fredag 8. oktober 2010

Nå er jeg 13 måneder gammel!


Jeg starter helga med kjøttkakenese. Mamma og pappa kaller meg Rudolf. Jeg vet ikke hvem Rodolf er, men jeg tror han må være veldig pen.
Jeg slo meg så mye i går at mamma trodde vi måtte kjøre sykebil, men heldigvis gikk det bra selv om det var mye blod og hjerteskjærende gråt. Jeg er en tornado og en liten klatremus, og i går prøvde jeg å løpe ned en liten bakke av sement. Det gikk ikke så bra. Glemte å ta meg for også. Mamma holdt også på å omkomme, men da vi fikk tørka bort det meste av blodet og jeg fikk litt vann gikk det bedre. Da var jeg klar for lekeplassen.


Men! Nå er jeg 13 måneder, og da må jeg spille en liten trall.


Jeg vet ikke hvor lenge jeg skal fortsette og oppsummere hver måned, men jeg fortsetter inntil videre. Det kan være greit å ta en liten oppsummering en gang i blant selv om jeg er stor gutt og kan det meste nå.
Forresten, ban er godt. Jeg liker veldig godt å pakke ut av handleposene til pappa, da må jeg bite hull på alle varene og gnage litt på alt som er av frukt og grønt.


En av hobbyene mine er å sette meg i vogna mi og rope etter trillepike. Det er ganske morsomt når den råkjører rundt i leiligheta.


Det hender jeg pynter meg litt på kveldstid.


Her har idolet mitt, Vebjørn, satt seg i vogna mi. Han er dritkul og veldig stor. Stas med besøk i vogna!


Pappa har henta meg i barnehagen. Veldig artig å sitte på sykkelen hans! Men jeg rekker ikke helt ned til pedalene, så jeg trenger litt trillehjelp.


Her har jeg parkert marihøna mi mens jeg tusker på kjøkkenet. Jeg er ei tuskerotte, sier farmor. Gjemmer ting over hele huset. Da pappa panta flasker i sta fant han en ledning han har lett etter, den lå i bunnen av handleposen som flaskene lå i. Den hadde jeg tuska dit.


Jeg liker å følge med på det som skjer i gata vår. Om morgenen kommer jeg oppi senga til mamma og pappa for å starte dagen med litt mammamelk og kroppskontakt. Da snakker vi litt og ringer på nesene til hverandre. Og så må jeg opp i vinduet. Da rapporterer jeg til mamma og pappa hva som skjer. Dys! sier jeg. Dys! (det er søplebilen, den blinker). Bij. Brrrrrom brooom. Oiii! Vov vov.


Hvis jeg ser sånn her ut kan du være ganske sikker på at jeg planlegger en rampestrek. Jeg er litt rampete sier de i barnehagen. Lusker hit og dit og gjør ting jeg vet jeg ikke får lov til å gjøre. Når de oppdager meg spiller jeg litt overraska og sier "Oiiii!".


Pappesker er grådig moro. Pappesker og pappaer og pappskaller. Jeg elsker tull og tøys! Hvis vi tulledanser, tullesnakker, blåser på magene til hverandre eller løper etter hverandre hikster jeg av latter!

Nå kan jeg ca 30 ord, og jeg øver på mange flere. Jeg snakker i lange setninger, men det er ingen som forstår hva jeg sier. Jeg liker å leke med alt som har hjul, klosser, puslespill (som jeg ikke får til, men jeg prøver), dyr, kopper og kar. Tannbørste, hårstrikk og hårbørste er veldig stas. Man må passe på at man ser godt ut, vet dere.

Jeg kan svare ja eller nei på enkelte spørsmål, for eksempel om jeg må på do eller vil ha mat. Jeg begynner å forstå ganske mye av det folk sier nå. Jeg nikker eller rister på hodet, og jeg kan drikke alene av kopp! Men jeg søler noen ganger, det hender jeg må sjekke om koppen er tom, og så er den ikke det. Jeg har begynt å få smake litt på kumelk, og det er veldig godt, men ikke så godt som melka til mamma. Jeg får mammamelk et par ganger om dagen nå, og kanskje er det grunnen til at jeg nesten aldri er syk? Jeg har vært borte en dag fra barnehagen, og da var jeg forkjøla. Men jeg er litt snørrete, da og har hosta en del på natta. Håper jeg slipper å være så mye syk fremover, det virker ganske kjedelig. Men en fordel er at da kan jeg ligge i soffan og spise ban og se på Pippi.

