fredag 27. juni 2014

Solan 2 år og litt forsommer

Hallå tjommi! Her komme en liten oppdatering fra april, eller ble det mai? Solan feira jo 2 år i Italia, men vi måtte jo nesten invitere farfar og farmor og deres undersotter også, så da vi kom hjem dro vi en liten reprise. Jeg ble veldig forvirra og trodde Solan allerede ble 3 år, for man kan jo ikke ha bursdag to ganger?

Åggi kom og var i vill partystemning!

Her er Solan klar for å blåse ut lys på de lekre kakene. Vi kan melde om et noe utradisjonelt kakebord med både sitronkake og sviskepai med jordbærsorbet!

Solis lurer på hva han skal starte med..

Her er børnen. Jeg lagde et raskt overslag og fant ut at det var litt dumt at det var 3 gutter og en jente, for det burde jo være likt. Men så fant vi ut at det var to med langt hår og to med kort, og da ble det likt.

Pakketid! Jeg er så spent! Solan også. Synes dere det ser litt stilig ut med en liten vest utenpå skjorta mi? Da jeg så at Solis hadde tatt på seg vest fikk jeg åndenød, for det må jo være likt! Så vi fant en liten vest jeg kunne bruke. Ønsker meg forøvrig en større vest til bursdagen min i september.

Vi har fått en ny fetter som heter Edward! Han er så fin og veldig kul. Edward sine hobbyer er sitte på fang og sutte på labben.

Her er en liten møkkete betenkt bursdagsgutt.

Solan fikk sovepåsa! Han la seg inn i den og ville aldri ut. Jeg måtte finne frem min teppepose. Må være likt vet dere!

Her er vår lille tegnevenn! Solan elsker å tegne.

Verdens fineste gladsol!

Hver morgen må jeg hvile litt i sofaen før jeg kan starte dagen ordentlig.

Her er et av mine siste kunstverk! Jeg er ganske opptatt av dinosaurer for tiden, dette er en langhals.

Og så liker jeg å spise mat mens jeg hører på eventyr på spotify. Jeg er ikke så åpen for nye eventyr, det er den samme eventyrsamlinga hver gang, den som starter med bukkene Bruse.

Gjett hvor vi er!

"redrum redrum redrum, heeeere comes Johnny!"

Neida. Tulla. Jeg vet ikke noe om filmreferanser og jeg vet iallefall ingenting om filmen det refereres til her! Gud forby. 

Jeg og Solan (den ene hermer etter den andre) klatrer opp en skråning og ruller ned.

Vi er på åpen dag på Gulskogen gård! Blei en kakebit og et hopp i høyet.

"Mamma, sjekk nå hvor fort jeg kan løpe!"

Over til noe annet! Her er vi i dåpen til Edward. Dagens høydepunkt var nok ikke døpefonten, det var kaker! Jeg og Solan slo til på alt som var på kakebordet.

Spesielt twisten likte vi. Jeg likte alle. 

Dette kan nesten se ut som kakebordet i en dåp, men det er bare min og Solans butikk. Vil dere kjøpe? Vi har pizza, kule-is, makroner og diverse frukt og grønnsaker. Og bokstavkjeks.


"vil ha iiiis?"

Leggetid! Jeg er posemaster.

Ligner jeg på en dukke nå?


Her ser det ut som om jeg har fått besøk av Skybert, men det er bare Solan.

Ja, det var noen bilder i kjapp revy fra to skjønne røverunger i Mjøndalen! Ellers prøver vi å flytte til Drammen, men de to husene vi ville ha var det noen andre som tok. Vi får prøve igjen! Er litt lei av å bo utenfor alfarvei, men vi overlever en liten stund til, men den er liten. Vi liker byen best må vi innrømme. 

Solan har også begynt å plage meg litt, og jeg sladrer og klager. Vi har lært ham å si unnskyld, men jeg føler ikke alltid at unnskyldningene og suss fra ham er helt oppriktig.. Vi liker å leke med lego sammen, og jeg bygger mens Solan ved en ulykke støtt og stadig ødelegger. Han kan ikke noe for det, han er bare 2 år. Jeg har blitt veldig interessert i dinosaurer i det siste og gleder meg mest av alt til å se Andys dinosaureventyr! Solan liker som vanlig best Biler og Thomastoget. Og Makka pakka. Det er ikke så ofte han får sett på det, for nå er vi litt lei Thomas og co. Han ønsker seg en ny Thomasfilm kan vi røpe.

Vi går i barnehagen neste uke også, og så er det ferie! Vi gleder oss til noen uker med avslapning og rekreasjon. Snakkas!


torsdag 12. juni 2014

17.mai

Trodde dere jeg hadde tenkt at 17.mai skulle passere i stillhet her på bloggen, eller? Ånei. Det har jo blitt en høytidelig blogg-tradisjon å oppsummere 17.mai, dette blir faktisk den femte gangen jeg oppsummerer grunnlovsdagen her på bloggen, så i år er det faktisk jubileum! I anledningen jubileet har jeg fått lagd en egen logo, et spel og en egen sang. Tulla! Over til bildet over her, vi går rett på sak. Her ser dere kusine Lilja gyldenlokk og lillebror Solan gullhår. Lilja har blitt storesøster til en kjempefin liten fyr som heter Edward, så hun øver seg på å passe på smågutter. Her passer hun på Solan så han ikke forsvinner i folkemengden.

