tirsdag 16. juli 2013

Sommer på Ustaoset

Her kommer et bilderas fra noen fantastiske dager på fjellet! Vi har hatt det nærmest magisk med sol og sommer og masse utetid. Jeg elsker hytta! Tror Solan også digger hytta.

En favorittaktivitet var å skyte ut fly med en sånn strikkskyter. Disse flyene har pappa kjøpt i Junaiten før han visste om meg, han tenkte kanskje han skulle gi de til Vebjørn (mitt idol som er 7 år, red. anm.), men hva gir dere meg? Flaks han sparte de til meg.

Fjoom, der føyk det av sted! Det seiler så elegant rundt før det styrter eller lander i noe lyng. Lurer litt på hvor det er nå, blei nemlig borte i bushen etter et par dager. Jeg og farmor så hvor det landa. Tror vi. Alle har gått manngard, men nei. Tapt for all fremtid. Jaja. Ser dere han der Solan? Solantyven kaller jeg ham. Han dilter etter meg hle tiden og skal gjøre det samme som meg. Her står han og roper ivrig for å få lov til å skyte ut fly, men NEI Solan, gå og lek med kongler.

 Her speider vi. Solan hakk i hæl. Forever.
Lille Solanvennen 

Av og til blir det litt mye for meg. Da vi kom frem til hytta den første ettermiddagen var jeg ør etter en biltur og helt rusa på sommer og hytte. Hadde spist en del sukkerholdige varer også. Og da jeg fikk lov å ligge i køyeseng blei jeg helt salig, i overkøya! Toppen av lykke! Blei egentlig ganske slapp til slutt da det nærma seg leggetid. Søvnig og sutrete. Så slokna jeg. Men det gikk vel ikke mer enn en halvtime før jeg våkna og spydde i hele overkøya. Lente meg ut og spydde ned også. Skal spare dere for flere detaljer. Det blei vasking og skifting og jeg blei helt fortumla før jeg sovna igjen på farmors fang. Bamse trengte en real vask. Her inspiserer jeg om han har blitt tørr i sola dagen derpå.

Jeg er den råkuleste i hele verden. Poser villig vekk og gjør meg kul. Ingenting i veien med selvtillitten. Og når jeg blir større skal jeg bli enda kulere, hvis det er mulig.

Lille Solanvenn igjen. Verdens beste og godeste lille bestevenn, masekopp og moroklump! 

Jeg digger spill og konkorranser, men er livredd for å tape. Ringspill er kult, men Solan kommer! Ta bort han der Solantyven! Solan fikk være med denne gangen. Mamma arrangerte fem runder hver og oppsummeringa ble 80 poeng til meg og 20 til Solan. Solan kasta alle ringene rett til venstre for seg, men en ring traff på mirakuløst vis en pinne. Greit nok, for jeg vant.

Her er vi på tur til marmorberget og en snøflekk vi spotta i det fjerne. Jeg og mamma kasta snøballer! I juli!

Løper nediver igjen til pappa og Solan som er i lyngen langt der nede et sted. Førstemann! Men jeg må vinne. 

Her er fjellklubben! Solan begynner å bli lei. Vi nærmer oss leggetid. Tilbake til farmorhytta! 

Her vinker jeg til farfar som skal på enten 1: tur med Nero, eller 2: på butikken. 

Og nå er vi fjellbekklubben! Nedenfor hytta er det en bekk. Der kan man bade, tisse, leke med båt og kaste stein. Vi gjorde alt. Her er det en pause med smurfepastiller. Solan må selvfølgelig få, hvis ikke legger han seg flat og dunker hodet i bakken i sinne. Da jeg var på samme alder fikk jeg bare hirse og brekkbønner.

Den gamle båten til pappas voksne kusine ble sjøsatt igjen etter mange år i tørka på utedassen. 

Det er flere fine steder å leke i bekken. Her er det beste badestedet, Kulpen. Solan står i fossen og jeg sender utfor skip i havsnød.

 Litt kaldt vann, men det får gå.

Solan prøver å klatre i fossen. Er ikke alltid så lur han der Solan. 

