På blåbærtur

I går var jeg på blåbærtur ved Damtjern. Det var herlig! Jeg liker skogen, og mest av alt liker jeg blåbær! Jeg spiste så mye blåbær at i dag bæsjer jeg lilla bæsj. Ganske spennende, og sikkert veldig interessant for dere å høre om.



















Vi har fått en gammel bæremeis fra 70-tallet som jeg og farfar skal bruke på tur, men jeg tror nok at den må byttes ut med en mer erogonomisk riktig bæremeis etterhvert. Den var visst litt vond å ha på seg.

Jeg kan anbefale alle å ta seg en tur på skævven nå, altså! Det tyter blått ut av tuene. Nam nam!

Høydepunkter fra hytta

For ei uke siden var jeg på hytta på Ustaoset, det er langt oppå fjellet. Der bor Jotnene, sauen og mange lemmen, og av og til er det noen mennesker til rekreasjon der. Denne helga var det vi som trengte litt fjelluft.

Bilturen opp gikk ganske greit. Jeg måtte klage noen ganger, og etter å ha sjekka ut alle løse ting i bilen, som blei sendt bak til meg én etter én, så måtte vi stoppe sånn at jeg fikk turna fra meg. Ganske gøy å krabbe fort i gresset. Da må jeg lage en sånn høy strupelyd, men jeg blir ikke strupa av den høye farta, det er gledeshyl altså.


Det var så fint vær den ene dagen, jeg satt ute i sola og kosa meg og blei litt rød på nesetippen.


Lyng, mose og jord er deilig. Jeg friserte litt på buskene og lurte på om jeg har en fremtid som gartner. Det er viktig å smake på lyngen også. Mmm, deilig.


Vi tok et par turer også. Jeg vil helst gå sjøl, krabbe eller ligge på magen og sleike på grusen, men Mei Tai er ok det også. For en liten stund.


Onkel Nero var også med, han er ikke så veldig interessert i meg, men jeg er veldig interessert i ham. Her gir jeg ham en godbit for å prøve å nærme meg hans hjerte. Men det der er ikke lett. Når jeg er tom for hundegodis går han sin vei. Men skal jeg fortelle dere en hemmelighet? Jeg kan si vov-vov! Så kanskje jeg lærer meg å prate litt med Nero snart. Nero har forresten heller ikke lært å gå alene på to bein enda, og han er mye eldre enn meg.


Jeg fikk bade midt i stua, det var nesten som å være på spa! Men jeg spruta fælt. For å være helt ærlig tok det litt overhånd, og jeg spruta ut halve balja. Nero blei furten og måtte gå ut av rommet.


Siden Nero ikke vil leke mer med meg får jeg lese litt i dyreboka mi. Bildet av hunden er finest. Jeg må stadig bla tilbake til det bildet og kysse litt på og kose vov-voven. Vov-vov, hvisker jeg.


Ganske fin hytte uten innlagt vann og kloakk. Spiller ingen stor rolle for meg, jeg er jo for liten til å gå på utedo. Men jeg fikk tilbud om ei porselenspotte, men den kunne de bare drite i at jeg skulle sitte på, den var jo iskald! Jeg hakka tenner bare jeg så på den.


Mamma og pappa hadde glemt den lille blenderen min, så jeg var ikke så fornøyd med all maten jeg fikk. Men hakka mango gikk greit. Det var verre med den torskemiddagen de lagde til meg. Klarte ikke å tygge den, jo!


Det kan være litt kaldt på fjellet også, men jeg hadde med ulltøy.


Her går vi for å møte farfar og Nero som har vært på fjelltur.


Mens jeg venter må jeg smake litt på en stein. Kanskje jeg skal gi en stein til Nero, kanskje han liker meg bedre da?


Nero er den siste av barna til farmor og farfar som ikke har flytta hjemmefra enda. Men jeg synes det er litt rart, for han ligner jo ikke på noen av dem. Kanskje han har en annen mamma?


Jeg blir helt gal når jeg ser vann, og jeg kan ikke skjønne hvorfor jeg ikke kan sitte oppi bekken og plaske. Jeg blir ganske sint når jeg ikke får det som jeg vil. Da gjelder det å avlede meg med noe, men da bør det være noe som er bedre enn vann. Vov-vov, kanskje.

