vitser

Skal jeg fortelle dere en vits?
Det var et bananskall og en marsipan som gikk over en vei. Så kom det en gris og bæsja på marsipanen. Bananskallet ropte: kommer du eller? Da svarer marsipanen: jeg sitter fast i sjokolade, HHHHHHAAAAHAHAHAHAHAHHAHAHAHA!

Ok, her kommer en til.

Det var nordmannen og dansken og svensken som skulle se hvem som kunne tisse lengst. Først tissa... øøøh, var det dansken? Ja. Han tissa over et gjerde. Så tissa svensken. Han tissa på en dame. Men så tissa nordmannen og han tissa sånn at dagen etter ble det gult regn i Kina!

HAAAHAHAHA! Vitser er morsomt.

Jeg er 5 år!

Hei folkens, nå kan jeg endelig melde om at jeg har blitt hele 5 år! Jeg synes jeg nettopp ble født. Eller, iallefall synes mamma og pappa det. Dette lille knøvlete vesenet som kom til verden på Asker og Bærum sykehus for nøyaktig 5 år siden, verdens søteste baby og verdens morsomste (helt frem til Solan kom da, for vi er jo like søte og like morsomme). Siden vi er 4 gutter som fyller 5 år på likt i barnehagen, så startet jeg bursdagsfeiringen to dager på forskudd. Her har jeg vært oppe hele natta og bakt og har nå med meg muffins som jeg skal dele ut til alle som vil ha!

Mamma får lov til å være med på bursdagsseremonien. De vil gjerne at foreldre tar turen innom i barnehagen vår, og jeg har gleda meg til mamma skulle bli med! Den som har bursdag har på seg kappe og ..er det pannebånd? Krone? Hodebelte? Og så må man velge seg to hjelpere. Jeg valgte disse to typene.

De skal hjelpe til litt under den høytidelige seremonien. Historien om meg blir fortalt fra før jeg ble født, alle bursdagene mine og frem til nå, og så tenner vi et lys for hver bursdag jeg har hatt. Og til slutt ble det 5 lys! Storartet. Vi synger en sang og sender det lyset med 5 ringer på rundt, og jeg åpner gaver. 5 silketørkler lå det i kurven og jeg må ta av ett og ett mens alle teller sammen med meg. I kurven ligger det to gaver pakket inn i silkepapir og gulltråd. Jeg fikk en liten nøkkelring i tre, en fin hund som har sååå nydelig! Og så dette lyset med 5 ringer da, som vi måtte tenne. Småttisene følger interessert med. Solis er andektig. Dette var en mystisk seremoni syntes han..

På tide å hoppe fra bursdagsstolen!

Hopp!

Mamma fikk bli og spise biodynamisk risgrøt som smakte litt annerledes, men var veldig god.Til dessert delte jeg ut nydelige pyntede muffins til alle. Ikke biodynamiske.

Men nå er det lørdag og min virkelige bursdag! Jeg er så spent! Det kom et lite følge på 3 personer med pakker og bananmuffins med lys, jeg sprekker nesten av forventling!

Åååå, Lego Chima! Akkurat det jeg ønsket meg! Solis hadde en pakke til meg også, full av klistremerker han hadde pynta med. Det var en Lego Chima film! Jeg er så lykkelig! Jeg fikk vanter av husnissen, da. Veldig glad for det også.

Flaks at det er lørdag og jeg ikke må i barnehagen. Sånn her ser en spent 5-åring ut!

Solan er også spent. "Oi, bajonger! En til bajong, og en til bajong!"

Men nå er det tid for party! Jeg har invitert alle vennene mine, noen fra barnehagen og noen andre. Jeg har pynta med dinosaurer på bordet og serverer både det ene og det andre.

Mange blonde gutter og en brunhåret jente! Lilja kunne ikke komme, og det var litt dumt, men det går bra. Jeg fikk teaterbilletter av Lilja i bursdagsgave, så vi dro på Kardemommeby fredagen etter, det var kjempegøy! 

Noen av gjestene mine hadde med seg smågnomer som hadde det travelt med garasjen vår.

Da barnebursdagen var over kom familien min! Iallefall deler av den. Vi slo to selskaper i en lørdagssmekk, ganske lurt altså. 