Nå står de og venter på 17.maitoget i Drammen. Lilja forteller Solan om reglene for 17.mai og hvordan man skal oppføre seg. Legg nå merke til at jeg ikke er her. Hvor tror dere jeg er? Kan røpe såpass at jeg har noe ganske viktig på trappene, jeg er Drammens viktigste person i dag. Jeg sier ikke hvorfor! Dere får vente å se!

Toget er på vei! Polisen stopper og tar seg en prat med Leon og Dominic. Så politiet går først i toget i Drammen for å bane vei, siden kommer han speidermannen som bærer det norske flagget, men følg med nå! Hvem tror dere er nummer tre i 17.maitoget i Drammen?

Det er JEG, onkel Lavrans og Lilja! Siden onkel Lavrans er sjefen for 17.mai i Drammen må han gå først med 17.maikomiteen, noe han digger. Da kan han vinke og smile og vifte med flagget til alle svirebrødrene sine fra Palmen og pizzahuset. Han koser seg. Og jeg føler meg som Ludvig XIV, vet ikke så mye om han egentlig, men i dag mangler jeg liksom bare parykken. Jeg er universets sentrum! Tenk at jeg er førstemann i toget! Jeg er nok en utrolig viktig person.

Hipp hurraaaa! 

Sånn, nå har jeg blitt lurt ut av toget. Drammens viktigste person må ha en is. Lillebroren hans også. Noen som vi ha autograf?

Høykultur på sitt beste, her koser kultureliten seg med årets høydepunkt: radiobiler. Radiobiler burde det være mer av i Norge, og siden jeg er en så viktig kulturell person så skal jeg sørge for at radiobiler havner i statsbudsjettet.

Tuttut! Solans første møte med tivoli. Han syntes det var ok kult, men ble mest overvelda. Jeg tok en litt skummel karusell og ble helt slått ut etterpå. Måtte sitte i vogna til Solan med hjerteklapp. Så vi dro til farmorhuset enda vi hadde billetter igjen.

Der var det tid for fotografering på stabburstrappa. Nå må vi sitte stille og se nydelige ut, se i kameraet og smile. Men det er ikke så lett. 

Vi prøver videre. Mamma lokker og lokker. Det ble kanskje 20 bilder..

Nei, det funker ikke. Jeg sovna.

Farmorhuset og epletrærne viste seg fra sin beste side!

Her er det klappjakt på lille rømme-Solan som løper mot veien. Pappa klarer akkurat å fakke den lille rømlingen og Solan ler den lille hysteriske latteren sin.

Solan rømmer igjen og tryner ned i hagen til farmor. Pappa står litt sånn matt bak løvet.

Sånn her pleier vi å sitte foran farmorhuset når det er fint vær. 

Solan har rømt igjen. Han hyler av glede og løper gjennom skvallerkålen til farmor.

Mens jeg klatrer opp i mitt favorittklatretre i farmorhagen! 

Avslutning på barnas store partydag i fjøsnissekostyme: pariserhjulet på tivoliet i Drammen. Da hjerteklappen ga seg måtte vi nemlig dra tilbake for å svi resten av billettene vi hadde betalt i dyre dommer for. Pappa koser seg, det er nemlig i et pariserhjul han hadde lyst til å tilbringe dagen! Vi sleit litt med å komme oss ut av det pariserhjulet. Han som styrte det satt og dorma i sola og hadde skrudd på full speed-knappen. Men hver gang vi kom ned og prøvde å røske i porten og signalisere at vi ville av bare lukka han øynene og lot oss fare opp igjen til værs. Til slutt måtte vi rope til ham at vi ville ut. Da bare vifta han oss videre med hånda. Men nå er vi nede igjen, fjoh!

tirsdag 3. juni 2014

Sovevillum før og nå



Synes dere jeg ligner på baby-meg når jeg sover? Har fått strekt ut haka litt, da. Åååå, så søt jeg var! Er ganske søt enda, da. Hvor lenge er man søt? Til man blir voksen?

mandag 26. mai 2014

Siste reisebrev fra Italia og Solan 2 år

Jeg blir visst aldri ferdig å fortelle om Italia.. Har tatt en liten bloggepause nå, men her kommer noen bilder fra to store begivenheter: en tur til Pompeii og Solan som ble to år! Jeg har gleeeda meg til Solans bursdag, og her forbereder jeg og bestemor kvelden før. Jeg klipper ut små trafikkskilt i en time for å lime på pakkene. Og jeg har kjøpt er sååå fin gave til Solan! Det er hemmelig hva det er.

Ferdig med pynten!

Jeg og Mamma har lagd muffins. Tok litt i da jeg pynta et par av dem.

