Nå er jeg 1 år og 5 måneder gammel!

Det er umulig å ta bilder av meg om dagen, for jeg holder bare på sånn her.

Statusrapport etter å ha tilbakelagt denne mørke kalde måneden som heter januar er som følger:

Jeg digger busser. Jeg er ganske ivrig etter å kikke etter busser, og jeg varsler høyt og tydelig når de kommer. De kommer gjerne på kryss og tvers. Lykken er hvis vi skal inn på bussen, men jeg vil gjerne av på neste stopp igjen. JA-AH! Sier jeg da. Det betyr at nok er nok, nå må vi komme oss ut.
Jeg digger t-bane også, og biler. Brrrrom brrrrrom! Men det aller beste er hvis jeg ser et fly. Frrllllllly! Det er så spennende. Er ikke så ofte jeg ser fly, men jeg sitter klar med kink i nakken og speider. Hjemme drar jeg stolen bort til vinduet for å kikke ut. Frllly? Frllly? sier jeg. Og så Næ-æh.

Jeg er opptatt av bamsen min og dokka mi også. Må trille tur med dem, og så er det viktig å gi Grete vann på tåteflaske. Når hun trenger å sove brer jeg teppe over henne, og jeg kan kaste både henne og bamsen hardt i gulvet og rope AU! Vonnt! Ikke meld meg er dere snille, jeg prøver å jobbe med å bli snillere mot dem. Tar de ofte opp igjen og koser de, da. Jeg er for liten til å forstå konsekvensene av mine handlinger. Men trøste kan jeg. Jeg øver meg på å utvikle empati.


En annen ting jeg utvikler er dårlig syn. Mamma og pappa er rimelig svaksynte, så det er ikke snakk om om jeg får briller, men når. Foreløpig går det greit, jeg kan spotte et fly så lite som et knappenålshode. Men når jeg skal ha briller blir det sånne her.

Har forresten blitt ganske flink til å løpe, og jeg er god på tramping også. Jeg lærer mange nye skills i barnehagen om dagen, jeg kler meg ut, hører på eventyr, tegner, synger og er ute. Jeg kan være blid som ei lerke og synge og danse, eller jeg kan få sammenbrudd om jeg ikke får det som jeg vil. Det er en hard verden. Om kvelden før jeg legger meg ser jeg på Pippi eller Mimmi (Mummidalen, red. anm), men jeg liker barnas supershow og litt andre ting også. Noen programmer er kjedelige å se på. Da roper jeg på Pippi. Eller hvis de har satt på feil Pippi-DVD. Da sier jeg i fra at det var en annen jeg vil se. Jeg digger Pippi. Skal spørre om sjangs når jeg blir litt eldre.

Jeg har blitt flink til å spise med skje også, det er i alle fall min personlige mening. Hvis noen prøver å mate meg blir jeg rrrrrasende! Det kan ødelegge et helt måltid, så det er best å ligge unna.


Ellers digger jeg dyr. Vi var på Folkemuseet i dag, og der har de bondegård. Det var litt skummelt når denne fjordingen nappa i jakka mi, men jeg turte å klappe den.


Så gikk vi inn i fjøsen. Først var jeg helt stum, men jeg tødde opp etterhvert. Det gikk litt i surr for meg, jeg mente bestemt at dette var en gjis. Og den sa BÆÆÆ og MÆÆÆÆ før jeg kom på at det egentlig var MØØØØ!


Og de har sa MØØØ, men da svarte de BÆÆæææh.


Å, den kviga var så fin. Hun hadde kalv i magen sin og kalv i båsen. Men den i båsen var ikke hennes, det var fostersønnen hennes. Forvirrende.
De hadde klyklykly der også, og den sa akkurat klyklykly. Den gol så høyt at jeg begynte å grine. Men etterhvert turte jeg følge med på både klyklykly eller pippip som de også heter, veldig fine. Jeg fór frem og tilbake mellom alle disse dyrene mens jeg ropte GJJJIS! GJJIS! Mista oversikta rett og slett. Grisen var visst sendt til pølsefabrikken. Jeg er jo vegetarianer, så jeg veit ikke hva pølser er, men jeg lurer på om det har noe med nirvana å gjøre.


Utenfor fjøsen var det en utstoppa traktor. Brrrrom!


Så spaserte jeg mot kafeen. Måtte ha mat.


På cafeen tok jeg opp dyreboka mi for å sjekke om jeg hadde sett noen av disse dyrene i virkeligheten. Hest? Check. Papegøye? Næn. Bæ? Check. Sjimpanse? Usikker.


Jeg lo meg i hjel på stellebordet i kveld. Blei blåst på magen, de bruker å gjøre det for å distrahere meg, jeg pleier nemlig å kave en del på stellebordet, har ikke tid til å ligge der, må komme meg av sted. Men litt blåsefis på magen eller under tosseladdene mine nullstiller meg i 3 sekunder.

Nå sover jeg godt. Ei natt forleden ropte jeg på Lilja i søvne. LLlliiila! roper jeg. Jeg savner Lila.