søndag 17. november 2013

Livet via iPhone

Her kommer noen bilder fra de siste 3-4 månedene i Mjøndalen! Mamma tar litt bilder med telefonen sin også, men de ligger liksom bare på den telefonen da. Men nå har hun reservekopiert over i skyen, og i den anledning har det dukka opp en god del hverdagsglimt av oss smågnomene i litt kornete og mørk kvalitet som vi tenkte å dele på bloggen.

Her bader vi for et par dager siden, vi har begynt å bruke hver vår balje. Så spruter vi litt på hverandre, og mens Solan er opptatt med rompeplask og smugdrikking av vann er jeg opptatt av rollelek med båter.

Her om dagen var det fullt på bussen hjem. Den ene var innstilt og den neste blei reine Mumbai-bussen. Alle de voksne trøkker seg på foran oss barna. Og alle setene var fulle, så jeg satte meg sidelengs på en sånn flaps og holdt på å falle på gulvet hver gang bussen bremsa. Alle de voksne fulgte med fra setene sine om jeg ville klare å holde balansen på klappsetet. 
To dager senere sovna jeg vedsiden av en gammel dame som stirra på meg hele turen og nesten holdt meg i hånda. Hun hjalp meg av da vi stoppa, for jeg klarte ikke å våkne igjen, og det kan være litt vrient for mamma og sope ut vogn og vesker og poser og Solis og en sovende 4-åring. Jeg sovner støtt på bussen hjem, mens Solis er i partyhumør. Han varsler hver gang noen trykker på knappen og peker på stopp-signalet mens han forteller at nå lyser det. Så leter han etter noen å skremme. Det blir som regel den eller de som sitter bak oss. Da er storsjarmør Solan i gang hele bussturen og dukker og popper opp og og skremmer og skremmer og blir ikke lei. Det er noen voksne som later som de ikke ser ham, men kikker iherdig ut av vinduet. Men Solan gir seg ikke. Unge jenter pleier å være veldig glade i å leke borte-bø med Solan. Menn over 50 er vanskeligere.

Her venter vi på partybussen om morgenen! Da er jeg i skravlehumør. Det er godt å slappe av 20 minutter på bussen før barnehagen. Vi snakker om årstider og hva alle jobber med, gamledager, eventyr og naturfenomener. Ofte synger jeg for hele morgenbussen med klare toner. Lanteeerne, pinnsvinfamilien eller kom skal vi klippe sauen. Det er ingen som synger med, men det er mange som smiler og synes det er fint med litt morgensang!


Her er skremmern!

Skremmern er veldig glad i å rydde. Han rydder etter oss andre hele tiden og ordner opp.

Tenk at det ikke er så lenge siden vi gikk i shorts! Bare litt over 2 måneder siden faktisk. I helgene er vi av og til på lekeplassen nedi gata der er det diverse kjøretøy. Dette er min favoritt. Jeg truer mamma til å sitte baki, men det er egentlig ikke plass.

Solan får utdelt ambulansen.

Her tenkte mamma å ta et sånt idyllisk bilde av to brødre som ligger i gresset.

Og her spiller jeg og mamma fotballkamp. Solan var litt med, men han ville heller være linjedommer og spise opp kjeksboksen vi hadde med. 

Ute og sykler på den kule sykkelen jeg har arva av Ellinor! Jeg har såvidt begynt å mene at jeg ikke liker rosa og lilla, bare svart og grønn, mens andre ganger sier jeg at rosa er en nydelig farge. Men jeg liker svart aller best, da.

En gang var jeg med mamma på jobb i butikken hennes! Det var i teorien veldig gøy, men i praksis ville jeg bare sitte og bikke. Jeg vil jobbe i den butikken når jeg blir stor, eller på jobben til pappa. Spurte mamma her om dagen da vi gikk forbi spillebula i Drammen om det var der pappa jobba?


Her er jeg på utflukt til lekeplassen i Mjøndalen city, det er nemlig et stort sjørøverskip der!

Her er bestevennene! Det er veldig stas å ha like klær. Vi har like bukser, da blir vi litt ekstra gode brødre.