Til helga skal jeg til Drammen og Mjøndalen, det gleder jeg meg til. Jeg skal tuske litt rundt hjemme hos alle besteforeldrene mine. God helg!

tirsdag 28. september 2010

Høst i Oslo

Dette er jo ikke min første høst, men jeg kan ikke si at jeg husker noe særlig av høsten i fjor. Da lå jeg mest i vogna mi og sov. Og så hylte jeg når jeg ville ha melk av mamma. Og når man dier ser man jo ikke akkurat høsten, for å si det sånn.


Men nå ser jeg høsten, og jeg smaker på den.


Det er ganske rart med alt løvet som faller på bakken. Av og til faller det løv ned i vogna mi.


Botanisk hage, hagen vår på Tøyen, begynner å visne. Vi gruer oss litt til den ligger hvit og kald, men vi kan heldigvis gå på Café Fjellhagen og Naturhistorisk museum selv om det er kaldt ute. Så får vi følge med til våren igjen og se hvilke planter som er førstemann opp!


Jeg koser meg i barnehagen om dagen, og når jeg blir henta i 16-tida drar vi hjem og spiser og koser oss. Jeg reser rundt i leiligheten som en liten tornado og traller på alle sangene jeg har lært i barnehagen. Av og til tar jeg meg en pause i dukkesenga mi.


Jeg må kose Mikke litt. Han er så myk og god.


Det er ikke så mye tid til å være sammen ute etter jobb, skole og barnehage, men i helgene har vi tid sammen. Forrige søndag var en herlig høstdag, da dro vi til Lilloseter! Ganske kjedelig å kjøre vogn i skævven i over en time hver vei, men heldigvis kom det støtt noen vov vover forbi, og da rapporterer jeg: VOV VOV! VOV VOV!

søndag 19. september 2010

Mitt bursdagsselskap

Forrige helg feira jeg bursdagen min hos farmor og farfar i kråkeslottet i Drammen. Det var en super dag, og jeg kosa meg glugg! Så mange gjester, og så mange pakker! Jeg var smørblid og storfornøyd. Det var familebursdag, for jeg har så mange venner at det hadde ikke blitt plass til alle.

.
Jeg pynta lysekronene til farmor før gjestene kom.


Og så serverte jeg tapas.


Tante Linn hadde bakt muffins til meg før hun og kompaniet hennes dro til Italia.


Jeg blir så glad for pakker! Det er ikke så lett å skjønne at det ligger noe inni, så pappa må hjelpe meg litt.


Oi!

Jeg sier oi! ganske mye. Jeg vil anslå at jeg sier det ca 300 ganger om dagen. Oi, den, der og bø sier jeg mest. Ikke så lett, da, når man ikke kan så mange ord. Men jeg kommer langt med disse.


Jeg liker å være midtpunkt. Nå kan alle se på at jeg shower og pakker opp gaver. Det liker jeg.


Vov vov!


Og så en sånn putteboks! Oldemor følger spent med på om jeg klarer å putte riktig figur i rett hull. Den er ganske vanskelig den der, men av og til har jeg flaks. Jeg trenger å øve meg litt på akkurat den.


Jeg trenger en tenkepause mens jeg leser bursdagskort.


Men nå er det endelig kaffi og kaker! Herlig! Det vet jeg ikke hva er for noe, men jeg fikk en fruktmos. Nam nam, beste jeg vet.


Før alle kan fråtse i desserten må jeg blåse ut et lys på den ene kaka. Eeeeh, hvaforno? Asså, jeg kan jo blåse, men hvorfor skal jeg blåse ut det lyset mens alle ser på?


Aaaapppfff. Mamma må hjelpe til, for jeg spytter mest bobler.


Oi!


Frekke dekorasjoner over kakebordet også. Ring meg hvis dere trenger dekorasjonsansvarlige i 60-årslaga deres, da!


Disse dekorasjonene er det tante Angelika som har stått for. Vi er en bra dekorasjonsgruppe. Samarbeider tett om tema og farger. Tema: 1-årsbursdag. Farger: fine.


Etter festen tok jeg en pause, spiste litt grus og blei kasta opp i lufta av Nicoline.