Her er onkel Nero, farfars beste venn. Han har gått en god del på tur, jeg tror faktisk han har norgesrekorden i tur.
Men han har fått en god konkurrent i meg. Vi hadde en fabelaktig tur en dag til en topp som heter Kvasshovd, 1279 moh! Jeg har bestigi et fjell. Det var ganske berusende. Her er første etappe tilbakelagt, jeg må se hvor vi har gått. Jeg hoppa og jodla som en fjellgeit. Etterhvert måtte jeg avlyse konkurransen, det ble bare tur og ikke konkurranse. Nei, jeg mener konkorranse.

Siden det ikke var konkorranse lengere var det helt greit at mamma og Solan kom frem til toppen først, med farfar og Nero hakk i hæl.

 Nero nyter utsikten og tenker over tilværelsen som hund. Eller bikkje, da.

 Da var jeg og pappa også oppe! Seiersrus!

 På tide å flærre godteposen. Vi hadde med kaffi og bringebær også. 
Veldig kult å sitte på toppen av verden en liten halvtime. Det var faktisk ganske bratt mot slutten, og plassen på toppen er ikke så stor. Så her gjelder det å passe på både hund og unger så ingen ruller ned igjen.

Men nå er det nok, vi må hjem. Her er jeg på god vei ned. Noe som er gøy er å stå på steiner og rope "Hopalong Cassidy" og hoppe videre. Den som ikke vet hvem Hopalong er kan guggle. Det er i så fall den yngre garde. De under 30.

 Hopalong Cassidy!

 Å, bare en time igjen? Topp. Eller, tipper vi er en halvtime unna bilen her.

Solan leser bilbok og jeg leser "Hallo Jorda". Vi er hyttepanelet som skal gi dommen over hytteturen i år. Finnes det terningkast 7? Neivel. Så får det bli terningkast 6, da. Takk for i år, hytta! Hilsen to hytteentusiaster på 1 og 3 år.

fredag 5. juli 2013

Sommerklubben

Jeg har sminka mamma som vampyr. Kikka etter bildet på teatersminka. Nøysommelig arbeid, men blei ganske likt til slutt. Da sa jeg: "mamma, du ser ut som den største stjerne!" Jeg og Solan har fått briller og er detektiver.

Her er de to bestevennene! Vi har ikke helt sammenfallende interesser enda, men Solan blir med på alt jeg driver med. Litt plagsomt noen ganger, men aller mest fint med en liten bror som blander seg i alt. Vi ler masse av alt Solan finner på, han er en skikkelig søting!

Sånn her kan det se ut i sofaen om morgenen i helgene, da får vi lov å se på TV på mårran! Og nå i sommerferien får vi se på morgenbarne-TV hver dag! Solan er sånn passe interessert. Han liker best å være på rommet vårt og sette seg fast i traller og under stoler.

Det er fint å ha søsken. Jeg har tenkt å bo sammen med Solan når jeg blir voksen, men er bekymra for hvordan vi skal klare å skru på barne-TV på dataen om mårran når ingen kan hjelpe oss. Gruer meg litt til det. Mamma sier jeg kommer til å lære meg det før jeg blir voksen, men jeg er ikke helt sikker.

Må sjekke om jeg har noen skrubbsår. 

 Jeg blåser bobler og Solan roper OIIII!

Her er Solan på trampolina til Trym og Aurora.

Vi er stadig ute i sykkelvogna vår. Her må vi ta en liten snæksepause. Må drikke litt og spise knekkiser. 

 Dette er i dag!

Solan begynner å få røversveis. Jeg ønsker meg kort pannelugg sånn som bestefar. Mamma og pappa er ikke så veldig tilhengere av små gutter med bånnraka basme, de vil ikke at vi skal se ut som hooligans. Men vi får se, da, jeg mener nemlig at jeg bestemmer over meg selv.

Sånn her hårsveis er jo også kult. Langøre.

Nå har vi sommerferie, denne uka med mamma og neste uke har pappa fri også. Da drar vi på hytta, og uka etter der igjen drar vi til Kristiansand. Og så skal vi flytte! Til bestemorhuset i Mjøndalen, men der skal vi ikke bo så lenge tror vi. Og til høsten skal vi til Italia har vi planer om, å besøke bestisene i det nye huset. Vi gleder oss til alt!

mandag 24. juni 2013

Tittei!


