Det beste den lille Solanbroren min vet er å bade. Han bader hver kveld, og det er et styr å få av ham klærne før han skal oppi balja. Han skriker og vrir seg som en pastaskrue, han prøver å løpe bortover badegulvet enda han ikke kan gå. Han spenner seg og ruller og klorer seg nærmere mens pusten hveser og de små myke føttene dytter i fra med kraft man ikke skulle tro fantes i en sånn liten kropp. Han var jo nettopp foster! Og fostre liker tydeligvis vann. Ikke så rart egentlig.
Oppi balja sitter Solan og kraer som ei kråke mens han spruter og hveser til det går trill rundt for ham. Dagens høydepunkt, uten tvil.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar