Høst

Høsten sniker seg på, og vi er i full gang med nye hverdagsrutiner i nytt hus! Det er deilig å ha så god plass, og det er deilig med hverdag, to foreldre i jobb og to lykkelige barnehagebarn! Hver uke er en egen kabal, med diverse møter på kveldstid, jobbing, pendling, sosialisering med venner og gymlek på meg! Jeg har begynt på gymlek hos Drammen turnforening, det er råkult! Jeg elsker å turne. Vi danser og løper og hopper og svaier som trær, og når vi har varma opp er det apparater. Jeg øver på å klatre høyt, stupe kråke, balansere, ta sats og stå på hodet. Men jeg synes én lusen time på en tirsdag ettermiddag er alt for kort. 

Alle har vært syke også, her er det jeg som har gått ned for telling.

 Dagen før var det Solan. 

Men vi var ikke nede for telling så lenge. Måtte ha en innehelg med masse togbanebygging og legobygging. Det er the shit for oss for tiden. Eller, Soli liker ikke lego da. Eller, jo, det gjør han. Men når de små syltelabbene hans klatter opp på legobordet må vi løfte ham vekk. Lokke med et tog eller en bil.

 Solan sliter litt med regntøyet sitt. Han synes gummistøvlene er så tunge og snubler hele tiden.

Det kan være slitsomt med søndagsturer. 

 Dette er ansiktet til en som trøkker i bleia.

Bestevennene! Jeg digger Solan. Han er så kul og morsom. Jeg eeelsker lille Sollibolli! Han digger meg tilbake. I barnehagen, når vi på Alvene slipper ut i bakgården på formiddagen, så sitter lille Sollibolli klar bak på en trehjulsykkel og venter på meg. Da sykler jeg ham noen runder. Av og til må jeg vente på at han skal komme ut etter at han har sovi. Noen dager synes jeg at jeg må vente sååå lenge! Da sier jeg "mamma i dag tok det en eeevighet før Solan kom ut! 100 år!"

Solan er verdens kuleste lillebror. Han har begynt å finne ut at han kan ha egne meninger, og i den anledning har han bestemt seg for å mene ganske mye. Han mener at han må ha mat 20 ganger om dagen, at fjernkontroller og telefoner må ryddes bort, at lissene på skoa hans ble knyti feil og må knytes på nytt og at han må bytte bukse hvis en bukse ble helt feil. Han har heller ikke vært så glad i TV, men nå har han begynt å mase om å se på en Thomastoget-DVD hver dag. Da finner han filmen i hylla og går etter oss og maser. Solis nikker eller rister på hodet hvis vi spør ham om ting. Og ellers sier han mest tånn! (sånn), borteborteborte, mammaaaa?, ma! ma! ma! (masing på mat), brr brr (dette kan bety veldig mye), wæææh (skremmelyd) og tittei! 

 Her er vi på favorittbutikken vår, Maritabutikken! Der er det café også. 

Jeg har fått meg brus på åpen brannstasjon! Er veldig stolt, det er nemlig ikke så ofte jeg har tilgang på denne trylledrikken.

Solan pleier å finne seg en dukkevogn som han triller rundt med på Marita. Denne gangen har babyen hans blitt forbytta med noe plastræl, men Solan er veldig stolt over babyen sin likevel.

Det er ville legotilstander hjemme nå. Vi fant nemlig endelig legoen etter mamma og onkel Jonas. Der var det et hav av klosser og flere plater til veinettet i legobyen min.

Mamma har kosa seg noe verre med å bygge sammen fortapte legokonstruksjoner. Hun har funnet alle utgivelsene fra lego med instruksjoner på nettet, så nå har hun gravd i klosser i to uker, og jammen har ikke både politistasjon, sjørøverøy, vikingskip, ambulansefly og biler gjenoppstått fra de døde! I tillegg til alt jeg fikk til bursdagen blir jo dette et Eldorado av lego. Mamma mener det nå er inntaksstopp på leker og at jeg fremover kun skal ønske meg gavekort i operaen. 

