Solan Søtpotet

Her er den lille søte broren min! Verdens søteste, det er sikkert og visst.

Solan er et halvt år!

Lurer dere på hva jeg og Solan driver med om dagen, eller? Vi har det kul. Jettekul. Her er jeg i bursdagen til bestemor. Hva tror dere jeg ser?

Jeg er et lykkelig menneske for tiden. Stort sett. Jeg synger hele dagen, jeg synger faktisk gnagsår på hjernen til mamma, pappa og Solan. Jeg synger med klar røst "ridder Geeeorg hette han", eller "det var pinnsvinmor og det var pinnsvinfar og det var pia og putte og pelle" eller "lanterne, lanterne, sol, måne og stjerne". For å nevne noen. Den verste 3-årstrassen har gitt seg, men jeg er fortsatt opptatt av å klare alt selv. Hvis jeg glemmer meg bort og lar noen ta på meg en sko, må jeg sparke den av og så ta den på på nytt selv. Dette er viktig! Jeg er opptatt av å danse brekkdæns, snakke engelsk, leke politi eller ridder, lage mat på lekekjøkkenet mitt, leke med biler og figurer, kjøpe lørdagsgodt, jeg vil helst på Drammensbadet hver dag (men det går visst ikke), jeg har preferanser på hva slags klær jeg skal ha på, jeg liker å leke gjemsel og høre på sangene fra Melodi Grand Prix Junior.

Solan er 6 måneder nå! Han lille Solan-vennen vår. Jeg husker at han har vært her bestandig. Eller, jeg husker at mamma og pappa fikk ham av sykehuset. Jeg husker ikke at jeg var alene før det, da. Nå kan Solan sitte i babystoler! Han har begynt å spise grønsakspureer og hirsegrøt. Han ler og smiler og krafser villt på alt han kommer i nærheten av. Han liker å sjekke ut føttene sine, sparke, massere hodebunnen min og sjekke ut dørhåndtak mens han mumler konsentrert.

Hvem ligner han på? Det har dukket opp en ny teori at han ligner på onkel Jonas da han var baby. Det er ganske rart at summen av mamma og pappa blir dette utseendet her.

Hos bestemor og bestefar står det en garasje jeg og bestemor har kjøpt på Konnerudloppisen. Den må frem hver gang jeg er på besøk. Alle bilene er etter onkel Jonas. Han har ingen barn enda, og er så vidt jeg vet uten fast følge. Så jeg låner bilene hans enn så lenge.

 Jeg kan tegne hodefotinger! Den streken som svever over hodet er hår.

Her går jeg og heksa for å hilse på edderkoppen på trappa til bestemor og bestefar. Den er litt skummel.

 Etterhvert turte jeg å klappe den. Måtte gå ut 14 ganger å besøke den. Den bor i Amerika.

Solan er den aller beste vennen vår. Han har to skarptenner. Nede. De har han hatt siden han var 4 måneder! Han liker å bli kosa, blå blåst på magen, kilt, stryki på håret, han liker at vi synger og prater og ler. Han liker ikke hvis mamma er borte og han liker ikke tåteflaske. Den fisen.

Jeg har vært på kunstutstilling. Var bare ett rosa bilde der. Jeg digger kunstutstilling! Man kan løpe med de andre barna og spise kake. Disse bokstavene måtte jeg grunne litt over. Var så dypt budskap.

Fra barnemunn

Mamma har skrivi ned litt av alt det rare jeg sier. Det er på tide å dele litt på bloggen min, kanskje? Dette er fra jeg var 2,5 år og frem til 3 år. 

Villum studerer en IFA-pastilleske inngående.

"Mamma, hva heter denne mannen?"

"Han heter Ivar Andersen"

"Er han 3 år?"

"Nei, han er minst 60 år"

"Neeeei! Han er 28 år!"

Komplimenter:

Linn kommer ut fra soverommet ikledd en kjole.

Villum: "Ååååå! Så fiin er du, mamma! Snurr!"

Villum til sin bestemor i hardangerbunad:

"Bestemor, du ser ut som en prinsesse!"

"Ååå, du er søt du, Villum!"

"Neeeei, jeg er ikke søt."

"Mamma? Jeg syns du er så nydelig i dag."

Litt kjærlighet:

"Jeg eeelsker Solan min, og mamma, og pappan min."

"Mamma, elsker du Pitbullterje?"

"Solan eeelsker Gruffalo!" (en bok og film)

"Elsker du Solan, mamma?"

Full forvirring:

Villum ser på bilde av oldemor Elin, og oldeforelrene fra Grimstad. 

Linn: "Ser du hvem dette er?"

Villum: "Ja. Det er Christer og... Skrimmel!"

