Vår, sol og søndag

På søndag var jeg på besøk hos bestevennene mine på Bjørkelangen. Der bor det også ei bikkje som jeg prøver å bli kjent med. Men den ser ut til å være opptatt med andre ting enn å få seg en ny liten bestevenn med skyggelue.


Hei, Snipp! Vil du ha litt løv? Jeg prøver å gjøre meg interessant, og det hjelper å gi Snipp ei neve med løv. Hun ble litt interessert. Men så blei jeg så ivrig at jeg lugga henne, det var litt dumt. Hun peip og la seg med rompa til.


Så jeg spiste løvet sjøl. Det var en spennende konsistens og aroma, men jeg fikk ikke tygd lenge før mamma kom og brakk opp de små alligatorkjevene mine og renska den bittelille munnhulen min for rusk og rask. Det var tydeligvis ikke noe for meg. Men hva kan jeg få lov til å putte i munnen, da?


Solbrille, kanskje?


De måtte bare gi opp at jeg skulle sitte stille på det dumme teppet. Jeg er jo i stand til å ferdes fritt ute i naturen for første gang! Så klart jeg må krabbe meg noen runder og kikke litt på hva verden utenfor teppet har å by på. Jeg kan fortelle at det blant annet finnes noe som heter grus. Det er kjempespennende, jeg tviholder på grus jeg finner og nekter å slippe!


Det er koselig å sitte på fanget til mamma også, selv om da er sjangsen for å få tak i grus minimal. men jeg kan få tak i både sjal og hår.


Etter en liten gåtur sovna jeg på ryggen til mamma, så våkna jeg i bilen hjemme på Tøyen. Rart det der. Jeg aner ikke hva som skjedde i mellomtida.