Men det er ikke alt Solan kan bli med på, kino for eksempel. Jeg husker ikke helt hvorfor jeg hadde denne kalenderen, men det var vel noen uvaner jeg skulle slutte med. Det blei kino iallefall!

Lille Solan-kompis! Han er så fin. Akkurat nå er han en klatremus, han klatrer opp på alt, så man må følge med! Han liker å stå på en krakk og være med på matlaging, han liker å hoppe i sofaen og lage hinderløyper i stua. Men han er ikke helt trygg, rett som det er går han på tygga. Eller, på bakhodet er mer beskrivende. Han har blitt så flink til å snakke, han snakker dagen lang. Pappa botte! Når pappa ikke er hjemme, eller botte jeg! hvis han gjmmer seg under et sjal! Han har også lært seg å si miiiin, og så kaller han meg for Boja!

Boja må skifte dekk på traktoren. Har kommet frost om natta nå.

Her er vi på dossen på turninga! Turn er kult. Mamma og pappa bytter på å være med meg. Jeg balanserer og tar sats og stuper kråke og hopper og ruller. Og jeg kan stå på hodet oppetter veggen!

Her er det oppvarming med gruppa. Jeg pleier å komme litt tidlig så jeg kan rekke å jogge litt først og være innpåsliten på trenerne mine. Jeg har også ei favorittjente jeg jogger sammen med før vi skal turne.

Her danser jeg til The Fox! Den og gangnam style er favorittdansevideone til meg og Solan.

Natta Solan! Solan ser ut som Tintin av og til. Nå har han fått enda lengere hår, røversveis! Det diskuteres om det skal klippes. Jeg synes ja, mamma og pappa er usikre.

Jeg begynner å få mannetendenser.

Her ligger det en sliten pappa som fungerer som klatrestativ og TV-pute.

Solans siste hobby er å lage mat i lekekroken sin. Han serverer oss alle og smaker og spiser og visper i kjelene. Her lager han tiramisu sier han. Og bringebærfromasj.

Vi føler vi er veldig i vater nå, Solan har blitt så stor og leker rundt, og jeg er verdens beste storebror. Vi krangler nesten ikke i det hele tatt og er veldig snille mot hverandre! Det største problemet er at Solan tror han er 4 år og kan leke fritt i legobyen min, og det er helt greit for meg, men det er ikke greit for mamma og pappa at han står på stoler og ligger over legobyen med munnen full av legomenn. Så vi prøver å forklare ham at han er for liten, og da blir han veldig lei seg. Mamma og pappa har ofte ting på programmet om kvelden og farter hit og dit, men hverdagslivet går ganske bra opp såfremt man ikke trippelbooker seg som vi har gjort til helga.. Men da hjelper farmor og farfar til og skal passe oss både fredag og lørdag. Det blir gøy!

I går var vi på Drammensbadet, jeg kjørte vannsklia så mange ganger med mamma at hun til slutt måtte lokke med softis for å komme seg unna. Greit nok. Det ble også litt dramatikk da jeg løp i forveien til et basseng og tok spikern uti og sank rett til bunns. Visste ikke at det var så dypt der. Men mamma kom like etter og redda opp en kavende blond liten gutt fra bassengbunnen og dro meg opp. Jeg gulpa ut litt vann før jeg sa "det gikk jo bra da, mamma." Så svømte jeg videre. Er nemlig politi som må fange tyver i vannet. Fanga bare mamma, pappa og Solan denne gangen. Ingen fremmede pappaer.

I dag skal vi rydde i hagen! Det er sol og søndag og vi har litt å gjøre før vinteren kommer. Deilig med hjemmesøndag! Kanskje mamma baker kanelknuter hvis vi er heldige?

fredag 1. november 2013

Dance of the goblins

Noen dansevideoer fra danseklubben! Vi er veldig glad i musikk, særlig Solan. Denne første snutten er fra i vår da Solan var 1 år og én måned gammel. Da var favorittskiva vår Skrimmel Skrammel.

Her i Mjøndalen har vi bedre plass til dansing, da kan man legge inn litt løping også. Men hvis man hopper eller løper for mye hopper CD-en! Ganske frustrerende for en som er inne i en ganske avansert dansesekvens.

Solan danser til klassisk pianospill også. Det er jeg som spiller. Går på Barratt-Due vedsidenav steinerbarnehagen skjønner dere.

Håper alle får dansa litt i helga! Vi skal til bestevennene våre på Bjørkelangen og danse på det store kjøkkenet deres. Vi gleder oss!

fredag 18. oktober 2013

Siste nytt fra de nusselige brødrene


 Heiii Sollibolli!

Her er jeg igjen. Villum. Deres kuleste bloggvenn. Det ringer, jeg må ta telefonen. Hvem er det? Mamma pleier å late som det er heksa som ringer. Hun har skummel stemme.

Solli kan ikke være noe dårligere. Der ringer i Duplo-klossen hans. Solan er en liten kopimaskin. Hvis jeg hvisker mamma noe under middagen lener Solan seg over og hvisker pappa noe. Hvis jeg har fått langt skjegg av pasta som henger ut av munnen og alle ler sånn fårete av meg som liksom er julenissen, så hører vi en liten oppmerksomhetssøkende tytelyd fra Solan og ser bort på han. Han har også pastaskjegg. Haha Solan, gøy. Morsom du og. Vi tror Solan er på sitt aller søteste og kulete nå. Han er så morsom og god og gøyal, og så begynner han å bli veldig sint når han ikke får det som han har tenkt. Feks hvis feil sko blir tatt på om morgenen. Solan kan ha planlagt rosa vintersko, men så ble det svarte snøresko, og da KLIKKER det for ham. Han hyler og spreller og sparker og blir exorsisten, hvis dere har sett den filmen. Ikke bra. Da sier vi Soooolan, daaa!

For eksempel i dag fikk han havregrøt. Da blei han drittsur. Han klager og hyler og forklarer og nekter og spise. Rasende blir han. Og vi spør: hva er det Solan? Skal vi tenne lys? Ja, Solan nikker. Men han nekter å spise. Han skriiiker og vil kaste tallerkenen sin. Vil du ha på kanel? Nei, Solan rister bestemt og hardt på hodet. Ikke kanel. Akkurat i dag var det at han ville ha på en klatt syltetøy og yoghurt naturell på grøten. Da ville han spise. Det hender vi finner ut hva han vil. Men ikke alltid.

Noe Solan vil er å bade. Det er det beste han vet. Men i går bæsja han i badevannet. Tiss sier han når han bæsjer og tissser. Gjett hvem som blei rasende når vi måtte tømme ut alt badevannet?

Thomaskjøret er i gang. Solan digger Thomastoget. Jeg er snill storebror og engasjerer meg i engasjementet hans. Se heeer Solan, hvem er bak denne luka, da? Han har en del Thomas-effekter å arve av meg.

Han har blitt veldig god på togbane, og det er også noe vi kan gjøre sammen! Togbane er kult og kan lekes med i mange år! Solli digger også pappas tøfler. De vil han helst ha på seg hele tiden.

 Søndag morgen og søndagsrundstykker på gang! Jeg og Solan jobber hardt.

Det er bare sunt med litt skitne alt for små sokker i rundstykkedeigen. 

Her er et rundstykke ferdig. Jeg blir fort ferdig. Er så effektiv. 

Soli må prøvesmake. 

Tånn!

 Smøret smelter! Det liker jeg ikke.

 Her er vi på skauen. Jeg har løpekonkurranse. Vet dere hvor vi skal?

Her er vi ved målet. Stronghytta! Solan har kjøpt vafler av noen veldig flinke gutter som sleit litt med hoderegning. Men de hadde kalkis på iPhonen sin.

Her koser vi oss veldig. Solan traller og synger. Oiajoija aaaahaha! Dyrene i afrika er det han synger. Det er yndlingssangen til Solli.

Solan er en gangster på marihøna.

Brrrm brm brm brm! sier han.