Sollibolli, han har begynt å bli interessert i togbanen min. Han fyker rundt i huset vårt og ordner med diverse. Trille dukkevogn og kræsje i ting, løpe rundt og prøve å få folk til å løpe etter ham, gjemme seg og skremme, gjemme seg i garderobeskapet, tråkke på ting, skru av og på lys, tenne lys og blåse ut, høre på musikk og danse, lese i pekebok på potta, låne andres sko, gå rundt med teppe over hodet, de samme tingene jeg digga å holde på med da jeg var 1,5 år.

Han blir litt sinna hvis togbanen faller fra hverandre og han liker best å sende tog ned bakkene. De togene med ansikt synes han er de feteste.

 Her er vi på åpent atelier hos noen vi kjenner, Solaaan, hold deg unna kaka mi!

Solis var i røverhumør. 

 Jeg innledet et kjærlighetsforhold med skrik!

Jeg danset en halsbrekkende og lidenskapelig svingom med ...eh ...den? Hvorfor skriker den mamma? 

Jeg er 4 år!

Den 6. september ble jeg endelig 4 år! Jeg har venta så lenge. En evighet! Det sier jeg mye for tida, det tar en eeeevigheeeet! Alt fra å vente på mamma og vente på middag. Og det tar en evighet hver dag i barnehagen å vente på at Solan skal komme ut etter at han har sovi. Da venter jeg og venter jeg.
Disse muffinsene tok en evighet å lage, men de ble så fine! De fineste jeg har sett. De hadde jeg med i barnehagen på bursdagen min. Kanskje jeg skal bli konditor når jeg blir stor?

På morgenen fikk jeg mine egne muffins på senga med 4 lys! Bestemor var også med, hun er her og jobber som au pair hos oss i 20 dager. Hurra for meg som fyller mitt år, en etterlengtet sang å høre. Og så fikk jeg pakker. Skal jeg si hva jeg fikk på morgenen? LEGO! Akkurat det jeg har ønska meg så innmari!

 Her er det oppakking. Ser dere de små myke tosseladdene til Solan? Han fulgte spent med.

Fire bokser LEGO til frokost! Jeg må kikke på de og analysere innholdet. De skal bygges etter barnehagen. Men da skal jeg jo i bursdagen til Liam som har bursdag på samme dag som meg! Forvirrende.

Her er det kranbil og fly og og safaribil og tyvebil og jeg vet ikke hva.  

Nå har jeg kommet hjem fra Liams bursdag på min egen bursdag. Tyvebilen må bygges først. Legoplatene er etter mamma og onkel Jonas, jeg har en by på gang. Ser dere politiet har lagt ut spikermatte? Å-åo!

Neste dag! Onkel Jonas har vært innom og gitt meg coast guard-lego! Den har jeg (eh.. onkel) allerede bygd. Men jeg hjelper til, da. Er ganske god i begynnelsen av byggesettet, men så faller jeg av. Det neste jeg skal bygge er safaribil og zoo. Masse igjen å bygge!

 Men, nå er det søndag og familieselskap. Solan er i partyhumør!

Jeg og Lilja konverserer her over en skål gelé, noen non stop og et par jordbær. Vi diskuterer noen interessante emner før jeg lener meg godt tilbake for å droppe et par non stop i munnen.. og vipper bakover på stolen og kakker bakhodet i hjørnet på ei trapp. BUUUUUUUUHU! Alle trodde jeg kakka høl i hodet! Men jeg overlevde. Lilla Donaldkul ble resultatet.

 Solan er fortsatt i partyhumør.

Her tusker vi på kakebordet. Solan spiser og spiser. Hver gang Solan putter noe i munnen, så bæsjer han. Ganske slitsomt.. Heldigvis er jeg for liten til å bytte bleier.

 Skattejakt! Vi fant skattene alt for fort. De voksne undervurderer jaktinstinktet vårt.

Her sitter vi, solskinnsgjengen. Eller, Solan ser ut som han tilhører rølpegjengen.  

 Slengtau. Ganske vanskelig, men jeg gjør så godt jeg kan.

 Solan skal ikke være noe dårligere enn meg og kaster seg på.

Slitsomt med bursdager. Jeg tar på meg den nye kosedressen min og slapper litt av på gulvet etter selskapet.