Nå er det morgen! Vi lister oss inn ti Solan og synger "hurra for deg"! Solan skjønte ingenting og var sååå trøtt der han rulla seg rundt. Jeg hadde lista meg ut litt i forveien. Jeg og Solis sov nemlig sammen i en stor seng, veldig koselig men litt plagsomt siden Solan bruker magen min som hodepute om natta. 

Solan ble SÅ glad når han så pakkene og muffinsene jeg hadde lagd!

Nå har han åpna pakken fra meg! Makka Pakka! Wooh wooooh! Det er den beste gaven Solan har fått. Han vil ha den med seg overalt.

Her anerkjenner Solan de fine papirduttane jeg har limt på pakkene hans i hopetall.

Solan har fått Toby også! Her koser bestebrødrene seg i nye like Peppa gris-pysjer!

Lille Solanvenn som er to år og har blitt så stor! Verdens beste lillebror!

Jeg ser på utsikten mot havet og funderer over livet. Jeg vil aldri dra fra Italia. Gruer meg til vi skal hjem. Jeg skjønner ikke helt det der med at man trenger å jobbe for å få penger!

Men på en toårsdag må man gjøre noe spennende! Pompeii venter! Jeg er så spent altså! Lang kø for å komme inn. Solan sjekker mulighetene for å snike i køen. Både mamma og jeg har drømt om å besøke Pompeii. Usikker på pappa og Solan. Men de er nå med.

Siden vi ikke hadde med oss matpakker får vi starte med lønsj og is på historisk grunn. Et lite sted midt i Pompeii solgte litt mat og snæks.

Tenk at alt dette har liggi begravd under lavaaske i 2000år! Opp mot 20 meter aske. Etter hvert som årene gikk ble Pompeii glemt og det ble bygd nytt oppå byen. Men nå går vi altså her, og man blir helt svimmel av å tenke på alt livet og alle menneskene som har bodd i denne byen som forsvant i løpet av noen timer.

Jeg har med flyet mitt! Det jeg jakter mest på i Pompeii er de døde menneskene og steder jeg kan sende avgårde flyet uten å treffe andre turister i øyet.

Vi var i mange spennende hus med godt bevarte freskoer og gulv, men her tar vi en snarvei på oversiden av bymuren. Var så himla vanskelig å trille på de gamle veiene, tror ikke de hadde barnevogner i Pompeii for å si det sånn!

Her er dagens fineste toåring!

Og her er en fin 4-åring med et litt slapt fly.

Inne i dette huset her fikk jeg raptus og begynte å løpe i ring rundt atriumet. Mamma måtte fange meg og bare dra meg ut. Jeg var i et slags spill trodde jeg.

Nå er vi i et amfiteater, men på toppen måtte jeg tisse! Ingen steder å gå. Så vi tissa litt diskret på muren der oppe. Eller, ikke vi. Jeg. Ikke alle som har tissa på amfiteateret i Pompeii! 

Ser dere pappa som venter der nede? Mamma og Solis er bak meg.

Sånn her ser gatene i Pompeii ut. Ikke lett med vogn. Kan dere se hjulsporene i steinene bak meg?

Her har vi synderen i det fjerne. Der oppe har vi jo vært!

Her er vi hjemme igjen og Solan får endelig lekt med de nye lekene sine. Dagen etter reiste vi hjem fra Italia og vi har hatt det sååå fint! Jeg gleeeder meg til neste gang vi skal dit, men jeg vet ikke når det blir.

Solan er nå 2 år og 1 måned gammel. Hans store hobby om dagen er puslespill. Han har gjerne flere puslespill gående samtidig og river de opp og begynner på nytt når han er ferdig. Det er puslespill med 20+ brikker, så han har blitt veldig flink veldig fort! Han liker best to Cars-puslespill, eller som han sier: "Lynequine og Jåji!"

Solan kan snakke ganske bra nå og gjøre seg fortstått. Vi kan be ham om å hente ting til oss eller om han kan gjøre ting. Når han legger seg vil han snakke litt først. "Meje snakke!" sier Solan. Da vil han snakke om bestemor og bestefar som bor i Italia og at vi kjørte fly dit. Og så vil han snakke om alle vennene sine i barnehagen. Alle navnene må vi nevne. Solan sier: Jei leke Hanna! ooog Jonatan! Oooog Maija!

Solan liker også å lese bøker, bygge togbane, leke med biler, lekekjøkken og bamser - akkurat som meg da jeg var 2 år. Han liker å hjelpe til med matlaging på kjøkkenet og han snoker i skapene etter godbiter. Han er også helt gal etter å tegne. Solan er en veldig glad type som smiler og ler masse, men som kan bli illsint veldig fort. Han kan synge bæ bæ lille lam alene med tynn liten stemme. Han har masse humor og skøyer hele tiden. Og så er han en ertekrok! Hvis jeg pusler puslespill kan det hende Solan kommer snikende og rapper en brikke, og så løper han det han klarer og gjemmer seg bak gardina mens han knuger brikken i den lille klamme hånda si!