I morgen kommer det dukketeater til barnehagen! Det er Rudolf Steiner marionetteteater som skal spille Rumleskaft. Rumleskaft er en liten karsling som er både slu og utspekulert. Jeg gleeeder meg!

lørdag 5. oktober 2013

Villum skravler - Gullkorn fra 3 til 4 år

Her er noen gullkorn som har blitt skrevet ned det siste året. Det kommer mange hver dag, og man glemmer de dessverre igjen like fort. Men noen har vi bevart!

"Justin Biiiieber! Jussstin. Det rimer jo på DUST!"

"Der er månen. Den kjører rundt på himmelen. Nå kjører den etter oss. Nå er den der borte. I hekseskogen."

- Villum, hvorfor har du grisa ned bamsen til Solan med havregrøt og gjemt den under senga di?
- Det var ikke meg, det var trollet! Jeg så det på rommet mitt. I natt.

Vi snakker om hvem som er kjærester.
- Hva heter kjæresten til tante Linn, da?
- Christoffer.
- Og hva heter kjæresten til onkel Lavrans, da?
- (stille).. - onkel Richard!

Linn roper til flokken: "Kom igjen gutter og jenter! Eller, det er jo bare jeg som er jente."
Villum: "Nei. Du er ikke jente. Du er voksen. Og Solan er en baby. En babyjente."

"Mamma, kjenner du Brian Jones? Hvor booor Brian Jones, mamma? Er Brian Jones død? Hvor mange ååår er Brian Jones? Sitter Brian Jooones i fengsel? Men hvor booor han da? Hva jobber han med? Jeg er Brian Jones. Er jeg Brian Jones, mamma? Har vi en bok om Briiiian Joooones?"


"Solan kom ut der. Av magen din. Fra et hull i tissen. Jeg har også et hull i tissen, i pysjen min. Men det skal ikke komme baby ut der, da."

Villum: I gamledager hadde vi mange konger.
Linn: Ja, men vi har jo konge i dag også. Kong Harald!
Villum: Jaaaaa.. men han sitter jo bare inne på slottet sitt og spiser lønsj hele dagen



Linn: Hvis vi får en baby til, hva skal den hete da?
Villum: Gollum.


Villum går bort til Solan, banker ham forsiktig i hodet og roper forskrekka "Mamma! Solan har babyhodeskall!"

- Mamma, var du en gutt da du var liten? 
- Nei, jeg var ei jente.
- Åja. Men nå er du dame.

Villum: Hva spiste vikingene? Spiste de makaroni? 
Linn: Haha, nei! Det gjorde de ikke.
Villum: Pizza da? 
Linn: nei.
Villum: Pasta? 
Linn: de spiste nok grøt. Og brød. Og kjøtt.
Villum: Hæ? Det tror jeg IKKE noe på!

Linn og Villum snakker om Marthe og Christer (noen venner)
Linn: men du vet hvem Christer er?
Villum: jaaaa. Han med langt hår. Som er dyrepasser.
(saksoplysning: Christer jobber for Lindorff/Kemneren)


Villum: pappa? Kan du huske når du var liten?
Nåkkve: Ja, jeg husker litt.
Villum: Det gjør jeg og.
Nåkkve: Hehe, ja, men du er jo liten nå!
Villum: Neeei, jeg har jo blitt stor gutt! Fire år!

søndag 29. september 2013

Høst

Høsten sniker seg på, og vi er i full gang med nye hverdagsrutiner i nytt hus! Det er deilig å ha så god plass, og det er deilig med hverdag, to foreldre i jobb og to lykkelige barnehagebarn! Hver uke er en egen kabal, med diverse møter på kveldstid, jobbing, pendling, sosialisering med venner og gymlek på meg! Jeg har begynt på gymlek hos Drammen turnforening, det er råkult! Jeg elsker å turne. Vi danser og løper og hopper og svaier som trær, og når vi har varma opp er det apparater. Jeg øver på å klatre høyt, stupe kråke, balansere, ta sats og stå på hodet. Men jeg synes én lusen time på en tirsdag ettermiddag er alt for kort. 

Alle har vært syke også, her er det jeg som har gått ned for telling.

 Dagen før var det Solan. 