"Se, pappa! Der er noen som gresser klipen!"

"Jeg har øyekatarr ut av nesa!"

Linn: "Vet du, Villum. Bestefar har jo uniform han! Han er militær!"

Villum løper bort og kikker på tærne til bestefar som er barbeint.

"Neeei, du har jo ikke militær!"

Byggmester Bob:

"Nå må vi skru av, jeg er så lei av å høre på denne stygge lyden, Byggmester Bob-sangen!"

Villum setter strikker rundt ørene sine

"Jeg skal ha sånne i ørene som Benke." (Wenche i Byggmester Bob har øredobber)

Forskrekket!

"Pappa? Var det du? Jeg blei forskrekka av den lyden! Jeg trodde det var en monster. Jeg trodde det var Amon (som jobber i barnehagen). Det finnes ikke spøkelser, da."

"Mamma! Jeg ble forskrekket! Jeg ble forskrekket da jeg kikka i lekeskuffen min. Det lå noe skremmende der!"

(Villum kommer løpende ut fra rommet sitt. Han har oppdaga to gummihånddukker, en hai og en spekkhogger som har blitt lagt i skuffen hans uten at han har visst om det.)

Litt barnehage:

Vi snakker om hva alle i den nye barnehagen heter.

Linn: "..og så er det ei som heter Symre! "

Villum: "Ååå. Henne liker jeg. Hun er til å spise opp." *Ssslofs* (lager slafselyd med munnen)

Linn: "Hva har du gjort i barnehagen i dag da, Villum?"

Villum: "skravla!"

Alt det andre:

"Villum, skal du ha på sandalene dine?"

"NEI! Det er jo sølepytter ute på steinene, for det har jo REGNA da vet duuuu! Jeg kan få steiner og vann i sandaaaalene mine!"

"OK, så du skal ikke ha på sandalene dine, da."

"Joda. Jeg kan jo det, da."

Linn: Natta Villum!

Villum: Men jeg må tisse!

Linn: Ååååh! Jeg er så DRIT lei av unger som ikke sover på kvelden!

Nåkkve: Det er iallefall ikke noe å lage et nummer ut av!

Linn: Jeg lager ikke nummer.

Villum: Jo, mamma. Jeg tror du lager nummer nå.

Villum blir sliten på tur til Skagan. Han snubler i lyng og myrtuster: "Jeg er lei for det. Det har vært en travel dag!"

Villum om P3: "Skru av denne klagemusikken!"

"Jeg så staten i går. På gata."

Ny hverdag i Drammen

Vi har flytta til Nybyen i Drammen! Endelig bor vi på bakkeplan med hage og har alle i familien like i nærheten. Rett bak huset mitt er det en lekeplass!

Her sitter onkel Christoffer og tante Linn og spionerer, de gjemte seg i hagen vår mens de hadde visning på sitt eget hus som de skulle selge. Her ser det ut som en bohemleir med ymse møbler i hagen og tørkestativ med klær, men vi er litt bohemer. Var litt kaos da vi flytta inn, og er litt kaos enda.

I hagen vår er det rips, epler og bjørnebær. Her sitter jeg i ripsbusken og lukker øya. Pappa står og lurer. Dukka mi heter Solan. Ei nydelig lita jente. Alle må være stille når Solan skal sove. Pappa har blomstra i frukthagen sin og lagd både flytende ripsgelé, eplemos og plommesyltetøy etter en plommeslang i farmorhuset. 

Vi har en trapp det er hyggelig å spise is og drikke kaffi på. Da kan vi se ut på gata og følge med på alt som skjer der. Er ikke så mye, det er så rolig strøk vet dere. Ingen gangstere som på Tøyen.

Man kan også tegne på fortauet med kritt uten å bli påkjørt.

Her er den lille Solan-vennen vår. Dette er allerede to måneder siden, nå er han enda større! Han vokser og strekker seg så man nesten kan se det dag for dag. Han er en sta men blid liten fis, og han eeelsker meg. Han kikker etter meg hele tiden og følger med på alt jeg gjør. Og så snakker han og roper og krafser villt. Men han vil ikke drikke av tåteflaske, da skriiiiker han! Så mamma må sitte hjemme når alle andre er på galeien.

 Jeg har fått så stort rom! Der er det plass til masse leker og mere til. Lekemat er populært. Og Playmo.

Dvergene mine har fått ny utsikt.

Hver gang vi går forbi politistasjonen i Drammen sjekker jeg om det står noen politibiler der. Og her en dag sto PELLE der! Hva er oddsen, liksom? Jeg svima nesten av. Så vidt jeg turte og gå bort.

 Det satt en politibamse der inne.

 Helgefrokost på kjøkkenet vårt.

