Påskeferden 2018 gikk først innom Røros noen dager før Frøya. På Røros var det -30 grader om natta, men greit nok om dagen. Siden vi bor på Konnerud og nær både langrenn og slalåm, gadd vi ikke ta med ski, men tuslet heller rundt i staden og koste oss på hotellet.
Det er så mange koselige steder å se på Røros, men pappa er liksom alltid på vei videre. Selv om han har gått 9 år på Steinerskolen stopper han ikke opp for å dvele over keramikk i alle regnbuens farger.
Men hotellet liker pappa. Da kan han sitte i lobbyen og høre på trubadurer som spiller gamle Clapton-låter, drikke en kaffi eller øl mens vi ungene er i lekeavdelingen i kjelleren, trykke litt på telefonen og gjøre det han liker aller best: spionere på folk. Pappa liker veldig godt å følge med på folk og gjengir gjerne etterpå alt hva de har sagt og gjort. Særlig var pappa opptatt av en gammal grinebiter som ringte til noen for å klage på kona for å så avslutte med at han skulle gå på hotellrommet for å bæsje.
Dette hotellet er vårt favoritthotell mest på grunn av badeavdelingen! Det er bassenger ute og inne, bobler og damp og klatrevegger. Helt nytt og fantastiske utsmykninger! Bading er det beste vi vet.
Jeg øver meg på å dykke etter ting.
Jeg øver meg også på klatring.
Utsikten fra hotellrommet. Hei, Røros!
Solan koser seg
Men ferden går videre, og på vei til Frøya kjører vi innom Barteborg for å se på Nidarosdomen. Vi rekker ikke åpningstidene, men tar en runde rundt. Mamma forteller når de ulike delene ble bygget og i hvilken stil, og om alle brannene den har blitt utsatt for, men ingen hører etter.
Mamma prøver å vise oss alle de skremmende figurene som vokter kirken, men vi er heller ikke så opptatt av dette. Greit, mamma. Ser den. Skummel, ok.
På vei til husene i havgapet stikker vi innom oldemor på hjemmet, og vi tror hun ble glad for besøk!
Vel installert i Frøyhuset!
Å våkne opp til dette påskeværet! Båthuset skinner i sola!
Bestemor er masse sammen med oss og leker, baker, spiller, synger, snakker, megler og koser.
Lønsj på bårstu-trappa! Bårstua råtner dessverre på rot og skal snart rives. Men da skal det bygges et nytt og fint hus her! Dette blir spennede. I gamledager har det blant annet bodd en skomakerfamilie her, og jeg tror nok de har hatt det litt kaldt innimellom.
Nå kommer litt historisk info om hva en bårstue er:
(Navnet Borgstua (trøndersk uttale Bårstua) har historisk sus over seg tilbake til middelalder. I en borg var Borgstua forbeholdt tjenere og krigere, det var her de oppholdt seg, spiste og sov. Senere i historien hadde alle store gårder og handelssteder sin Borgstue – i utgangspunktet et sted for de mannlige tjenerne.
Men vet dere! Da Solis lekte i fjæra fant han en FLASKEPOST! I ei brandy-flaske!
Enda bedre: den var fra påskeharen! Den hadde lagt egg.. Hvor?!?
Ikke bak båthuset.
Vi må lese igjen.. Åja. Bak bårstua sto det!
Nååå skjønner vi. Ny runde.
BINGO! De var litt vanskelige å finne, men vi fant dem til slutt!
Her er den nye babyen vår. Hun spiser med oss og vi LOLer oss i hjæl.
Hele familien minus oldemor går tur til Skagan. Bestemor finner skatter!
Dette er verdens ende! Nesten.
Vi lager bilder av skatter fra fjæra.
Andre ting vi fant i fjæra var SØPPEL! Solis og mamma plukka en halv søplesekk.
Sjakken tar ikke påskeferie! Jeg spiller sjakk og løser oppgaver mens jeg spiser frokost.
Solan nyter solen og våren. Solan kan godt sitte stille i solveggen leeeenge og bare se og nyte, men sånn er ikke jeg. Jeg må fyke rundt. Det må skje noe! Hele tiden.
Havet, flo, tangen, sanden.
Solen, våren, barnet!
Vi hentet oldemor en tur hver dag. Her er vi på Titran og lagde rush på cafeen. Det ser jo ut som en lystig gjeng?
Verdens beste venner! Og litt uvenner.
Solan dyrker frem litt snegler i akvariumet sitt.
Glimt fra båthuset som fortsatt et i vinterdvale.
Påskeharen jobber på. Nå har den lagt egg igjen, og denne gangen skikkelig egg!
Vi sanker og sanker. 17 egg har haren lagt denne gangen! Dette blir deilig frokost i flere dager fremover.
Her er vi på befaring på Breivika som også har gitt oss etternavnet vårt. Vi står nå på grunnmuren til fjøsen til Bertha.
Breivika må jo sies å være et fantastisk fint område. Men hva skal man bruke det til? Her går en helt gjengrodd vei ned, men den kan man vel bare gruse opp igjen? Her ligger steinrester etter gamle husmannsplasser, gamle brygger, naust, fjøs og hus. Mamma drømmer om å bygge utramoderne glasshytte her. Men etter 10 timer i bilen hjem ombestemte hun seg litt. Men ikke helt.
Vi drar hjem etter befaring. Kan dere se på meg at jeg har krangla med Solan og er sur?
Solan sin snegle som heter Skuter eeeelsker kongler! Skuter ble glemt igjen på Berkåk veikro på veien hjem, og det ble oppdaget i Alvdal.. Solan gikk i fistel og fikk tidenes hysteriske anfall. Men i går, etter en uke, kom endelig Skuter hjem til oss i posten igjen! Skut skut skut skut! Gleden var stor!
Just hanging out in that boat house.
Familieportrett med mariusgensere
Og litt meditasjon på brygga.
Vi løper opp ned ned fra fjæra. Her har bestefar og pappa rydda stein og gjort nesten klart for båtrampe. Vi gleder oss til å kjøre båt igjen!
Meditasjon i vinduet også.
Her kan man se både snipa, måsen, tjeld og havørna. Men akkurat nå sover alle.
Solan spretter rundt og har det helmax ute på Frøya.
Bårstu i solnedgang. Og jammen fikk vi ikke gjort unna litt av våronna også denne påsken! Raking, steinrulling og søppelplukking.
Havets skatter
Og takk for en fantastisk påske på Frøya! Vi er heldige som har dette stedet som er helt magisk i fint vær, og helt håpløst i dårlig vær. Vi håper på nye fine dager til sommeren igjen!
Et siste bilde av en liten gåte. Flintfunn i Breivika! Hmmmm.