 Må se på Newton, favorittprogrammet mitt! Men jeg savner hu forrige Newtondama.

Her er gavene mine! Jeg fikk alt jeg ønska meg, og mer til. Klær, masse lego, tegnesaker og litt nytt til togbanen.

 Hvis jeg står i stolen min og ser på Newton skal Solan gjøre det samme. En evig hermegås. 

Sånn her ser legobyen min ut nå! Det ble supplert med enda mer lego etter bursdagsfesten! 

Dette er meg. Jeg er en politimann som jobber i legobyen. Vi sliter litt for tiden med en sementbil som er en søppelbil og som spruter søppel ut i hele byen. I bakgrunnen ser dere innbyggerene som er samlet til møte, de diskuterer hva de skal gjøre med alt søppelet.

Men det var i går, i dag er jeg og Solan syke! Vi kaster opp i kryss. Har hatt en del scener i dag som ikke er for sarte sjeler.. Bestemor ble syk også. På familietreff i Sarpsborg. Hun ble kjørt hjem av gammelonkel Erik og Tine, det gikk visst ikke helt bra.. Ikke for sarte sjeler den historien heller. Men hun har kommet seg hjem nå iallefall. Jeg ligger på badegulvet og sover i skrivende stund, klokka 22:30 en lørdag kveld. Har teppe og pute og sånt da, men er så greit å være i nærhenen av dossen. Jeg blogger via telepati hvis du lurer.

God helg!

God helg fra røverbanden!

Vi skal plukke epler, kjøre søppel på Mile, dra på loppis, ha besøk (håper vi) og se på MGP junior. Kanskje vi drar en tur til sanselåven i Vestfossen også?

Slutten på sommeren

Sommeren fortsatte langt inn i august, og vi har fine dager i Mjøndalen og i barnehagen i Drammen. Solan ordner og styrer, og jeg skravler og leker. Her er vi i Eplehagan barnehage en helg, der er det fint. Solis fant ei trillebår han trilla rundt på uten kontroll, han hylte og tøyt med den lille tytestemmen sin. Han skjønte ikke helt hvordan man styrte den, så han bare løp etter trillebåra dit den dro. Ganske gøyalt å se på.

 Her har vi en liten snæksepause på plattingen.

 Tilbake på gamle trakter! Favorittområdet vårt like ved den gamle bygården vår.

 Solan skremmer. Han skremmer hele tiden. Aller mest når han skal sove i senga si om kvelden.

Skrem-skrem. 

 Og skrem.

Favorittcafeen over alle cafeer, det grønne kjøkken rett over gata vi ikke bor i lengere! Vi har vært i Oslo og vaska og fiksa litt i leiligheten vi skal selge.

 Kanelknute og blåbærjus kan gjøre oss lykkelige.

Jeg og Solan leker med duplo og biler sammen. Men han der Solan har fortsatt en tendens til å ødelegge. Han prøver så godt han kan å bli med og bygge. "Tånn!" sier han og trøkker klosser ned der de mist passer. Når han snur seg for å finne flere klosser pleier jeg å rette litt opp i kaoset hans. Veldig ofte må jeg rope NEEEEIIIII SOOOOLAAAAAN!

Ellers kan vi fortelle at:
- Newton er yndlingsprogrammet mitt på TV.
- Jeg skal se på Melodi Grand Prix JR på TV til helga.
- Vi har lånt masse ny musikk på biblioteket som vi danser til.
- Solan har blitt ganske flint til å gå på potte, og han varsler "TISS" når han tisser i bleia. Han bæsja seg også helt opp til nakken i barnehagen i dag.
- Jeg var på bondegårdtur i barnehagen i dag og har hatt det helt supert!
- Bestemor og bestefar kommer en tur til Norge til uka.
- Jeg har fått sykelig oppheng i å ha oversikt over hvem som trykker på knappen på bussen når de skal av. "HVEM TRYKKA?!?" spør jeg høyt i bussen og kikker ut i midtgangen. "HVEM TRYKKA NÅ?" Ingen som svarer, men de pleier å bli avslørt når de går mot døra. "Mamma, HAN var det som trykka!"