Nytt liv på Konnerud

Dere trodde kanskje jeg hadde slutta å blogge nå? Der tok dere feil! Jeg har hatt en lang pause for at alle mine trofaste lesere skal få savne meg litt og bli ekstra nysgjerrige. Vi har vært veldig opptatt av å flytte ut, flytte inn, pusse opp og alt det andre i livet. I januar overtok vi endelig boligen vår på Konnerud, et prakteksemplar med garntapeter fra 1980 på veggene, vasker som spruter og deilige blomstrete tapeter og vegg til vegg-tepper. Moro! Blanke ark for oss som liker å fargelegge. Det tar jo litt tid, da, men vi har kommet godt i gang Vi starta med 2. etasjen og skal bevege oss nedover etterhvert.

Her er morgenutsikten vår!

Solan var på teater og så juleskurken med meg, bestemor og bestefar i desember, og har blitt helt hekta på CDen. Han kan sitte stille som en mus og høre på hele, og han synger med og mimer "Du æj en kujk! Du æj en juuuulekujk!" Det har også hendt at han har forskansa seg i toppen av trappa på Konnerudsenteret mens han står og roper strengt ned til alle "jæj æj julekujken og jæj kal ta alle pakkene dine! fja undej juletjeet!"

Solis har blitt så stor, og han liker å putle med mye rart. Han leker med mat, dukker, smådyr, biler og duplo, og han liker å tegne og male med meg. Han kan også være veldig rampete, og hvis han kjeder seg kan det hende han både klyper meg eller tar fra meg ting og beiner for harde livet for å gjemme seg. Han sier han er den rampete bamsen, som er bamsen til Ludde i boka "Ludde og den rampete bamsen". Her en dag måtte jeg rope ned til mamma og pappa "ALAR ALARM!", da de kom opp hadde Solan gått inn på rommet hans som pusses opp og sto øverst i trappestigen og smilte og sa "jæj æj den jampete bamsen!"

Det som er så bra med Konnerud er at det er kort vei til skispor, skøytebaner og akebakker! Her er jeg på en nedsnødd bane en lørdag.

Måtte ploge opp mine egne skøytespor, men det gikk greit.

Søndagsrundstykker på 80-tallskjøkkenet vårt! Pappa lurer på hvordan de som har bodd her i 33 år har klart å lage mat her, for det er litt lite benkplass. Kanskje de har lagd sånn tomatsuppe på pose i alle år? Eller ringt til city pizza avdeling Konnerud?

Solis er så glad i hjelpe til med matlaging! Når vi lager middag pleier jeg å tegne i stua mens Solan hjelper til på kjøkkenet. Han har ansvar for å skrelle løk og hvitløk og kanskje røre litt i kjelen. Han har også ansvar for å smake på alle de ulike grønsakene vi kutter opp. Løk, purre, chili og hvitløk går også ned, men da må vi ha stående et glass vann til å drikke etterpå.

Jeg liker å lage krølle-rundstykker.

Det er helt supre skiløyper på Konnerud! Her er det fint for lille-Sol også. Han er kjempeflink til å gå på ski, men vil gjerne gå like fort som de som svosjer forbi. Da må han få litt lengere bein først.

Lille super-Solan!

En som også er ganske super er meg. Jeg elsker å gå på ski! Til helga skal jeg gå på ski i fjellet. Det er meldt regn, men. Håper værmeldinga er feil!

Men nå rykker jeg!

Etter ski er det kakao og vaffel i vaffelstua. 

Solan er veldig glad i å leke rollelek. Her har han og Makka Pakka lagt seg under trappa. Og så blir det morgen. Og så blir det natta igjen. Og så må de handle og spise mat. Alle får servert mat av Solan, han finner oss over hele huset og kommer gående med pizzastykker og sitroner og sier "væchigoooo! pis." 

Her er mitt rom som er nesten ferdig! Jeg har fått det ganske koselig. Solan sover også her og har alle lekene sine her, for rommet hans er ikke ferdig enda. Mamma malte første strøk på hans rom i går etter uker med tapetfjerning og pussing, men da så hun at det måtte sparkles mer både her og der. Så det tar litt tid med det rommet.. Men det går greit. Det er koselig å dele rom med en liten bestevenn som jeg kan synge med, plage eller snakke med. Veldig ofte gjør Solan seg til og tuller, da ler jeg fælt, eller LOL-er som dem sier. LOL! Lille fugleskremsel-Solan er hysterisk morsom. Og jeg tror han vet det, for han tøyser enda mer når vi ler av ham. 

