Skolen sluttet i går, hasta la vista jobb og barnehage, vi er allerede oppe klokken 05 og har kjørt inn til Gardermoen for å flyge av sted til Italia! Vi elsker å reise! Ut på nye eventyr! Her har vi parkert Nåkkomobilen og tar shuttle inn til flyplassen. Vi er så spente!
Våre aller beste kjøp er disse trunki-koffertene som man kan sitte på når køer blir lange eller når vi må bytte fly på flyplasser og har dårlig tid. Da småløper mamma og pappa mellom terminaler og gates mens de drar oss på koffertene. Det går unna!
Her har Solis kommet frem til passkontrollen i London. Vi må innom her og bytte fly.
Noen timer å slå i hjæl på flyplassen i London. Jeg er ute og kikker litt i butikker. Her fant jeg hylle på hylle med fristelser! HARRY POTTER-effekter! Jeg ønsker meg alt. Spesielt trollmannssjakk. Kan vi kjøpe den? Jeg får beskjed om å ønske meg til bursdagen.
Det blir en del henging i avgangshallen, men vi har filmer og bøker. Så tiden flyr! Vi svir også en del kroner, eller skal vi si pund, på flyplasskiosken.
Endelig av sted igjen! Solan ser på Ludviken og Ludviken. Det er selvfølgelig Knutsen og Ludviksen-filmen det er snakk om, men Solan har aldri klart å si det riktig. Så nå sier alle i familien Ludviken og Ludviken.
Endelig fremme i Roma! Bestefar er så grei at han henter oss. Det er kokende varmt, og jeg vrenger av meg til trusa. Pappa er som vanlig forvist til bakre rekke, midten. Mamma får sitte foran og nyte den tvilsomme trafikken fra Roma og inn mot Napoli, noe som tar ca 3 timer. I Roma kjører de ganske pent, men når man nærmer seg Napoli blir de dårligere og dårligere på å kjøre bil. De vingler fra side til side, røyker og kjefter, babyen ligger på dashbordet og 7 barn uten belte i baksetet. Ingen blinker og man kan gjerne både rygge og stoppe midt på motorveien. Kjøre mot kjøreretning er også helt greit. Det er ikke til å tro for oss lovlydige nordmenn, men det gjelder å adoptere kjøremønsteret til Napolitanerne for å lykkes i trafikken. Etter 4 år blir bestefar fortsatt irritert på hvordan de kjører, mens bestemor har lært seg å kjøre på nøyaktig samme måte. Da kommer man seg fra A til Å uten problemer!
Det første man må gjøre når man kommer frem til bestemor- og bestefarhuset er å spille spill med bestemor! Nytt spill denne gangen: apespillet! Vi spiller kort og andre spill, og bestemor stiller villig opp på sånt som besteforeldre skal stille opp på. Vi har prøvd å få med bestefar også, men han vil bare sitte og lese i krigsavisen.
Vi kommer til å savne den varme lufta og utsikten ut over Middelhavet! Her har mamma lagt frem bok og skal antakeligvis prøve seg på fem minutters fred. Og det er det gode muligheter til når man er hos besteforeldre! Mamma kan rapportere om at hun faktisk fikk lest en hel del sider i boka si på denne verandaen i løpet av oppholdet.
Siden det ikke er svømmebasseng i Italia-huset må vi diske opp med et selv. Dette bassenget duger som bare det! Akkurat passe dybde for Solis som allerede står klar med flytemadrassen sin.
Først blåse opp, så flytte det et egnet sted.
Mens vi venter på at det skal fylle seg opp kan vi kaste sånn ball på brett. Ikke skrik når du ikke får tak i ballen, da Solan! Solan KAN nemlig bli sint noen ganger..
Her koser vi oss og lever det glade liv i Italia! Glemt er skolen, sandkassa og naboen på Kønners.
Bestemor og bestefars drømmehus. De burde tegne det opp og bygge et sånt i Norge også.
Bak i hagen har det utspilt seg et drama. Det ligger en død muldvarp der! Den sjekka vi hver dag, og til slutt var den borte.
Men nå! Shopping! Noe av det beste med shopping er at man kan leie elektriske kosedyr og børne rundt. Jeg tuller ikke nå altså. Mamma gruer seg allerede, hun husker hva som skjedde sist. Kosedyr-rally helt ute av kontroll.
Det er sikkert ikke beregna på voksne, men bestemor sitter på. Det gjør nemlig italienere, og gjerne menn opp til 100 kilo. Som dere vet adopterer bestemor alt som italienere gjør for å gli inn, så hun kaster seg på.
Solan er så glad som man kan bli her i livet. Jeg tror han er på høyden nå. Det blir vel ikke bedre?
Vi børna hit og dit, gjennom vin og oster mens mamma småløp rundt i butikken med angst og fikk ikke handla en dritt. Hun kunne se oss i det fjerne her og der idet vi runda en sving og forsvant. Vi både kappkjørte og kræsja mellom mat og hyller, og italienerne skvatt til siden. Men tror dere de ble sure? Åneida. I Napoli-området er alt lov, og ingen bryr seg. De er så glade i bambinis, og bambinis kan gjøre hva de vil - nesten. For plutselig får de seg en smekk.
Etter 40 minutter med lille el-bamse er det nok, tiden går heldigvis ut på disse søte rullende vennene, og det er på mange måter en befrielse for noen av de voksne. Da kan man fortsette festen med blå is for eksempel!
Ny dag og vi blir transportert til lidoen! Bestemor må jobbe, så hun bare dumper oss foran en lido, så skal vi kose oss og flambere flesket en hel dag.
Det er varmt. Alle har hårtutt bortsett fra pappa.
Charterferie er ikke noe vi er spesielt interesserte i, men dag innimellom på stranda er greit. Mamma og pappa kjeder seg ganske mye etterhvert, og om det blir flere dager i strekk blir det nesten uutholdelig kjedelig. Men JEG er ikke enig, jeg koser meg! Solan også. Faktisk, så er ikke rullende elektriske kosedyr toppen av lykke, det er stranda og sol og sommer som er toppen av lykke! Mamma skal innrømme at én dag på stranda er helt herlig. Lese bok, spise is og ta seg et bad innimellom.
Jeg og Solis liker å bare vake i baderingene våre. Livet er godt, dere!
Solan får et problem, og det er at badebuksa fylles med sand. Da er det bare å reise seg opp og dra den ned mens man skylder ut og også skylder godt av sine edlere deler og rompesprekken.
Jeg kan ligge sånn her 30 minutter i strekk. Jeg har hatt dårlig tid siden fødselen, men det er ikke alltid jeg har så dårlig tid lenger.
Det kommer mange selgere forbi som vil selge deg baderinger, kokosnøtt og smykker. En mann roper "COCO COCO!" Og papegøyen Solan hermer: "Kåkkå kåkkåååå! Amina kåkkå!" Mamma blir flau. Solan roper "kåkkå" helt til vi drar hjem.
De hviteste barna på stranda.
Spennende små skatter kan man lete etter også, som skjell!
Timene er brukt opp, huden er boblende rød og hodet tungt. Vi må dra. Bestemors taxi-porche er på vei for å hente oss.
Solfaktor 50 har gjort jobben sin på noen av oss! Ingen brannskader på Solans hvite hud i dag.
Endelig! Pizzatime! Jeg spiser og spiser, og må se på magen min underveis om den blir større.
Isi følger med fra nabobordet.
Solen går ned bak vinrankene. Livet er godt! Vi er heldige.
Bassenget sovner og jeg sparker ballen mot muren en siste gang før vi skal inn og legge oss.
Oi, der kom det noe forbi kameralinsa!
