Nå er jeg fem måneder gammel!

Da er det dags for å oppsummere nye triks og informere om min tilværelse som baby i min 5. måned.

Jeg har det ganske bra. Jeg er lei av vinter og kulde, for da er vi så mye inne. Men vi er ute en tur hver dag. Vi drar på café, på besøk, på skolen til mamma eller treffer andre småtasser som jeg kan rive i klærne til og sutte på.

Jeg drikker fortsatt bare morsmelk, men nå begynner jeg å bli sugen på mamma og pappas mat, pluss at mamma må amme oftere. Da er det nok på tide at jeg snart får ei most gulrot, og etter hvert kveldsgrøt. Kanskje jeg sover lengere økter på natta da? Ja, det kan de bare håpe på! Nå sover jeg økter på 4, 3 og 2 timer, og jeg legger meg klokka 19 og står opp klokka 7. Noen ganger vil jeg stå opp klokka 06, da bytter mamma og pappa på å trekke det korteste strået, men jeg skjønner ikke helt hva de mener med det.

Mine interesser den siste måneden har vært å sutte på ting. Jeg er lynkjapp til å snappe tak i alt som kommer innen rekkevidde, og målet er å få det i munnen. Jeg liker også å klore på alle flater og teksturer jeg kommer over, det er så ubeskrivelig spennende! Jeg sikler som en foss, og nå skal jeg fortelle dere en hemmelighet! Jeg holder på å få ei fortann oppe. Da blir jeg tøff!

Jeg liker godt å sitte i vippestolen min, men da er det viktig at jeg har noe å sutte på. Hvis ikke blir jeg ulykkelig. Ellers klarer jeg meg ganske lenge i jungelen min alene, men det hender jeg kjører meg fast mellom sprinklene. Da må noen komme å frigjøre meg. Noen ganger blir jeg blir lut lei hele den dumme jungelen. Da raserer jeg den.

Ellers kan jeg nevne at jeg er god på å spytte bobler, og på å si BBBbbbb-b-b-bbb.

Her kommer en frekk billedkavalkade fra min femte måned:


Blid fyr i vippestol.


Her har jeg kjørt meg fast i jungelen min. Nå har jungelen blitt flytta ut av sprinkelsenga og ned på gulvet, og jeg har begynt å sove i sprinkelsenga mi. Gilde saker!


Her sitter jeg og koser meg i senga til bestemor før hun reiste tilbake til de Forente Stater. Jeg pleide å vekke henne om morgenen og slå av en prat. Dere legger kanskje merke til at bestemor ikke er med på bildet? Vel, jeg måtte klippe henne bort. Hvis ikke hadde hun blitt sinna på meg. Noen ser ut som fugleskremsler på morgenen og liker ikke at bilder av dette publiseres på verdensveven.


Jeg liker ganske godt å sitte også, men da trenger jeg støtte.


Her ser dere meg og kompisen min Imre. Ser dere den fine tøykaninen til Imre? Vel, den klarte jeg lett å snappe fra ham!


Det dukker av og til opp nye bleier. De er så fine! Mamma har tøybleiedilla skjønner dere.


Her danser jeg på bordet på Carinas café, det kom noen hete jungelrytmer over høytaleren.


Mamma skal hele tiden ta bilder av oss to sammen.


Jeg liker å stå, men jeg har ganske dårlig balanse, så noen må holde meg. Jeg gleder meg veldig til jeg kan komme meg rundt på egenhånd, for det er mildt sagt meget frustrerende å ligge pal på nesten samme plassen hele tida og spinne rundt.


Her er jeg sammen med venninna mi Silje! Hun har så fine krøller jeg kan holde i. Inni magen til Silje er Vilmer, han er nesten navnebroren min, men ikke helt. Nå er han endelig ute, men jeg har ikke møtt ham enda, bare prompa morsesignaler inn i magen til han. Han svarte: S.O.S. (••• --- •••)


Noen ganger får jeg lufte rompa mi litt. Det er deilig!


Prøv å ta bilde av meg, du, men glem ikke at jeg er kjapp, og kan snappe ditt kamera på null komma niks!


Kanskje jeg blir like glad i dinosaurer og drager som mora mi?


Jeg har begynt å få mer hår! Det er silkemykt og helt hvitt.