Her har jeg lagt meg med den lille babyen min Erle og Bamse. Bamse sier "Brumm Brumm Brumm" og Erle sier "dadadada". Da svarer jeg med varm stemme "jaaa, Erle! Jaaa." Det hender Erle bråker så jeg ikke får sove, eller hun kiler meg med de små beina sine. Noen ganger sitter hun og leker med Lego Chima mens jeg er i barnehagen.

Jeg har galleri under trappa, her har jeg tegna litt forskjellig. Pappeske-ugle, slott, pappeske-gresskar og en kanin som hopper. Vet dere hvordan dere kan se at den hopper? For de svarte stripene under den er farta når den hopper opp.

Karnevaltid! Temaet i år var "fest på slottet"! Her er en ridder og en drage som er festklare!

Nå har vi kommet frem til slottet. Barnehagen vår er så flink til å gjøre det fint! 

Solan liker å kle seg ut hjemme også. her er han en ulv som etterhvert ble ganske gal.

Og her er han en liten mus!

Det går an å gå på ski på kvelden også, for det er lys i noen av løypene! Her har jeg valgt bort barne-TV for å kunne gå på ski en lørdag. 

Og vet dere, rett bak huset vårt er akebakken! Ser dere meg som går oppover?

Solis pleier å ake med en voksen, mens jeg setter utfor alene. Det går hals over hode, men vi har overlevd så langt selv om det har vært nære på noen ganger! Solan er streng, jeg tror han er juleskurken.

Jeg har blitt ganske stor synes dere ikke? I dag fikk jeg dessuten sms om at jeg er sikra skoleplass til høsten. Skole! Jeg er så spent. Jeg blir nesten helt stum når vi snakker om skolen.

Her er det to morgenfugler som er glad i å lese bøker!

Og her er det en som har fått servering av Solan. Denne dukken har mamma sydd med svette og tårer for å donere bort til julemarkedet i barnehagen. Men Solan syntes det var så trist at vi ga den bort etter å ha fulgt med på utviklingen fra ulldott til nydelig waldorfdukke, så vi måtte kjøpe den tilbake..

Tegning og brødskive er livet! Jeg har blitt helt gal etter å tegne, det gjør jeg hver dag når vi kommer hjem. Jeg har også blitt helt gal etter å lage Øisteins pappeske. Det klippes, limes og males, mamma lurer litt på hvor vi skal ha alle sammen etterhvert.. Ikke i stua håper hun?

Her sitter det to veldig søte gutter som tro det eller ei, også kan være både dritsure og vrælende skrikarunger. Men det pleier vi ikke ta bilde av. Kanskje vi vræler når vi finner ut at mamma og pappa skal rive ut badekaret i påsken og sette inn dusjkabinett?

Jeg lover at det ikke skal bli like lenge til neste gang jeg blogger! Klem fra deres hengivne,

Villum

Årets mørkeste tid

Regner med dere lurer veldig på hva vi driver med for tiden. Det er mørkt når vi drar i barnehagen og mørkt når vi drar hjem. "Det er natta" konstanterer Solan gang på gang. Det er ikke alltid så lett å vekke oss heller, men det har blitt lettere nå som det er julekalendere som venter. Vi har hatt både lanternefest, julemarked og adventshage i barnehagen vår, og i morgen er det Lucia. Solan gleder seg. Ja, jeg også da. 

Her er noen fine lanterner

En gang i måneden får jeg migrene, men nå har jeg fått medisiner sånn at jeg sovner. Tidligere våkna jeg hele tiden og skreik, det er så vondt bak panna at jeg noen ganger må kaste opp. Dere vet jo hvor gøy det er med oppkast? Jeg vet ikke hva som er gøyest av oppkast i senga eller oppkast i sofaen. Her om dagen kasta Solan opp ned hele trappa, men det blei med det. Det holdt syntes Solis.

Vi har vært på fakkeltog og julegrantenning i Osbakken, dit kommer det en skikkelig kul nisse som har med både kona si, to nissejenter og tre ponnyer! De er så kule.