Lillebror Solan er en kul fyr. Han liker veldig godt borte-bø, jeg tror vi kan klassifisere det som hans aller største hobby. Han har også lært seg å le på en påtatt og tilgjort måte, litt sånn blanding av utelivet i Oslo vest og skrekkfilm. Snurr film!

(Kan forresten fortelle at mine største hobbyer for tiden er vulkaner, vampyrer, cowboyer og friidrett. Særlig løpekonkurranse. Jeg blir ekstra revet med når samme person vinner to ganger på rad, og juuubler imponert. Mamma prøver å forklare meg at det er noe som heter reprise i TV-sendinga for at man riktig skal få med seg hva som skjedde i det avgjørende øyeblikket, men jeg skjønner ikke helt hva hun mener med det.)

tirsdag 11. juni 2013

Miniøyaaa!


Gjett hva vi gjorde i helga? Ganske mye spennende. Vi var på barnefestival i gamleparken vår - på verdens kuleste festival MINIØYA! Der var vi i fjor også. Her kan man lese om det.

 
Solan er klar for festival! Han husker ikke noe fra i fjor sier han, da var han bare en måned gammel.

I fjor var Pippi-show årets hit. Jeg lo så jeg trilla. Men i år var det ikke like fett, mulig Pippishow passer bedre for de som er 2,5 år, eller kanskje det var litt dumt å se hele showet fra siden. Jeg vil helst at Kling og Klang skal snuble rundt på scenen, men det skjedde ikke i denne forestillingen iallefall. Vel, over til neste aktivitet!

Her er bilen til Mormor og de 8 ungene som snart kommer på kino. Det var bare passe kult, over til neste bil!

Sånn, ja. Nå snakker vi. Jeg elsker Pelle. "Er dette den ekte Pelle på lat?" lurte jeg på. Må sjekke ut instrumentene inni.

Må sjekke ut eksosrøret også.


Neste aktivitet! Ski! Jeg eeelsker ski. Har mast hele vinteren om å få gå på ski, men det skjedde altså i juni. Dette var det kuleste på hele miniøya, dette og erteposekasting. Jeg ville gå runde på runde, og når man kom i mål fikk man bamsestempel på hånda. Jeg samla masse stempel. Var jo med i en skikonnkorranse! Vant en bøff også. Alle barna vant. Jeg tror jeg skal melde meg inn i norsk skiforening til vinteren. Nå har jeg ski og staver men mangler skisko! Det må vi fikse.

Solan liker best alle konsertene. Han vil gjerne stå foran scenen og danse babydans (knekk i knærne og vugge i takt med musikken mens man klapper), men jeg er litt ømfintlig for lyd og må holde for ørene. Solan eeelsker musikk, han liker veldig godt å stå foran CD-spilleren sin og danse. Jeg liker best å høre på tekstene.


 Verdens kuleste lille danse-Solan!

Men så ble det for varmt! Heldigvis ligger Tøyenbadet, mitt gamle favorittbad, midt i festivalen. Jeg må ta en dukkert. Må lage fotspor også.

Av og til kommer jeg opp for å fortelle om noe rart jeg har sett. Er like nysgjerrig som pappa og liker å kikke på andre mennesker. Av og til blander jeg meg inn i samtalene deres også.

Her var Fantorangen tidligere på dagen, men vi droppa det. Det var så varmt og stappfullt og vi orka ikke presse for å se popstjerna, så vi kjøpte heller en is. Men nå angrer jeg. Hvor er Fantorangen nå, undrer jeg og må kikke litt rundt.

Maste en del på søndag om vi kunne kjøpe oss scooter. Nei sa pappa. Nei sa mamma. Jeg fatter ikke hvorfor?

På slutten av dagen satte vi oss ned for å få med den siste konserten med Gabrielle. Det var en fin avslutning på dagen

Solan er sliten og orker ikke danse mer. Men det gjør jeg!

Jeg danser brekkdæns til elektropop. Har en helt rå stil, og brekkdænser gjerne bort til andre barn, særlig jenter som jeg nesten spenner bein på.

 På tide å gå hjem. Konserten er snart ferdig.


Adjø, miniøya! Vi sees neste år!