Vi har hatt besøk av tante Linn, onkel Christoffer og Lilja. Onkel Christoffer lurer fælt på hva lillebror Solan driver med her. Det er kanskje en syssel onkel Christoffer ikke er så mye borti - hans alder, yrke og kulturelle bakgrunn tatt i betraktning, men det kalles altså "scratching" på fagspråket. Det kan passe bra at Solan kan scratching siden min store hobby for tiden er breakdancing. Vi kan kalle oss Duo Mjølkebrothers og melde oss på UKM - ungdommens kulturmønstring, i første omgang. I andre omgang kan vi vinne et talentshow på NRK som enten Tande P eller Dan Børge er vert for, og i tredje omgang reiser vi til NYC og gjør det stort som profesjonelle artister.
Wikipedia forklarer:
«Scratching» er ein teknikk brukt av DJ-ar som går ut på å laga rytmiske lydar ved å flytta ei vinylplate på ein platespelar. Scratching spreidde seg frå hiphopmiljøet i New York til andre stader og musikkstilar.
Jeg digger å ha besøk! Lilja er litt greiere å leke med enn lillebror. Jeg bestemmer litt, men jeg er jo størst. Ingen sure miner fra Lilja. Bilgarasjen min går litt opp og ned i populæritet, denne uka er den populær. Jeg kaller den garasjerommet.
Både store og små kan trenge en liten på øyet. Solan har en tendens til å havne over i mamma og pappas seng i løpet av natta. Og jeg kommer inn på morgenen. Da kan det bli folksomt, men det er også sånne øyeblikk som gjør at man får barn mener mamma.
Sjekk hva jeg fant på loppis i Hokksund! Kosta ca 5 kroner. Røverkjøp! Eller, sjørøverkjøp! Jeg føler meg helt villt kul med den sekken på ryggen. Visste dere forresten at Solan og Kaptein Sabeltann deler bokstav?
Sånn ser vi ut på vei hjem fra barnehagen. Jeg sparker for harde livet bortover Kjølberggata. Noen ganger tryner jeg, spesielt hvis jeg ser en politibil eller en gravemaskin. Fengselet og politihuset ligger like borti her, så jeg ser polisen hver dag. Noen ganger vinker de til meg. Stas.
Her får Solan sitt første bad. Han likte det godt. Jeg presiserte flere ganger til ham at det er min balje, men at han godt kunne få låne den. Det ble han glad for.
Solan ser på sola. Han liker å kikke på lys og han liker å høre på meg som skravler, kjøkkenvifta og rennende vann.
Jeg liker å stryke Solan på de dunete ørene hans.
Solan fikk kjøre bilen til bestemor hjem. Han smiler i søvne. Hva drømmer han om tror dere? Han har smilehull han også, akkurat som meg og pappa.
På søndag var jeg på tivoli! Jeg digga det. Magisk, ganske enkelt ikke til å tro at det plutselig var tivoli i Sofienbergparken. Jeg kjørte bil og snurrekopp. Det var to karuseller til, men de var skumle.
Lillebror øver seg på å rette seg ut fra fosterstilling.
Han liker å sove med en pusekatt på hodet. Den har han fått av meg.














Så utrolig fine bilder! Jeg har både ledd og blitt rørt som bare en Samuelsens kan få blitt. Villum og Solan er heldig som har noen som dokumenterer livet deres så godt. Tipper det vil bli en del høytlesning fra bloggen i konfirmasjonen din, Villum. Men ok, ett sirkus av gangen og en politimann om dagen - i det tempoet bør kanskje jeg rekke å bli voksen før deg.
SvarSlett