Jeg og Solis venter spent på godtepose. Til Solan sa nissen "du er alltid snill, du!", men der må jeg nesten arrestere nissen litt! Mamma sier at nissen følger med og har hjelpere overalt. Men han følger nok ikke med HELE tiden, for Solan er nemlig ikke alltid snill. Av og til klyper han meg, og av og til rapper han lekene mine og beiner av sted for å gjemme seg! Det er når han kjeder seg fordi jeg leker med stor gutt-leker. Solan mener selv han er veldig stor gutt. Her om dagen var jeg på turn, da sa Solan: "jej vil ÅTTÅ på tujn, det ej ujettfejdig!" Men det er for store barn, sa mamma. "Jeg ej jo toj gutt!" sier Solan med tårer i øynene. Ja, Solan har blitt stor gutt, og han har blitt så flink til å prate og er veldig veldig søt, og ganske rampete. Hvis han skal sjikanere noen sier han "du er liten" eller "du er baby og tisser i bleia".

Men her er den største gutten, og han er så stor at han er på shopping i Oslo alene med mamma. Vi var en tur i Oslo i går mens Solan var i barnehagen, og da måtte vi som vanlig oppom slottet til Kong Harald. Vaktene var der. De er litt skumle. Hun dama som var sjef hadde et sverd som hun til slutt putta i slira si og så marsjerte hun inn sist etter de andre. Kongen hadde pynta treet på balkongen sin, og jeg tror han ønsker seg en baby til jul. En baby fra dronningen.

Lykken er en bolle varm kakao på Aker Brygge!

Jeg har handla meg nytt pannebånd og brukt 10 minutter i prøverommet på å få det på riktig. Føler meg ganske tøff. Nå kjører vi trikk på jakt etter den perfekte julegaven til Solan. Vi var innom 4 lekebutikker før jeg endelig fant det jeg hadde planlagt, men jeg sier aldri hva det er! Mamma kan avsløre at det nok finnes både på buskis og gulskævven, men det er opplevelsen og turen som var viktig. Vi havna midt i fredsprisen og måtte snike oss gjennom politi med maskingevær og hundretusner av skolebarn for å komme oss til kaffebrenneriet. Det var konsert på Aker brygge og både Donkeyboy og Malala skulle komme. Mamma lurte på om vi ikke skulle bli og se på Malala! Nei, kan vi gå på riktige leker, sa jeg. Ok, da gikk vi dit.

Ny cafépause på Løkka.

Den 1. desember flytta husnissen inn, og han heter Hagbart! Han finner på noe rart hver natt når vi sover. Her har han tent eple-lysene våre som sto og brant da vi gikk ned en morgen!

Dette må jeg dokumetere.

En natt hadde han funnet kameraet mitt og tatt selfies!

Og en natt hadde han rota i legobyen min og bygd et nissehus til legonissen!

Her er kalenderne våre! Hver morgen er vi sååå spent! Mest jeg, da. Jeg håper veldig på at jeg får Dart Rejder eller Luk Skaiwåker snart. Jeg har aldri sett på Star Wars og er litt usikker på plottet, men det er veldig spennende fordet. Jeg kan greie ut i det vide og det brede om hvordan vi fikk tak i denne kalenderen, for det ble nesten krise her en kveld da det var utsolgt på hele Gulskogen, men det ordna seg. Så den historien kan jeg spare til julebordet.

Julestjerna er hengt opp i vinduet på rommet vårt, og den er sååå koselig!

Her er vevteppet mitt, forresten! Når man blir 5 år får man vev i barnehagen. Å veve er å leve. Jeg er så stolt av denne og har forklart nøye alle fargevalgene jeg har tatt underveis.

Tid for pepperkakebaking! Jeg driver og trykker ut en hel barnehage.

Her er to ivrige bakermestere

Som kjevler og trykker ut figurer med armene i kryss.

Dette er i morges da mamma leverte oss, ofte vinker vi i vinduet og sender luftkyss til hverandre. Av og til gjør mamma og pappa litt stønts og er ekstra gale, later som om de snubler og danser hip hop og sånt. Det kan se litt rart ut for de som går forbi og ikke ser at det er små skikkelser i vinduet som underholdes, men det får gå.