Men vi var ikke nede for telling så lenge. Måtte ha en innehelg med masse togbanebygging og legobygging. Det er the shit for oss for tiden. Eller, Soli liker ikke lego da. Eller, jo, det gjør han. Men når de små syltelabbene hans klatter opp på legobordet må vi løfte ham vekk. Lokke med et tog eller en bil.

 Solan sliter litt med regntøyet sitt. Han synes gummistøvlene er så tunge og snubler hele tiden.

Det kan være slitsomt med søndagsturer. 

 Dette er ansiktet til en som trøkker i bleia.

Bestevennene! Jeg digger Solan. Han er så kul og morsom. Jeg eeelsker lille Sollibolli! Han digger meg tilbake. I barnehagen, når vi på Alvene slipper ut i bakgården på formiddagen, så sitter lille Sollibolli klar bak på en trehjulsykkel og venter på meg. Da sykler jeg ham noen runder. Av og til må jeg vente på at han skal komme ut etter at han har sovi. Noen dager synes jeg at jeg må vente sååå lenge! Da sier jeg "mamma i dag tok det en eeevighet før Solan kom ut! 100 år!"

Solan er verdens kuleste lillebror. Han har begynt å finne ut at han kan ha egne meninger, og i den anledning har han bestemt seg for å mene ganske mye. Han mener at han må ha mat 20 ganger om dagen, at fjernkontroller og telefoner må ryddes bort, at lissene på skoa hans ble knyti feil og må knytes på nytt og at han må bytte bukse hvis en bukse ble helt feil. Han har heller ikke vært så glad i TV, men nå har han begynt å mase om å se på en Thomastoget-DVD hver dag. Da finner han filmen i hylla og går etter oss og maser. Solis nikker eller rister på hodet hvis vi spør ham om ting. Og ellers sier han mest tånn! (sånn), borteborteborte, mammaaaa?, ma! ma! ma! (masing på mat), brr brr (dette kan bety veldig mye), wæææh (skremmelyd) og tittei! 

 Her er vi på favorittbutikken vår, Maritabutikken! Der er det café også. 

Jeg har fått meg brus på åpen brannstasjon! Er veldig stolt, det er nemlig ikke så ofte jeg har tilgang på denne trylledrikken.

Solan pleier å finne seg en dukkevogn som han triller rundt med på Marita. Denne gangen har babyen hans blitt forbytta med noe plastræl, men Solan er veldig stolt over babyen sin likevel.

Det er ville legotilstander hjemme nå. Vi fant nemlig endelig legoen etter mamma og onkel Jonas. Der var det et hav av klosser og flere plater til veinettet i legobyen min.

Mamma har kosa seg noe verre med å bygge sammen fortapte legokonstruksjoner. Hun har funnet alle utgivelsene fra lego med instruksjoner på nettet, så nå har hun gravd i klosser i to uker, og jammen har ikke både politistasjon, sjørøverøy, vikingskip, ambulansefly og biler gjenoppstått fra de døde! I tillegg til alt jeg fikk til bursdagen blir jo dette et Eldorado av lego. Mamma mener det nå er inntaksstopp på leker og at jeg fremover kun skal ønske meg gavekort i operaen. 

Sollibolli, han har begynt å bli interessert i togbanen min. Han fyker rundt i huset vårt og ordner med diverse. Trille dukkevogn og kræsje i ting, løpe rundt og prøve å få folk til å løpe etter ham, gjemme seg og skremme, gjemme seg i garderobeskapet, tråkke på ting, skru av og på lys, tenne lys og blåse ut, høre på musikk og danse, lese i pekebok på potta, låne andres sko, gå rundt med teppe over hodet, de samme tingene jeg digga å holde på med da jeg var 1,5 år.

Han blir litt sinna hvis togbanen faller fra hverandre og han liker best å sende tog ned bakkene. De togene med ansikt synes han er de feteste.

 Her er vi på åpent atelier hos noen vi kjenner, Solaaan, hold deg unna kaka mi!

Solis var i røverhumør. 

 Jeg innledet et kjærlighetsforhold med skrik!

Jeg danset en halsbrekkende og lidenskapelig svingom med ...eh ...den? Hvorfor skriker den mamma?