fra knær og hender. Jaja. Det begynner å bli en familietradisjon.

Nå er turen over for denne gang, og vi skal hjem til pappa. Det er mye bagasje og greier og holde styr på for mamma. Slitne unger og alle er tørste og må tisse konstant. Men nå er jeg så stor at jeg kan finne dossen på flyplassen i Roma alene og komme tilbake igjen! Deilig med store unger synes mamma. Vi kommer oss omsider ombord i flyet etter både sutring, latter, tull og krangling om hvem som skal ha hvilken iPad. 

Solis sovner når vi nærmer oss landing. 

I bilen hjem sovner jeg. Mamma ligger i senga nesten hele neste dag. Å reise med nipotier er som å ha vært på Roskildefestivalen..

Takk for oss bestemor og bestefar, vi har hatt en fantastisk vinterferie! Vi håper vi kommer tilbake til høsten!