I dag kledde jeg meg for å gå på kunstutstilling. Jeg skulle på Gulden for å se noen frekke og fargerike silketrykk lagd av en som heter Pushwagner. Jeg kjenner ikke han, men jeg pynta meg uansett for anledningen. Ull ytterst og ull innerst.
Jeg skritta rundt og gjorde meg opp noen meninger om disse bildene. Jeg likte de sterke fargene og at det var med barn og bamser i flere av bildene. Babb! sa jeg da. Bamsen min heter Babb.
Det var et bilde der av et barn som sa WUUÆÆÆH! En skremmer. Det er i alle fall min tolkning.
Tror dere jeg ser på kunst her? Vel, for å være helt ærlig sjekker jeg ut peisen. Bestemor skravler i bakgrunnen.
Men det beste var jazzmusikken som kom ut fra denne høytalleren. Men hvor er orkesteret?
Ferdig. Jeg tar med meg pappa ut, jeg vil på kafé!
Pappa er ikke helt fornøyd med seg selv på dette bildet. Han mener det ser ut som om han har på seg hårhjelm og har svekkede sjelsevner. Mulig det pappa, men jeg tar med dette bildet fordi jeg selv er utrolig søt!
Mens jeg venter på at det skal bli ledig bord på kafeen sjekker jeg ut dette rare hvite som faller fra himmelen. Vet ikke helt om jeg liker det. Men siden jeg bare er ett år og har gullfiskhukommelse, har jeg allerede glemt sommeren og parkliv, så jeg vet ikke bedre enn at det er sånn det skal være. Snø altså. Hm.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar