Høst i Oslo

Dette er jo ikke min første høst, men jeg kan ikke si at jeg husker noe særlig av høsten i fjor. Da lå jeg mest i vogna mi og sov. Og så hylte jeg når jeg ville ha melk av mamma. Og når man dier ser man jo ikke akkurat høsten, for å si det sånn.


Men nå ser jeg høsten, og jeg smaker på den.


Det er ganske rart med alt løvet som faller på bakken. Av og til faller det løv ned i vogna mi.


Botanisk hage, hagen vår på Tøyen, begynner å visne. Vi gruer oss litt til den ligger hvit og kald, men vi kan heldigvis gå på Café Fjellhagen og Naturhistorisk museum selv om det er kaldt ute. Så får vi følge med til våren igjen og se hvilke planter som er førstemann opp!


Jeg koser meg i barnehagen om dagen, og når jeg blir henta i 16-tida drar vi hjem og spiser og koser oss. Jeg reser rundt i leiligheten som en liten tornado og traller på alle sangene jeg har lært i barnehagen. Av og til tar jeg meg en pause i dukkesenga mi.


Jeg må kose Mikke litt. Han er så myk og god.


Det er ikke så mye tid til å være sammen ute etter jobb, skole og barnehage, men i helgene har vi tid sammen. Forrige søndag var en herlig høstdag, da dro vi til Lilloseter! Ganske kjedelig å kjøre vogn i skævven i over en time hver vei, men heldigvis kom det støtt noen vov vover forbi, og da rapporterer jeg: VOV VOV! VOV VOV!