Nå er jeg i Oslo igjen og koser meg i parker og på turer. Mamma og pappa skrur, hamrer og rydder om dagen, det handler visst mye om å få mer ting opp i høyden. Jeg kan ikke skjønne det, der kan jeg jo ikke få tak i noen ting!

Nå er jeg 10 måneder gammel

Hallå. 10 måneder har jeg levd nå. Det er lenge, men det har kommet meg for øre at dette bare er starten.


Halve måneden har jeg tilbragt i Junaiten, og det vet dere jo alt om. Jeg reser rundt dagen lang og har ganske dårlig tid. Alltid noe jeg må sjekke ut og ordne med. Jeg har egentlig ikke tid til å snakke med dere nå i det hele tatt.


Den siste måneden har jeg flydd fire ganger, og det har vært litt drygt sier foreldrene mine. Turen hjem gikk mye bedre enn turen til Junaiten, for jeg sov store deler av den. Dere kan tro det var herlig å komme hjem! Jeg ropte ut av forskrekkelse, for jeg må innrømme at jeg hadde glemt hele leiligheten min. Jeg måtte peke på alle favorittingene mine og lage rare lyder: ballongene i taket, lampa på soverommet, uroene mine, skuffen min, hylla mi, trakta på kjøkkenet og gipsbildet på mamma og pappas soverom. Jeg ropte til mamma og pappa her har jeg vært før! Jeg kjenner meg igjen! Jeg bor jo her! før jeg krabba i spinn og satte meg midt oppi en trillebag for å sjekke ut alt vi hadde handla.

Ellers kan jeg fortelle at jeg har lært meg å blåse. Aaapffffff sier jeg. Jeg liker også at det blåser på meg og jeg liker å se trær som svaier i vinden.

Det er gøy å slippe ting i gulvet. Og så roper jeg for å få tingen tilbake, for å så kaste den av gårde igjen. Mamma og pappa synes ikke det er like moro, og det kan jeg ikke fatte og begripe!

Jeg gir gjerne bort gode klemmer, og jeg deler gjerne vannflaska mi, tannbørsten min og maten min med den som er interessert. Ikke så mange egentlig. Jeg er kanskje litt for pågående når jeg dytter det i munnen deres? Prøvde å dele vannflaska mi med ei dame i matkø i USA, hun takka pent nei.

Og så til kanskje det viktigste: jeg har tatt mitt første skritt alene! Hvis jeg er nære noe, feks et bord eller ei seng, kan jeg våge meg utpå et par skritt, men jeg tør ikke gå mer enn det. Mamma og pappa er veldig interressert i den gåinga, men det er jo så skummelt! Jeg må helst ha en finger å holde i. Jeg kan stå litt alene også, men det varer ikke lenge før jeg svaier litt, og da er det best å knele. Jeg er som en blanding av en drukkenbolt og en dromedar. Men jeg tror jeg går ganske snart.

Jeg er ikke bare lett å ha med å gjøre asså. Jeg liker nemlig ikke å skifte bleie. Da vræler jeg! Liker ikke å legge meg heller, kan hende jeg vræler litt da også før jeg innser at jeg bør sove. Jeg henger over kanten på sprinkelsenga mi og hulker, så må mamma eller pappa prøve å legge meg ned igjen og putte kosebamsen inntil meg. Pleier å hjelpe. For å legge meg ned igjen selv, det NEKTER jeg å gjøre. Jeg kan henge over kanten og sove, så sta er jeg.


Nå kan jeg 5-6 ord, men jeg sier mest pappa og HAAADET! Mitt siste nye ord er Dys! («Lys», red. anm). Jeg prøver å forklare pappa at det er lys i gangen når vi er inne på det mørke rommet mitt og jeg skal sove.
Nå tror du kanskje at det er jeg som har skrevet med klosser, men det er det faktisk ikke. Foreløpig er fordelingen sånn at andre bygger og jeg raser ned. Grei ordning.


Å kravle ut og inn av plaskebassenget er ganske spennende og tidkrevende.


Jeg blir sliten av all den badinga, så jeg må blunde litt. Pleier å knøvle ganske mye når jeg sover. Pappa ser sitt snitt til å ta en på øyet han òg.


Bowling er gøy. Ganske spennende å følge med på at folk triller sånne store baller. Jeg fikk ikke prøve, men jeg tror jeg ville prøvd å krabbe bort til de kjeglene og slå dem ned. Da hadde jeg fått sånn strike!


En liten hvitlugg kan også trommelomme fine rytmer på ei afrikatromme, trenger ikke være bladneger for å få til dét.


Jeg kan spille på xylofon også. Nydelige toner triller. Høres ut som Arne Nordheim, sier mamma. Jeg vet ikke hvem Arne Nordheim er, men han må være veldig flink.


Jeg gjør stort sett unna alle større bedrifter på potte, men dersom de voksne ikke husker å sette meg på potta med jevne mellomrom må det gå i bleia. Det liker jeg ikke, det er ganske ekkelt. Borte-tittei med den fine trakta er en artig aktivitet å sysle med mens det promper og visler i potta.


Det var fint å komme til Drammen igjen. Alle lekene mine lå og venta på meg hos farmor og farfar.


Mmm, deilig trekule på snor. den er god å suge på!


Jeg må trøkke den litt lenger inn i munnen.. Host! Hark!

Nå skal jeg nyte sommeren videre med mamma og pappa og alle vennene mine, men mest med pappa, for mamma jobber hver dag. Til helga skal vi en tur på hytta på Ustaoset, det gleder jeg meg veldig til! Håper det er noe spennende jeg kan sjekke ut der.

En farveltrall fra Junaiten

I morgen reiser vi hjem igjen til Norge, og i den anledning har jeg hatt en liten klaverkonsert i stua til bestemor og bestefar.
Håper flyreisen går fint og at jeg sover mye. Jeg har nesten glemt både leiligheten min på Tøyen, Botanisk hage og alle vennene mine der borte i gamlelandet, men jeg får jobbe litt med å friske opp gamle minner. Det kan hende jeg snakker litt gebrokkent, men stå ut med meg en liten stund så skal dere se at jeg snakker renere etterhvert.

Vi sees!

Reisebrev nr. 3 fra Junaiten

En liten oppdatering fra meg som fortsatt er i det forjettede land. Tja, forjetted og forjetted fru Blom. Jeg vet ikke helt om Amerika er det landet Gud hadde lovt Israel gjennom patriarkene. Men det er i alle fall mye som handler om Gud i dette landet, og det handler veldig mye om plastikk, fast food, kuponger, medlemsskap, tilsetningsstoffer og kapitalisme også. Hver gang jeg skal kjøpe noe i en butikk spør de meg om jeg er medlem, om jeg har klippekort, bonuskort, storkundekort, vil kjøpe tre for to, har rabattkupong, vil melde meg på epostlista og få rabattkuponger, være med i losjen, gi bort en rabattkupong til en venn eller vil jeg kanskje kjøpe enda mer? Det er litt slitsomt, men jeg har klart å komme meg forbi kassa og ut av butikkene et par ganger, så jeg har med litt i kofferten hjem. Flere par sko, noen bukser og et trefly for å nevne noe.


Det er så store butikker her, det går trill rundt for meg på disse handleturene.


Det er kjedelig i handlekø, så da slår jeg i hjel tiden med litt lommetyverier.


Mamma og pappa har tatt seg en liten mini-roadtrip uten meg. Jeg blei igjen hos bestemor og bestefar, og det gikk strålende. Jeg savna ikke foreldrene mine en eneste gang, bortsett fra at jeg vræla litt da jeg skulle legge meg for kvelden. Men ellers var jeg blid og resa rundt som jeg pleier. Vi bada masse og kosa oss med trommer og piano, og så fikk jeg besøk av en liten gutt på 2 år som jeg krabba etter og beundra.
Her sitter jeg og bestemor og mater endene når mamma og pappa skal kjøre av sted. Jeg har ikke tid til å snakke med dem, for de endene er så spennende og dessuten er den andematen jeg har med så god at jeg må spise litt av den selv.


Det er ganske mange skap å sjekke ut her.


Jeg venter på middag. Skynd dere litt, da.


Her står jeg på rommet til mamma og pappa og ser lengtende ut av vinduet. Hva tror dere jeg ser på?


Bassenget, så klart.


Det er stadig nye ting å oppdage hos bestemor og bestefar. her ser jeg en sommerfugl jeg må ta på.


Jeg og pappa herjer fælt. Det er veldig moro at pappa gjemmer seg og så skal jeg finne ham. Da hyler jeg av glede!


Men jeg må ta litt pauser også.


I dag har mamma og bestemor vært på skattejakt i noen skikkelig lugubre bruktsjapper. De gikk amok, særlig mamma. Det er visstnok tusner på tusner med skatter til en billig penge her, så handlerunden tok aldri slutt. Mamma samler på ganske mye, så hun var i himmelrik. Jeg fikk en fin giraff, og heldigvis spurte de ikke om klippekort og andre bonusordninger da vi skulle betale. Her sjekker jeg og pappa ut den ene bruktsjappa. Fine trapper.


Nå har mamma og bestemor vært lenge nok inni bruktsjappene. Jeg og pappa har satt oss i bilen i håp om at vi skal stikke snart. Jeg svetter ganske mye og må fylle på med litt vann.


I dag har jeg også kosa meg i bassenget med bestefar, onkel og pappa. Det er over 30 grader i vannet, men det er svalere enn den brennheite lufta. Jeg blir aldri lei av å bade.

Nå er det 5 dager til jeg starter på den store reisen hjem. Jeg gruer meg litt til å fly, men jeg gleder meg til å se farmor, farfar og kusine Lilja igjen.

Reisebrev nr. 2 fra Junaiten

Hallo folkens!

Nå har jeg vært i Junaiten i en uke, og jeg har det helt topp. Jeg er fortsatt ikke ferdig med å utforske huset til bestemor og bestefar, det kommer nok til å ta litt tid. Noe av det mest spennende her er viftene som henger i taket, de er kjempefine. Jeg må peke på dem hele tiden for å gjøre alle andre oppmerksomme på hvor fine de faktisk er. Jeg peker på ganske mye annet også, det er den nye hobbyen min. Jeg er ganske god på å peke. Fra før er jeg ekspert på å si "HADEEET" og vinke, jeg benytter enhver anledning til å si hadet. Også når det ikke passer.


Det er brennhete dager her i Junaiten, så vi må passe på å være i nærheten av vann hvis vi skal oppholde oss utendørs. Her om dagen dro vi på stranda, det var topp! Jeg fikk sitte under et sånt soltelt og grave i sanda. Det er noe av det mest spennende jeg har vært med på. Jeg måtte smake litt på sand også. Smakte helt ok.


Jeg har fått meg en sånn UV-drakt og hatt, det er for å unngå å bli en grilla kylling, sier mamma. Jeg har sett en kylling i ei bok, men den ligna ikke så veldig på meg. Her prøver jeg å fange tåa til bestemor med håv. Hun har ganske lange tær, så det er lett å forveksle dem med murener.


Sjø og strand er topp. Jeg hyler av fryd når bølgene skvulper inn over de små føttene mine.


Jeg tok meg noen plaskerunder i sjøen også. Ganske herlig. Noe av det beste var å følge med på alle de andre ungene som var der. De gravde i sanda, løp og kasta ting til hverandre. Jeg gleder meg til jeg blir litt større.


Dagen etter dro vi på en liten båttur. Jeg måtte ha på meg en oransj tvangstrøye, og det var ikke no gøy! Ganske skremmende opplevelse. Båten bråka og mamma og bestemor hylte når vi hoppa på bølgene. Da måtte jeg grine jeg og. Det blei reint for mye, så jeg sovna. Heldigvis hadde vi med vogna mi.


Da jeg våkna gikk det litt bedre. Da kunne jeg sitte foran på båten og følge med. Helt ok.


Her har jeg nettopp fått litt mammamelk, vi må nemlig gjemme oss i bilen når jeg skal die. Det er forbudt med offentlig amming i Virginia! Det er til å grine av, og jeg skjønner ingenting. Det er jo melka mi, må vi gjemme oss for at jeg skal få drikke den? Det der høres helt psyko ut spør du meg. De der amerikanerne er ikke helt gode i knollen.