Tøyen grillklubb

Her om dagen var det grillmøte i Tøyen grillklubb. Vi grilla med bestevennene våre fra barselgruppa, Imre og foreldrene hans. Imlaaa roper jeg. Se, Imla! Jeg er kjempeglad i Imla.
Jeg og pappa fyrer opp grillen, det er spennende og litt skummelt. Det brenner! Men Brannmann Sam kom ikke for å slukke. Jeg har sett noen episoder av det programmet der de siste dagene, moraliserende til det kjedsommelige. De snakker veldig tydelig og tror nok barn er dummere enn de er. Alt skal forklares med en overivrig og alt for tydelig voksenstemme. «Saaaa ikke jeg at dere måtte passe dere for tidevannet?!? Tiiidevannet kan være veeeeldig faaaarlig, og det er viktig å varsle en voksen dersom dere seeeer neon som har problemer med tiiiidevannet.» Jada jada. Men hvis Sam rykker ut hver gang det brenner, hvorfor kom han ikke til Tøyenparken? Eneste grunnen til at jeg holder ut det programmet er at det er noen fikse kjøretøy der. Jeg vil se utrykning! Blir aldri lei av det selv om man bor på Tøyen.

Ops, der prata jeg meg helt vekk. Mens vi venter på at brannen i grillen skal bli til glødende kull, tjuvstarter jeg på en minimais.

Pappa har brukt for mange år på høyere utdanning og for lite tid i skævven. Grillen strever med å bli varm, og pappa må blåse litt. Var litt lite grillkøl, skjønner dere. Sånn er det når man er byjåler. Jeg begynner å tilberede maten.

Jeg lagde grillspidd med sopp, løk, halluomi, laks, grønn paprika, squash og minimais. Kjempegodt sa mamma og pappa. Jeg ville ikke ha. Har blitt litt fisen i matveien i det siste skjønner dere. Mye mat som ikke er god. Men jeg har en del favoritter også. Som cottage cheese og oliven.

Her er Imre og mamman hans. Fine folk. Imre skal snart bli storebror. Det høres ganske skremmende ut, men det virker som om han tar det med stor ro. For å være helt ærlig tror jeg ikke han skjønner hva det innebærer enda, men det finner han tidsnok ut. Han kan komme og bo hos meg hvis det blir for ille, han kan låne dukkesenga til Grete, dukka mi. Ja, hun er forresten oppkalt etter mamman til Imre, de ligner litt. Eller, de har lik hårfarge er heller riktig å si.

Litt kjedelig med all den grillinga, så jeg ville heller sitte i en pose. Tuut tuut, det er en båt. Den velta.

Den lille tytesmella gjorde ikke noe annet enn å mase om at pappa måtte slenge meg rundt.

Hvis jeg blei satt ned på bakken ropte jeg NÆÆÆÆÆI NÆÆÆÆI, så var det opp igjen. Pappa trenger ikke trene når han kan løfte på meg!

Til slutt orka ikke pappa mer, da fikk jeg bare henge over skulderen hans, helt ok. Neste gang skal jeg grille fiskekaker og banan tenker jeg. Og oliven.