Her kommer et bilderas fra noen fantastiske dager på fjellet! Vi har hatt det nærmest magisk med sol og sommer og masse utetid. Jeg elsker hytta! Tror Solan også digger hytta.
En favorittaktivitet var å skyte ut fly med en sånn strikkskyter. Disse flyene har pappa kjøpt i Junaiten før han visste om meg, han tenkte kanskje han skulle gi de til Vebjørn (mitt idol som er 7 år, red. anm.), men hva gir dere meg? Flaks han sparte de til meg.

Fjoom, der føyk det av sted! Det seiler så elegant rundt før det styrter eller lander i noe lyng. Lurer litt på hvor det er nå, blei nemlig borte i bushen etter et par dager. Jeg og farmor så hvor det landa. Tror vi. Alle har gått manngard, men nei. Tapt for all fremtid. Jaja. Ser dere han der Solan? Solantyven kaller jeg ham. Han dilter etter meg hle tiden og skal gjøre det samme som meg. Her står han og roper ivrig for å få lov til å skyte ut fly, men
NEI Solan, gå og lek med kongler.
Her speider vi. Solan hakk i hæl. Forever.
Lille Solanvennen
Av og til blir det litt mye for meg. Da vi kom frem til hytta den første ettermiddagen var jeg ør etter en biltur og helt rusa på sommer og hytte. Hadde spist en del sukkerholdige varer også. Og da jeg fikk lov å ligge i køyeseng blei jeg helt salig, i overkøya! Toppen av lykke! Blei egentlig ganske slapp til slutt da det nærma seg leggetid. Søvnig og sutrete. Så slokna jeg. Men det gikk vel ikke mer enn en halvtime før jeg våkna og spydde i hele overkøya. Lente meg ut og spydde ned også. Skal spare dere for flere detaljer. Det blei vasking og skifting og jeg blei helt fortumla før jeg sovna igjen på farmors fang. Bamse trengte en real vask. Her inspiserer jeg om han har blitt tørr i sola dagen derpå.
Jeg er den råkuleste i hele verden. Poser villig vekk og gjør meg kul. Ingenting i veien med selvtillitten. Og når jeg blir større skal jeg bli
enda kulere, hvis det er mulig.
Lille Solanvenn igjen. Verdens beste og godeste lille bestevenn, masekopp og moroklump!
Jeg digger spill og
konkorranser, men er livredd for å tape. Ringspill er kult, men Solan kommer! Ta bort han der Solantyven! Solan fikk være med denne gangen. Mamma arrangerte fem runder hver og oppsummeringa ble 80 poeng til meg og 20 til Solan. Solan kasta alle ringene rett til venstre for seg, men en ring traff på mirakuløst vis en pinne. Greit nok, for jeg vant.
Her er vi på tur til marmorberget og en snøflekk vi spotta i det fjerne. Jeg og mamma kasta snøballer! I juli!
Løper nediver igjen til pappa og Solan som er i lyngen langt der nede et sted. Førstemann! Men jeg må vinne.
Her er fjellklubben! Solan begynner å bli lei. Vi nærmer oss leggetid. Tilbake til farmorhytta!
Her vinker jeg til farfar som skal på enten 1: tur med Nero, eller 2: på butikken.
Og nå er vi fjellbekklubben! Nedenfor hytta er det en bekk. Der kan man bade, tisse, leke med båt og kaste stein. Vi gjorde alt. Her er det en pause med smurfepastiller. Solan må selvfølgelig få, hvis ikke legger han seg flat og dunker hodet i bakken i sinne. Da jeg var på samme alder fikk jeg bare hirse og brekkbønner.
Den gamle båten til pappas voksne kusine ble sjøsatt igjen etter mange år i tørka på utedassen.
Det er flere fine steder å leke i bekken. Her er det beste badestedet, Kulpen. Solan står i fossen og jeg sender utfor skip i havsnød.
Litt kaldt vann, men det får gå.
Solan prøver å klatre i fossen. Er ikke alltid så lur han der Solan.
Her er onkel Nero, farfars beste venn. Han har gått en god del på tur, jeg tror faktisk han har norgesrekorden i tur.
Men han har fått en god konkurrent i meg. Vi hadde en fabelaktig tur en dag til en topp som heter Kvasshovd, 1279 moh! Jeg har bestigi et fjell. Det var ganske berusende. Her er første etappe tilbakelagt, jeg må se hvor vi har gått. Jeg hoppa og jodla som en fjellgeit. Etterhvert måtte jeg avlyse konkurransen, det ble bare tur og ikke konkurranse. Nei, jeg mener
konkorranse.
Siden det ikke var konkorranse lengere var det helt greit at mamma og Solan kom frem til toppen først, med farfar og Nero hakk i hæl.
Nero nyter utsikten og tenker over tilværelsen som hund. Eller bikkje, da.
Da var jeg og pappa også oppe! Seiersrus!
På tide å flærre godteposen. Vi hadde med kaffi og bringebær også.
Veldig kult å sitte på toppen av verden en liten halvtime. Det var faktisk ganske bratt mot slutten, og plassen på toppen er ikke så stor. Så her gjelder det å passe på både hund og unger så ingen ruller ned igjen.
Men nå er det nok, vi må hjem. Her er jeg på god vei ned. Noe som er gøy er å stå på steiner og rope "Hopalong Cassidy" og hoppe videre. Den som ikke vet hvem Hopalong er kan guggle. Det er i så fall den yngre garde. De under 30.
Hopalong Cassidy!
Å, bare en time igjen? Topp. Eller, tipper vi er en halvtime unna bilen her.
Solan leser bilbok og jeg leser "Hallo Jorda". Vi er hyttepanelet som skal gi dommen over hytteturen i år. Finnes det terningkast 7? Neivel. Så får det bli terningkast 6, da. Takk for i år, hytta! Hilsen to hytteentusiaster på 1 og 3 år.