Her er gavebordet mitt! Jeg fikk så mye fint! Og masse lego, så mye Lego at jeg fikk 5 bokser som jeg hadde fra før. Men det ble jeg veldig glad for, jeg tok med alle sammen og bytta på lekebutikken i en STOR Lego Chima boks, krokodillenes hovedkvarter i sumpen! Kan dere tenke dere!  Så nå er jeg bare opptatt av å leke med Lego, jeg gidder ikke å se på barne-TV og jeg gidder ikke å gå på badet og ordne meg om morgenen. Bare leke i legobyen min!

Her er en speedor, dette er Lagravis sin. Han er fra løvestammen.

Jeg fikk dinosaur-puslespill av onkel Jonas og Kristine! Vet dere hva? Når det er ferdig pusla, og man skrur av lyset, så lyser det i mørket. Da kan man se skjelettene deres. 

Her er det ferdig pusla og Solis sjekker ut magien!

Her er en liten byggemann. Jeg har blitt SÅ flink til å bygge etter bruksanvisninger!

Kan dere se hvor lykkelig jeg er?

Jeg kan anbefale alle å ha bursdag og fylle 5 år. Bursdag, terningkast 6!

Sommer på Ustaoset

Dere trodde kanskje jeg skulle blogge om hvordan det er å være 5 år nå? Jeg fylte 5 år på lørdag, berusende! Masse gjester, kaker og gaver. Og det aller beste: jeg er 5 år og veldig stor. Men før jeg forteller om hvordan det er å være 5 år må jeg først dele noen bilder fra sommer på hytta, jeg ligger bakpå her på bloggen! Har så mange fine bilder og mange historier, og her kommer noen.

Dere har kanskje glemt det, men sommeren var varm og tørr. Her er vi på vei til hytta, men det er så varmt.. Det begynner å kortslutte i baksetet. Vi stoppa på Hallingporten, og jeg gråt og hadde hodepine. Solan hadde vondt i jompa. Lufta var stillestående og trykkende, temperaturen var så høy at de snakka om det på nyhetene. Men så så vi en liten badestrand øverst i Krøderfjorden! Snakk om flaks! Det var bare å dra ut badetøyet fra bilen og rusle ned. Jippi! Vi lå i vannet en halvtime og kjølte oss ned, og hodepinen forsvant. Så kunne vi kjøre videre nedkjølt og glade!

Fremme på hytta og lesing av de bøkene som fantes. Vi bokormer hadde glemt å ta med bøker, men vi fant noen litt sånne gammelmodige med høy moral og mystiske avslutninger. Brannman Sam og draken var vel den som var mest oppdatert, men den var så kjedelig at vi nesten sovna.

Vårt favorittsted i hele verden, bekken nedenfor hytta! Det var ikke så mye vann i bekken i år, men litt vann i kulpen var det.

 Ny brennhet dag og tur innover på fjellet. Vi skal gå til Rukenvann for å kjøle oss ned.

 Trebåtene er med! Rukenvann er helt grunt og har sandbunn og noen steiner. Perfekt for oss! Her kan man se skarven i bakgrunnen. Prestholtskarven og begynnelsen av Hardangervidda.

 Solis kaster båten sin og leker at den synker i en ulykke.

 Her er sauevennene våre! Breeeek. Vi så mange lemen i år også. Og ugle og forskremte ryper.

 Ser dere hvem det er som bader her ute?

Det var ikke alltid Solan ville sitte i bæremeisen. "Vonnt i jompa" der også. Det er ikke greit, og vondt i rompa kan være ganske vondt. Helst vil Solan gå selv, men av og til må han bæres for at vi skal få opp tempoet.

 Nero var så varm og sliten at han stoppa opp på stien og nekta å gå videre.

Jeg marsjerer mot bilen. Kan fortelle at jeg er veldig bæsjatrengt her, men nekter å bæsje i naturen! Mamma forteller at det er en doss bak alle store steiner, men det tror jeg ikke på. For hvor er dopapiret liksom? Man kan tørke med litt lyng, mener mamma. Ikke tale om! Hva tror dere om meg?

På turen ble Solan introdusert for duplo-spill på mobilen. Det fenga for å si det sånn! Vi fikk lov til å spille litt før vi la oss hver kveld, som en erstatning for barne-TV. Beruuusende! Mamma og pappa er veldig strenge med spill ellers, så å få tilgang på iPad er reine julekvelden. 

