Nå har jeg vært elendig på blogging i det siste. Så før jeg fortsetter med høsten og vinteren (som faktisk kom denne uka), så poster jeg noen glimt fra sommeren. Her starter jeg med den fine lillebroren min før han våkner en eller annen morgen.
Når vi våkner kan det hende vi kikker litt på Pokemon-kort, eller vi leker med Lego eller noe annet på rommene våre. Og etterhvert spør vi om å få se på noe på netflix for eksempel kanskje Pokemon.
Så kom sommeren! Her er vi på sommerfest i Ås.
Jeg og Lilja tar en prat
og jeg tok en selfie.
En annen dag i juni var jeg og mamma en tur i Oslo. Da sparker jeg i vei, og så er det faste steder vi må innom. Vi må på café og drikke kakao. Kanskje spise en is. En tur til Løkka og Sofienbergparken. Innom Riktige Leker for å titte litt. Jeg elsker Oslo! Jeg lurer på om vi ikke kan flytte hit. Mamma vil egentlig også bo her, men det er jo veldig greit å bo i Drammen også da. Der har vi både hage og 4 soverom, det får man ikke i Oslo om man ikke har 10 millioner. Og det har ikke vi visstnok. Når mamma sier at vi ikke har råd til noe, pleier jeg å tilby pengene i lommeboka mi. Er fortsatt ganske naiv, skjønner dere. Kan vi kjøpe en racerbil om jeg donerer ukelønna mi? Pliiis?
Endelig, kaffebrenneriet og en bolle med kakao! Mamma tar en sånn dobbel amerikaner.
Her er det innhøsting i hagen. Rips og solbær skal syltes. Det ble bare ripsgelé, de solbærene tør jeg ikke si hva som skjedde med. Ok, de råtna i kjøleskapet. Bedre lykke neste år! Vi hadde nemlig ikke kjøkken da det ble høstet, så vi lagde ripsgelé hos noen venner. De solbæra kunne vi kanskje ha fryst ned, men da ble det altså ikke sånn.
Her er jeg på rommet mitt en morgen, tenkte å kle på meg da veit dere.
Sommer og morgenkos er herrlig!
Denne dagen var så varm! Vi koser oss i vannsprederen hos noen venner.
Solan er en løve eller tiger. Se nøye på tennene hans, for snart skjer det en ulykke..
Brødre! Én veldig tøysete og én veldig loppete.
Her er det siste bildet vi har av den ene fortanna til Solan. Dette ble en fæl dag. Jeg klarer enda ikke snakke om det, da blir jeg så lei meg. Jeg og Solan lekte, og jeg var nok litt brå, så Solan datt av et apparat og skada seg og slo ut tanna. Blodet spruta. Mamma løp gjennom lekeparken og ble helt lammet av skrekk. Etter litt blodtørking og ringing dro vi til legevakt, og derfra til tannlege Sværd. Solan vræla hele tiden mens blodet pumpet ut av munnen. Sånn husker iallefall mamma det..
Stakkars Solan! Hoven og forslått, men smiler til kameraet. Her har han nettopp våknet etter å ha grini i en time eller to for å så sovne mens vi venta. Tanna var borte og den andre fortanna løs. Solan sier det går bra, og "takk skal du ha" til tannlegen når vi går ut. Jeg er veldig lei meg, for jeg føler det er min feil, men vi snakker om det og det gikk jo bra! Men jeg kommer kanskje til å huske denne forskrekkelige dagen resten av livet. Jeg blir lei meg hvis noen minner meg på det som skjedde. Men Solan lever og er frisk, bare uten en tann.
Lille Solan fugleskremsel dagen derpå. Han ble hjemme et par dager for å hvile seg, ikke klarte han å spise ordentlig heller, det lukta kjøtt og blod av ånden hans stakkars.
Og så var ulykken ute igjen for 3. gang på ei uke. Fra før hadde han skrelt av huden inni en finger i barnehagen. Så slo han ut en tann, og så gikk han på trynet og slo høl på knærne. Det er vel hva vi kan kalle en dårlig uke for Solan, og mamma synes så synd på ham at hun også fikk vondt i hele kroppen. Stakkars lille Soli!
Men noen gang skjer det fine ting! Som den dagen det kom en katt inn i stua vår og sa MJAU! Pappa ble så glad, og vi også! Vi kaller den karatekatten, for den er så god på karate med potene.
Den fikk ta seg en lur hos oss. Og vi klapper den og klapper og koser. Den liker oss. Plutselig forsvant den igjen, men noen dager senere var den tilbake og sa MJAU! i stua igjen. Da ble pappa så lykkelig at han nesten måtte felle en tår. Men siden har vi ikke sett den, og pappa lengter og lengter. Vi også, da. Særlig Solan. Han elsker nemlig pusekatter. Men karatekatten er nok tilbake hos familien sin. Pappa kaster lengselsfulle blikk ut hver dag i håp om å få et lite glimt av en gul katt, men den er borte.
Her er min lille skøyerbror! Et blomsterbarn.
Og en tøysekopp. Solan prøver alltid å få oss til å le. Jeg ler oftest, mens mamma og pappa av og til blir irriterte på for mye tull. Eller tullballeri som vi sier her. Blir de sinte tuller Solan bare enda mer, så det der har ingen effekt.
Vi to!
Nå nærmer det seg skolestart, og jeg har fått skolepakke av Marthe! Det er morgenfest.
Soli fikk også pakke! Pappa deltar i liten grad, men kanskje han blir glad for å se noen bilder?
Her er lille forslåtte Solan hjemme fra barnehagen og rabler litt i den nye boka. Den er utrabla nå. Veldig pent. Synes han ble flinkere mot slutten, da.
Sånn her var det hjemme hos oss lenge. Fargeprøver på veggen, støv og oppussing. Men blomst på bordet hadde vi! Og to bokser med is! Dette må være min bursdag, på selve dagen.
Til slutt, to etterlystbilder fra politiet. Har noen sett denne kriminelle typen med flammehår?
Eller denne underbitte røveren?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar