Min lille kusine

Jeg har fått ei kusine! Hun er snart 3 uker gammel, og veldig søt. Hun heter Lilja. Jeg har tenkt at vi skal bli bestevenner, men hun må bare bli litt større først. Jeg tror hun er mer opptatt av mamman og pappan sin akkurat nå, og det er ikke så rart, da. Hun er jo så liten og hjelpesløs.


Våkn opp, Lilja! Jeg har noe å fortelle deg! Du sover jo hele tida..


Ååå, jeg har så lyst til å klappe og klemme på Lilja! Men jeg er visst litt hardhendt..


Vær hilset, kusine Lilja! Jeg velsigner deg med en babyhilsen. Hill!


Ok, Lilja. Vi får leike sammen når du blir litt større, da. Sov godt de neste ukene, og vær snill med foreldrene dine.

Den første løvetann

Det sto en liten løvetann så freidig og tilfreds
på landeveiens grøftekant med sølevann til knes.
Et bustehue lyste gult: Å nei, hvor jeg er fin!
Den hadde nettopp speilet seg i sølepytten sin.



I grøfta gikk en liten pjokk, som pjokker ofte går,
i våt og skitten kjeledress, med gult og bustet hår.
Han satte seg i søla ned og strakte ut ei hand
og nappet opp med rot og topp sin første løvetann.



På vegen kom det mange barn, de kvidret lyst og lett
imens de ordnet fort og flinkt en blåveisblå bukett.
Og pjokken ropte: "Se på meg, hva jeg har funnet her!"
Men barna bare lo og sa: "Så pjuskete den er!"



"Å nei så menn," sa pjokken, "jeg skal ta den den med til mor,
så sier hun at den er fin og jeg er veldig stor".
"Det si'r hun for å trøste deg," sa de som stod omkring.
"For du er bare fire år og skjønner ingenting."



Da stabbet pjokken hjem igjen og snufset litte grann,
og blomsten hang med hodet ned og lengtet etter vann.
Han åpnet døren sent og tungt, og plutselig sa mor:
"Å gid så fin en blomst du har - og nei hvor du er stor!"



"Du si'r det bare for å trøste, du," sa pjokken likegla.
"Å langtifra" sa mor og lo. "Jeg mente det jeg sa.
Det aller største mor vet om, er nemlig gutemann
som kommer hjem og har med seg sin første løvetann.

Min 17.mai

Nå har jeg feira 17.mai for første gang, og det var en fin og begivenhetsrik dag!


Vi var i Drammen for å se på barnetoget, men jeg sovna rett før det begynte. Jeg sov like godt en 20 minutters tid, men så blei det for mye trommelomming, og jeg våkna.


Det var ganske spennende å følge med på alle som gikk forbi. Mange fine barn var det også, og de kunne gå, rope og synge. Jeg kan foreløpig bare rope.


Innimellom kom det noen terrorister med trommer, det var ganske skummelt. Da måtte jeg gråte litt og komme opp til pappa. Der er det mye tryggere.


Det var mange kjentfolk som reka rundt i byen. Her møter jeg kompisen min Vilmer, og jeg gir ham komplimenter for den fine hekla mai-sløyfa han har på seg.


Jeg møtte også venninna mi Mari, og da blir jeg helt mo i knærne, for hun har sånne lange blafrende giraff-øyenvipper. Det er bra pappa holder meg, hvis ikke hadde jeg nok knela.


Seinere på dagen spiste jeg indisk mat på resturant sammen med oldemor og oldefar fra Frøya, bestemor og bestefar fra Junaiten og Onkel Jonas og Susanne. Så måtte vi hjem til hytta i Mjøndalen, og da var det det fotosjut i hagen, men jeg var litt grinete og mer interessert i å spise plen, så det blei så som så med de bildene der.

Meer grønt er Græsset intetsteds,
meer fuldt af Blomster vævet,
enn i hagen til bestemor og bestefar, og ikke får jeg lov til å spise gresset eller blomstene heller, så da kan jeg likegodt legge meg.

Min stellekoffert

Her ser dere den fine stellekofferten min! Den fant mamma på loppis for mange år siden, og endelig kom den til sin rett. Den passer perfekt under vogna mi og har plass til alt det viktigste jeg må ha med meg, for eksempel Peter Rabbit, bleie og skje.
Vi er store tilhengere av gjenbruk og synes ikke man trenger ei stor og stygg stelleveske til ørti kroner når man kan flotte seg med en stilfull koffert!

Her er jeg på cafeen i botanisk hage og trikser med ballen min som er på vei under vogna til en kompis, så da sniker jeg meg til ei neve med grus.

Nå er jeg 8 måneder gammel

Nå har jeg levd i 8 lange måneder, men denne gangen skal jeg unngå floskler som «tida flyr» og «snart er jeg konfirmant».

Her går det unna, jeg står og går langs møbler og krabber hele dagen lang. Alle tinga som er i leiligheta vår har jeg studert inngående under konsentrert mumling. Jeg liker spesielt godt merkelapper og vesker, men det er ikke så veldig populært at jeg graver i andres vesker har jeg skjønt.

Jeg skjønner når noen sier "nei", men av og til later jeg som om jeg ikke skjønner hva det betyr. For eksempel hvis jeg har fått øye på noen sko. Jeg vet det er forbudt å sutte på dem, men noen ganger bare klarer jeg ikke la være. Da blir jeg raskt hanka inn og plassert sammen med en eller annen kjedelig leke.

Jeg har ikke akkurat utvidet vokabularet mitt i det siste, det går fortsatt i «mammammamm», særlig når jeg er ulykkelig, og «ninninninn» når jeg vil ha en tår av mamma. Ellers så sier jeg «Dhhht! Thhhdt!» når jeg får øye på noe ekstraordinært og spennende, for eksempel ballonger.

Nå veier jeg ca 9,2 kilo, er ca 71cm lang, går på potte en gang i blant, jeg klapper, vinker, liker sang og musikk og har bare to små tenner. Jeg liker fortsatt å være hos hvem som helst, og jeg er stort sett strålende blid og fornøyd. Men jeg er nok litt mammadalt, og hvis hun dusjer krabber jeg rundt og roper etter henne. Det er jo hun som har melka mi, så det er viktig at jeg har kontroll på henne til enhver tid. Men nå er det pappa som er i permisjon og mamma skal jobbe litt og være student, men mest skal vi være sammen alle tre i halvannen måned til.

Her følger et raskt resymé av min 8. måned utenfor livmora:


Vi har vært hos bestemor og bestefar i Mjøndalen noen dager, de er på besøk fra Junaiten. Det er så deilig å være hos dem, for de har så god plass å krabbe på! Jeg krabber hit og dit og i sirkel. Her har mamma satt meg på et teppe som jeg liksom skal sitte å leke på, men jeg kan fortelle at rett etter at dette bildet blei tatt spant jeg av gårde så det ble liggende igjen i en tull.


Jeg har fått meg baseballdress fra Junaiten sånn at jeg kan krabbe rundt i blomsterbedet til bestefar og bestemor uten å henge fast alle de fine ullklærne mine i kvister og løv. Men hvem trenger å krabbe når man kan sitte i en blomstereng å sutte på glidelåsen sin?


Nå skal vi gå tur sånn at jeg får sove litt. Jeg er en slags pilot som styrer et stort fly.


Våren kom endelig for fullt, og nå kan vi kose oss på utecafeer og i parker. Venninna mi Marthe kom på besøk til Oslo og vi dro på kunstutstillinger sammen. Jeg liker best videoinstallajoner.


Her er jeg sammen med tante Linn og søskenbarnet mitt som ligger inni magen hennes. Hun har termin om 3 dager, så nå venter vi spent.


Det er gøy å handle mat. Jeg liker å sjekke ut de ulike matvarene som blir langt i kurven, og jeg liker at handlevogna kjører rundt. Men om den stopper opp for lenge breker jeg for å vise min misnøye.


Her holder mamma på å flire seg i hjel, men jeg aner ikke hvorfor.


Tar jeg meg godt ut som bartender, eller? Skal det være en drink, frue?


Pappa er ganske glad i å sove, og han sover tungt. Denne morgenen er det mamma som har stått opp med meg, men nå synes jeg det er på tide å vekke pappa også. Jeg pleier å rive litt i nesa hans og ørene, og så friserer jeg håret hans etterpå.


Det er mye som skjer mens pappa sover. Her hygger vi oss med ei hårbøyle. Min sovende pappa fikk også på seg hårbøyle, men det bildet tør jeg ikke legge ut på verdensveven. Kanskje det ikke blir bursdagsgave på meg da.


Jeg har verdens fineste bleier.


Se på de fine tottelittene mine a! Får dere ikke lyst til å bare snuse på dem og putte de i munnen?


Når jeg får dette blikket kan du være sikker på at det er noe innenfor rekkevidde som jeg skal grabbe tak i.


Gitar er gøy, men det er ganske lett å sette fast fingrene sine bak strengene, og det gjør vondt!


Her møter jeg blikket til venninna mi Nora, jeg ble helt mo i krabbeknærne mine av kjærlighet, men hun virker litt ustabil og kan nok bli litt vanskelig å bli kjærest med. I det ene sekundet virker hun interessert og gir meg ei trommestikke, mens i neste sekund snur hun rompa til og krabber raskt videre og virker uinteressert resten av bursdagsfesten sin. Sukk.

Kjærligheten er ikke lett, dere. Heldigvis blir min kjærlighet til mamma og pappa gjengjeldt, så jeg skal nok klare meg en stund til uten kjæreste. Om en måned stikker jeg til Junaiten Stæits, det gleder jeg meg til, tror jeg. Jeg vet ikke helt hva det er, men jeg har hørt at det er et badebasseng der, og det liker jeg.

Undervannsvillum

Her er jeg under vann. Jeg liker det ganske godt. Jeg ser litt rar ut når jeg er under vann, men jeg ser ganske søt ut også.

Loppe loppe loppe hele dagen lang!

Nå skal jeg fortelle litt om hva jeg driver med for tida. Jeg driver og lopper rundt som et eget lite loppesirkus, og noen ganger driver jeg foreldrene mine til vannvidd. Vi kan for eksempel ta dagen i dag.


Hei, mamma! Hva driver du med?
Mamma og pappa er så trøtte på morgenen. Det er ikke jeg! Her forstyrrer jeg morgenkaffen til mamma.


Jeg må må smake litt på alt jeg kommer over.


Jeg prøver å grabbe tak i ting på bordet, men ender opp under bordet. Der er det en kurv som er sånn passe spennende å sjekke ut. Men jeg er litt lei av lekene mine som er oppi den.


Peter Rabbit er litt spennende. Jeg må studere rompa hans nøye. Jeg tror den er litt annerledes enn min.


Peter Rabbit er kjedelig. Når det blir helt stille må mamma og pappa ut på jakt, her blir jeg oppdaga inne på badet. Søren klype! Jeg liker å utforske klosettet, sluket, potta mi og alt annet som er forbudt.


Nå har de trøtte foreldra mine endelig fått på meg noen anstendige klær. Jeg må utforske glidelåsen til pappa. Det er så spennende. Jeg mumler konsentrert.


Nå skal vi endelig ut. På tide! Men den piknikveska må jeg se litt nærmere på før vi stikker.


Hjemme igjen! Jeg trommer jungelrytmer på søppelbøtta mens mamma prøver å lage mat. Pappa har dratt på jobb, han jobber ofte på kvelden.


Jeg må sleike litt på søppelbøtta også. De har bare gitt opp å holde meg unna den, den er som et fluepapir på meg. Jeg elsker søppelbøta!


Men nå skal jeg sjekke ut alle bøkene i bokhylla. Jeg har reist meg opp i snart en måned nå, jeg starta litt tidlig på grunn av alle etasjene med bøker som frista. Nå har jeg fri tilgang på hylle 2, der er det mye spennende, blandt annet verk av Ivar Aasen, J. K. Rowling og Shakespeare. Men jeg har dunka hodet i gulvet en del ganger på vei mot hylle 2.


For å si det sånn, navnet mitt betyr "vilje" + "hjelm", og ikke "balanse". Den hjelmen må være usynlig, jeg har ikke sett noe til den, og jeg kjenner den heller ikke når hodet mitt dunker i bakken. Men jeg har ganske bra hodeskalle, så det går greit. Jeg pleier å hylgrine, men det er et par ting som kan få meg til å slutte. En melketår fra mamma, mitt eget speilbilde (da smiler jeg og lager fornøyde lyder) og Pinnochio-trakta (det er ei sånn trakt som er forma som ansiktet til Pinnochio, den henger på kjøkkenveggen). Når det er ulykke går vi inn på kjøkkenet, så kan jeg få løfte den trakta ned fra veggen. Da snufser jeg, og så konsentrerer jeg meg om å undersøke den. Den er ganske rar og fin. Jeg kan vise dere et bilde av den en annen gang.


I dag har jeg slått meg helseløs bare 5 ganger. Det er ganske vanskelig å stå oppreist kan jeg fortelle, og hvis jeg finner noe spennende å grafse på, så er det fort gjort å glemme og holde seg fast. Mamma og pappa løper rundt i leiligheten vår for å passe på meg, de blir helt utslitt. Når kvelden kommer er jeg ganske sliten jeg og. Jeg sliter litt med å sovne for tida, så jeg reiser meg opp cirka ørti ganger og krabber i sirkel før jeg klapper sammen. Sånn her sovna jeg i dag. Nå er jeg snudd over på ryggen og har fått på dyne. Jeg har sovi i 5 timer og skal sove i 6-7 til. Natta!