Dere trodde kanskje jeg skulle blogge om hvordan det er å være 5 år nå? Jeg fylte 5 år på lørdag, berusende! Masse gjester, kaker og gaver. Og det aller beste: jeg er 5 år og veldig stor. Men før jeg forteller om hvordan det er å være 5 år må jeg først dele noen bilder fra sommer på hytta, jeg ligger bakpå her på bloggen! Har så mange fine bilder og mange historier, og her kommer noen.
Dere har kanskje glemt det, men sommeren var varm og tørr. Her er vi på vei til hytta, men det er så varmt.. Det begynner å kortslutte i baksetet. Vi stoppa på Hallingporten, og jeg gråt og hadde hodepine. Solan hadde vondt i jompa. Lufta var stillestående og trykkende, temperaturen var så høy at de snakka om det på nyhetene. Men så så vi en liten badestrand øverst i Krøderfjorden! Snakk om flaks! Det var bare å dra ut badetøyet fra bilen og rusle ned. Jippi! Vi lå i vannet en halvtime og kjølte oss ned, og hodepinen forsvant. Så kunne vi kjøre videre nedkjølt og glade!
Fremme på hytta og lesing av de bøkene som fantes. Vi bokormer hadde glemt å ta med bøker, men vi fant noen litt sånne gammelmodige med høy moral og mystiske avslutninger. Brannman Sam og draken var vel den som var mest oppdatert, men den var så kjedelig at vi nesten sovna.
Vårt favorittsted i hele verden, bekken nedenfor hytta! Det var ikke så mye vann i bekken i år, men litt vann i kulpen var det.
Ny brennhet dag og tur innover på fjellet. Vi skal gå til Rukenvann for å kjøle oss ned.
Trebåtene er med! Rukenvann er helt grunt og har sandbunn og noen steiner. Perfekt for oss! Her kan man se skarven i bakgrunnen. Prestholtskarven og begynnelsen av Hardangervidda.
Solis kaster båten sin og leker at den synker i en ulykke.
Her er sauevennene våre! Breeeek. Vi så mange lemen i år også. Og ugle og forskremte ryper.
Ser dere hvem det er som bader her ute?
Det var ikke alltid Solan ville sitte i bæremeisen. "Vonnt i jompa" der også. Det er ikke greit, og vondt i rompa kan være ganske vondt. Helst vil Solan gå selv, men av og til må han bæres for at vi skal få opp tempoet.
Nero var så varm og sliten at han stoppa opp på stien og nekta å gå videre.
Jeg marsjerer mot bilen. Kan fortelle at jeg er veldig bæsjatrengt her, men nekter å bæsje i naturen! Mamma forteller at det er en doss bak alle store steiner, men det tror jeg ikke på. For hvor er dopapiret liksom? Man kan tørke med litt lyng, mener mamma. Ikke tale om! Hva tror dere om meg?
På turen ble Solan introdusert for duplo-spill på mobilen. Det fenga for å si det sånn! Vi fikk lov til å spille litt før vi la oss hver kveld, som en erstatning for barne-TV. Beruuusende! Mamma og pappa er veldig strenge med spill ellers, så å få tilgang på iPad er reine julekvelden.
Vi har også Rodin Hood på iPaden som er feriefilmen vår. Den begynner å bli en sommertradisjon!
Solan sin sommerhobby var å klype strå med knipetang.
Min sommerhobby var å plukke blomster. Eller er det mamma som har trua meg til å plukke de?
Her har dere en nydelig sommergutt med en skummel legokrokodille. Det er Crawler fra lego Chima. Jeg kjøpte meg Lego Chima blad og da fulgte denne med. Det er den gjeveste leken min.
Her er en annen nydelig sommergutt, og det er den fine lillebroren min!
Vi har satt oss som mål å bade alle stedene i Norge. Her har vi kjørt rundt Ustevann og funnet oss en privat strand. Litt kaldere enn Ruken siden det er brevann, men fullt mulig å bade der! Jeg er lykkelig!
Men det kan se ut som Tor med hammeren er på vei. Vi bryr oss ikke. Bare kom!
Lokkemiddel for å komne oss hjem: dere skal få en kjærlighet hvis dere ikke lager bråk når vi skal pakke sammen og dra. Vi vil nemlig ikke dra fra badestedene.
Her kommer det noen sauevenner forbi hytta! Hei sau! roper Solan.
På tide med den obligatoriske toppturen! I fjor dro vi til Kvasshovd. I år sikter vi enda litt høyere og skal bestige Ustetind. Vi kjører til Tuva turisthytte for å gå derfra. Det er 5km hver vei. Vi går på med friskt mot, men været er litt ustabilt i dag.
Fortsatt gøy, jeg bygger på vardene vi går forbi, og av og til ser vi lemen som piler rundt.
Jeg løper som en liten hare frem og tilbake, mens Solan har begynt å klage. Ser dere Ustetind langt der fremme?
Det er trefelts stier. Jeg må stoppe og kikke på mange ting, så nå har pappa og Solan rykka ifra.
For å gjøre en lang historie kort. Etter en time fikk Solan vondt i jompa og klagde, og det kom en regnskur. Så pappa og Solan snudde mens jeg og mamma fortsatte. Vi ble enige om å ta en snarvei ned fra fjellet etterpå og bli plukka opp av pappa og Solis på veien. Så mens jeg og mamma besteg toppen (jeg måtte sitte på ryggen de siste siste hundre meterne) satt pappa og Solis på Tuva i all stillhet og koste seg med vafler og eplemost. Det er nemlig en turisthytte med servering som tar bankkort! Så flaks kan man ha. Jeg fikk nøtter av mamma og angry birds kjærlighet, så var fornøyd jeg også. På toppen ringte vi farmor som måtte se på oss med kikkerten fra andre siden, hun så noen små prikker høyt der oppe.
Jeg må ta noen bilder av mamma også.
Syngende glad gutt på vei ned med kjærlighet i munnen!
Jeg synger "we will rock you" og prøver å snakke bergenser.
Ser dere hvor fornøyd jeg er?
Nye sauer! Vi måtte stoppe så jeg kunne synge bæ bæ lille lam for dem.
Vel hjemme sammen med verdens beste og mest tøysete lillebror!
Leggetid og lesing i disse gammelmodige moralske bøkene.
Sånn her sov vi. Veldig koselig med køyeseng!
Her har Solisen gått på knærne på stien og fått plaster. Da må man rulle opp det ene shortsebeinet for å få vist det mest mulig frem. Dette er viktig når man er 2 år.
Lykken er å ligge i senga og lese Legoblad.
En annen lykke er at det har regna om natta, så nå er det vann i bekken! Solan sitter og passer på trebåten sin som han holder i en tråd.
Dette er meningen med livet folkens. Tusle i bekken og lage demninger og fraktruter for båtene som frakter gress og steiner.
Jeg går oppover bekken på oppdagelsesferd. Etterhvert som jeg blir større utforsker jeg også større og større områder rundt hytta.
Mamma og Solan følger etter.
Nå har vi gått langt opp og havarert. Her måtte vi ringe til pappa og bli henta faktisk! Han rykka ut fra hytta i bakgrunnen. Så kom regnet, så kledde vi på oss og kjørte hjem til Mjøndalen. Solan fikk vondt i jompa på hjemturen også, så det ble noen nødstopp - men vi kom oss hjem og det var den turen. Takk for i sommer, hytta!