Jeg fikk skamklipt luggen min, det gikk litt fort i svingene. Har vokst ut litt nå, da. Mamma får rette den opp.

 Her sitter vi i stua vår i den nye sofaen som vi er så lykkelige over å ha fått!

 Plutselig begynte alt håret til Solan å vokse rett opp! Det er så mykt og fint og lukter så godt. Mmmm.

Mamma og Solan leverer og henter meg i barnehagen hver dag. Vi går på Alvene i Solstreif steinerbarnehage. Lilja går også der! Vi er bestevenner. Jeg trives veldig godt, det er så koselig der. Jeg utvider stadig vennekretsen min, men det er Lilja som er min aller besteste venn.

 Har jeg forresten nevnt at jeg har blitt så stor og kul?

 Og har jeg nevnt at vesle-Solan er så søt og god?

 Han blir blond, akkurat sånn som meg.

Han er ofte litt forskrekka.

 

Nå er det høst og vi har slått oss til ro i Drammen. Vi savner Oslo litt, men vi kan jo dra på besøk. Vi savner mest Botanisk hage og lekeplassen ved Botsen. Og stemninga i byen. Men Drammen er fint det og. Det er hyggelig å treffe kjente hver gang man går seg en tur.

Jeg er 3 år!

Den 6. september fylte jeg 3 år! Jeg er stor gutt. Den helga tromma vi sammen de vi hadde plass til og hadde kalas. Mamma lagde Larven Aldrimett-gelé. I følge Freia var denne kategorisert som "lett", men mamma syntes det var vanskelig nok å få geleen ut av formene sine uten å lage gelégrøt.

Farmor kom, og hun hadde med pakke! Jeg fikk polititøfler. Jeg fikk så mye fint! Bøker og leker og hobbysaker og klær. Jeg og pappa har lest i alle de nye bøkene, det er deilig med noe nytt! Tusen takk alle som har gitt meg kjempefine gaver!

Som dere ser har jeg på meg lederhosen for anledningen. Festklær, sa mamma. Jeg var skeptisk, men mamma sa det var arbeidsbukse med plass til verktøy. Da ville jeg ha den på meg.

 Mmm. Deilige kaker og søtsaker! Lilja vil også ha.

Jeg og Lilja er bestevenner. Vi to og Sofie i barnehagen vår. 

 Vi hadde pynta etter alle kunstens regler.

Jeg fikk besøk av Vebjørn og Torvald også. De er kule. Vebjørn er kulest. Og de ga meg kanskje den kuleste gaven, ridder-Playmo! Jeg er helt rusa. Favorittleker!

Noen av gjestene var mer opptatt av Solan enn av meg. Jeg skvetta litt i festbuksa, så hadde et klesskiftenummer. Drakk så mye brus, skjønner dere.

Sånn så rommet mitt ut da gjestene hadde dratt. Åsgårdsreia hadde vært på gjennomreise.

Det er kult å endelig være 3 år! Jeg er i hundre om dagen. Lett å glede, lett å såre. Jeg trasser og jubler om hverandre. jeg er interessert i omtrent alt du forteller meg. Jeg leker mest rollelek med biler og figurer, jeg leker med lekemat, pusler, synger, leser, løper, hopper, sykler, det går i hundrogett. TV liker jeg litt, men en halvtime er mer enn nok. Jeg trekkes mot rommet mitt. Jeg liker å se på Bosse, Skrimmel skrammel og Knerten.

Det aller gjeveste er politiiiet, for de bestemmer. Jeg er politiet. Men kongen bestemmer over politiet, og staten også. Staten er egentlig stortinget kan man si, da. Og de bestemmer hele dagen lang, de bestemmer for eksempel hva som skal til for å komme i fengsel. Tyver skal i fengsel har staten bestemt. Og tyver, de stjeler penger. Bare penger. De stjeler pengene til onkel Christoffer og Lilja. Men barn kommer ikke i fengsel har staten bestemt. Og staten, han heter Johan Halvorsen og står i parken utenfor Drammens museum. Dette er jeg veldig opptatt av om dagen.

Siste smak av sommer

Dette er noen bilder fra søndag for to uker siden. Vi sjekka ut bæremeisen på Solan og testa om de små beina mine klarte å gå helt til Blektjern. Det klarte de! Måtte stoppe jevnlig og dra opp buksebeina for å se hvor sterke og muskuløse legger jeg har. Reiv av meg klærne med én gang vi kom opp. Vannet var ikke kaldt, kunne jeg melde.

Men jeg orka ikke gå ned igjen. Da fikk jeg sitte i bæremeisen til Solan, og han sov i mei tai på ryggen til mamma. Jeg sovna på veien ned. Zzzz. Så dro vi til farmorhuset og spiste røykalaks.