Vi har også Rodin Hood på iPaden som er feriefilmen vår. Den begynner å bli en sommertradisjon!

Solan sin sommerhobby var å klype strå med knipetang. 

Min sommerhobby var å plukke blomster. Eller er det mamma som har trua meg til å plukke de?

Her har dere en nydelig sommergutt med en skummel legokrokodille. Det er Crawler fra lego Chima. Jeg kjøpte meg Lego Chima blad og da fulgte denne med. Det er den gjeveste leken min. 

Her er en annen nydelig sommergutt, og det er den fine lillebroren min!

Vi har satt oss som mål å bade alle stedene i Norge. Her har vi kjørt rundt Ustevann og funnet oss en privat strand. Litt kaldere enn Ruken siden det er brevann, men fullt mulig å bade der! Jeg er lykkelig!

Men det kan se ut som Tor med hammeren er på vei. Vi bryr oss ikke. Bare kom!

Lokkemiddel for å komne oss hjem: dere skal få en kjærlighet hvis dere ikke lager bråk når vi skal pakke sammen og dra. Vi vil nemlig ikke dra fra badestedene.

 Her kommer det noen sauevenner forbi hytta! Hei sau! roper Solan.

På tide med den obligatoriske toppturen! I fjor dro vi til Kvasshovd. I år sikter vi enda litt høyere og skal bestige Ustetind. Vi kjører til Tuva turisthytte for å gå derfra. Det er 5km hver vei. Vi går på med friskt mot, men været er litt ustabilt i dag.

Fortsatt gøy, jeg bygger på vardene vi går forbi, og av og til ser vi lemen som piler rundt.

Jeg løper som en liten hare frem og tilbake, mens Solan har begynt å klage. Ser dere Ustetind langt der fremme?

 Det er trefelts stier. Jeg må stoppe og kikke på mange ting, så nå har pappa og Solan rykka ifra.

For å gjøre en lang historie kort. Etter en time fikk Solan vondt i jompa og klagde, og det kom en regnskur. Så pappa og Solan snudde mens jeg og mamma fortsatte. Vi ble enige om å ta en snarvei ned fra fjellet etterpå og bli plukka opp av pappa og Solis på veien. Så mens jeg og mamma besteg toppen (jeg måtte sitte på ryggen de siste siste hundre meterne) satt pappa og Solis på Tuva i all stillhet og koste seg med vafler og eplemost. Det er nemlig en turisthytte med servering som tar bankkort! Så flaks kan man ha. Jeg fikk nøtter av mamma og angry birds kjærlighet, så var fornøyd jeg også. På toppen ringte vi farmor som måtte se på oss med kikkerten fra andre siden, hun så noen små prikker høyt der oppe.

 Jeg må ta noen bilder av mamma også.

 Syngende glad gutt på vei ned med kjærlighet i munnen!

 Jeg synger "we will rock you" og prøver å snakke bergenser.

 Ser dere hvor fornøyd jeg er?

 Nye sauer! Vi måtte stoppe så jeg kunne synge bæ bæ lille lam for dem.

 Vel hjemme sammen med verdens beste og mest tøysete lillebror!

 Leggetid og lesing i disse gammelmodige moralske bøkene.

 Sånn her sov vi. Veldig koselig med køyeseng!

Her har Solisen gått på knærne på stien og fått plaster. Da må man rulle opp det ene shortsebeinet for å få vist det mest mulig frem. Dette er viktig når man er 2 år.

Lykken er å ligge i senga og lese Legoblad. 

En annen lykke er at det har regna om natta, så nå er det vann i bekken! Solan sitter og passer på trebåten sin som han holder i en tråd.

Dette er meningen med livet folkens. Tusle i bekken og lage demninger og fraktruter for båtene som frakter gress og steiner.

Jeg går oppover bekken på oppdagelsesferd. Etterhvert som jeg blir større utforsker jeg også større og større områder rundt hytta.

Mamma og Solan følger etter.

Nå har vi gått langt opp og havarert. Her måtte vi ringe til pappa og bli henta faktisk! Han rykka ut fra hytta i bakgrunnen. Så kom regnet, så kledde vi på oss og kjørte hjem til Mjøndalen. Solan fikk vondt i jompa på hjemturen også, så det ble noen nødstopp - men vi kom oss hjem og det var den turen. Takk for i sommer, hytta!