Her er jeg hjemme i oslo og leker med bursdagsgavene mine. Jeg fikk så mye fint! Tusen takk for alle gaver, og tusen takk til alle som kom i selskapet mitt. Ekstra takk til farmor og farfar som vi var hos, og som hadde ordna mat og pussa sølvtøy for anledningen, og takk til alle som bidro med kaker og snadder.


Vil dere vite hva jeg fikk, eller? Jeg fikk dukkevogn, marihønesparkebil, bulldoser, putteboks, masse fine klær, munnspill, hekla vov vov, penger, bondegårddyr, snurrebass, treklosser, høstsko, rytmepinner, mange fine bøker og sølvkopp. Oioioi!

Men nå kan jeg ikke fortelle mer, for nå må jeg konsentrere meg om å få låst opp den skuffen her. Det er min nye hobby, skjønner dere. Nåde den som går inn ei dør uten at jeg har fått tukle med nøklene i låsen. Da hyyyler jeg! JEG skal låse opp, ikke du!

tirsdag 7. september 2010

Jeg er et helt år gammel!


Nå har jeg levd i et år! Fløøøyt fløøøyt! (sånn tutelyd som kommer fra billige 17-maitrompeter)
Det har vært en berusende tid. Jeg har gått fra hjelpesløst foster til frekk og freidig liten kar som liker å ommøbelere i stua. Håper jeg fortsetter å lære mange nye triks, for det er en del ting jeg kunne tenke meg å få til. Ja, jeg kan jo nevne klatre i bokhyller. Jeg blir ganske sinna når jeg ikke klarer å klatre oppover i hylla. Mye spennende på de øverste hyllene. Men om jeg roper Deeer! Dæææg! Dææææg! så blir jeg kanskje løfta opp sånn at jeg får plukke ned en eller flere av mammas 7 dverger. Jeg velger som oftest han som heter Søvnig. Han er fin.

Nå har jeg gått i barnehagen i en måned, og det er himmelrik på jord! Det er så mange fine barn å leke med der, og så liker jeg de voksne ganske godt også. Jeg hyler av glede hver dag når pappa eller mamma leverer meg, og prøver å komme meg inn på lekerommet før de får tatt av meg klærne. Har ikke tid til å ta på tøfler! Jeg er den yngste, men jeg er visst den travleste. Har ikke tid til å sitte stille, vente på mat eller sitte på fang, det er så mye jeg må rekke å gjøre. De påstår også at jeg har lange armer, er lynkjapp og har sterk vilje. Men navnet mitt betyr jo vilje, så det der burde ikke komme som en bombe på mamma og pappa.
Men jeg er veldig blid mot alle, jeg pleier å si hei! og hadet! til alle som kommer og går, jeg deler gjerne ut klemmer og så roper jeg Bø! Bø! til stakkars utvalgte ofre, da skvetter de og sier at jeg er kjempeskummel. Jeg har lært å synge bæ bæ lille lam, det vil si, jeg stemmer i på Bæ Bæ, og Ja Ja. Det er en god start. Mye enklere sang enn de derre folketonene til mamma, det er ganske vanskelig å lære seg Bispen sala hesten sin og Alle mann hadde arma for en 1-åring. Men jeg liker å høre på.


De lagde krone til meg i barnehagen, men det er ikke så lett å få tatt bilde av meg for tida, for jeg lopper så fælt og skal I HVERT FALL ikke ha på den dumme krona!


Pappa lagde pinnsvin som jeg hadde med i barnehagen. Så små tasser som meg skal ikke putte i seg sukker og e-stoffer, for oss er frukt snadder nok! Men jeg er jo vegetarianer, så det at jeg spiste pinnsvin må dere ikke si til mamma..

Ellers kan jeg fortelle at jeg har fått en jeksel, og det er dritvondt. Au! Den kom nede, så nå venter vi på tvillingjekselen. Jeg gruer meg. Jeg får feber og blir ganske sutrete.

For å feire at jeg har levd et helt år har jeg lagd en liten billedkavalkade fra de 12 månedene jeg har bodd utenfor livmora, og så kan vi tenke på at tida flyr mens vi feller en tår og ser tilbake på denne perioden.

Snurr film!


Nyfødt


1 mnd


2 mnd


3 mnd


4 mnd


5 mnd


6 mnd


7 mnd


8 mnd


9 mnd


10 mnd


11 mnd


1 år!