Ny hverdag i Drammen

Vi har flytta til Nybyen i Drammen! Endelig bor vi på bakkeplan med hage og har alle i familien like i nærheten. Rett bak huset mitt er det en lekeplass!

Her sitter onkel Christoffer og tante Linn og spionerer, de gjemte seg i hagen vår mens de hadde visning på sitt eget hus som de skulle selge. Her ser det ut som en bohemleir med ymse møbler i hagen og tørkestativ med klær, men vi er litt bohemer. Var litt kaos da vi flytta inn, og er litt kaos enda.

I hagen vår er det rips, epler og bjørnebær. Her sitter jeg i ripsbusken og lukker øya. Pappa står og lurer. Dukka mi heter Solan. Ei nydelig lita jente. Alle må være stille når Solan skal sove. Pappa har blomstra i frukthagen sin og lagd både flytende ripsgelé, eplemos og plommesyltetøy etter en plommeslang i farmorhuset. 

Vi har en trapp det er hyggelig å spise is og drikke kaffi på. Da kan vi se ut på gata og følge med på alt som skjer der. Er ikke så mye, det er så rolig strøk vet dere. Ingen gangstere som på Tøyen.

Man kan også tegne på fortauet med kritt uten å bli påkjørt.

Her er den lille Solan-vennen vår. Dette er allerede to måneder siden, nå er han enda større! Han vokser og strekker seg så man nesten kan se det dag for dag. Han er en sta men blid liten fis, og han eeelsker meg. Han kikker etter meg hele tiden og følger med på alt jeg gjør. Og så snakker han og roper og krafser villt. Men han vil ikke drikke av tåteflaske, da skriiiiker han! Så mamma må sitte hjemme når alle andre er på galeien.

 Jeg har fått så stort rom! Der er det plass til masse leker og mere til. Lekemat er populært. Og Playmo.

Dvergene mine har fått ny utsikt.

Hver gang vi går forbi politistasjonen i Drammen sjekker jeg om det står noen politibiler der. Og her en dag sto PELLE der! Hva er oddsen, liksom? Jeg svima nesten av. Så vidt jeg turte og gå bort.

 Det satt en politibamse der inne.

 Helgefrokost på kjøkkenet vårt.

Jeg fikk skamklipt luggen min, det gikk litt fort i svingene. Har vokst ut litt nå, da. Mamma får rette den opp.

 Her sitter vi i stua vår i den nye sofaen som vi er så lykkelige over å ha fått!

 Plutselig begynte alt håret til Solan å vokse rett opp! Det er så mykt og fint og lukter så godt. Mmmm.

Mamma og Solan leverer og henter meg i barnehagen hver dag. Vi går på Alvene i Solstreif steinerbarnehage. Lilja går også der! Vi er bestevenner. Jeg trives veldig godt, det er så koselig der. Jeg utvider stadig vennekretsen min, men det er Lilja som er min aller besteste venn.

 Har jeg forresten nevnt at jeg har blitt så stor og kul?

 Og har jeg nevnt at vesle-Solan er så søt og god?

 Han blir blond, akkurat sånn som meg.

Han er ofte litt forskrekka.

 

Nå er det høst og vi har slått oss til ro i Drammen. Vi savner Oslo litt, men vi kan jo dra på besøk. Vi savner mest Botanisk hage og lekeplassen ved Botsen. Og stemninga i byen. Men Drammen er fint det og. Det er hyggelig å treffe kjente hver gang man går seg en tur.

Jeg er 3 år!

Den 6. september fylte jeg 3 år! Jeg er stor gutt. Den helga tromma vi sammen de vi hadde plass til og hadde kalas. Mamma lagde Larven Aldrimett-gelé. I følge Freia var denne kategorisert som "lett", men mamma syntes det var vanskelig nok å få geleen ut av formene sine uten å lage gelégrøt.

Farmor kom, og hun hadde med pakke! Jeg fikk polititøfler. Jeg fikk så mye fint! Bøker og leker og hobbysaker og klær. Jeg og pappa har lest i alle de nye bøkene, det er deilig med noe nytt! Tusen takk alle som har gitt meg kjempefine gaver!

Som dere ser har jeg på meg lederhosen for anledningen. Festklær, sa mamma. Jeg var skeptisk, men mamma sa det var arbeidsbukse med plass til verktøy. Da ville jeg ha den på meg.

 Mmm. Deilige kaker og søtsaker! Lilja vil også ha.

Jeg og Lilja er bestevenner. Vi to og Sofie i barnehagen vår. 

 Vi hadde pynta etter alle kunstens regler.

Jeg fikk besøk av Vebjørn og Torvald også. De er kule. Vebjørn er kulest. Og de ga meg kanskje den kuleste gaven, ridder-Playmo! Jeg er helt rusa. Favorittleker!

Noen av gjestene var mer opptatt av Solan enn av meg. Jeg skvetta litt i festbuksa, så hadde et klesskiftenummer. Drakk så mye brus, skjønner dere.

Sånn så rommet mitt ut da gjestene hadde dratt. Åsgårdsreia hadde vært på gjennomreise.

Det er kult å endelig være 3 år! Jeg er i hundre om dagen. Lett å glede, lett å såre. Jeg trasser og jubler om hverandre. jeg er interessert i omtrent alt du forteller meg. Jeg leker mest rollelek med biler og figurer, jeg leker med lekemat, pusler, synger, leser, løper, hopper, sykler, det går i hundrogett. TV liker jeg litt, men en halvtime er mer enn nok. Jeg trekkes mot rommet mitt. Jeg liker å se på Bosse, Skrimmel skrammel og Knerten.

Det aller gjeveste er politiiiet, for de bestemmer. Jeg er politiet. Men kongen bestemmer over politiet, og staten også. Staten er egentlig stortinget kan man si, da. Og de bestemmer hele dagen lang, de bestemmer for eksempel hva som skal til for å komme i fengsel. Tyver skal i fengsel har staten bestemt. Og tyver, de stjeler penger. Bare penger. De stjeler pengene til onkel Christoffer og Lilja. Men barn kommer ikke i fengsel har staten bestemt. Og staten, han heter Johan Halvorsen og står i parken utenfor Drammens museum. Dette er jeg veldig opptatt av om dagen.

Siste smak av sommer

Dette er noen bilder fra søndag for to uker siden. Vi sjekka ut bæremeisen på Solan og testa om de små beina mine klarte å gå helt til Blektjern. Det klarte de! Måtte stoppe jevnlig og dra opp buksebeina for å se hvor sterke og muskuløse legger jeg har. Reiv av meg klærne med én gang vi kom opp. Vannet var ikke kaldt, kunne jeg melde.

Men jeg orka ikke gå ned igjen. Da fikk jeg sitte i bæremeisen til Solan, og han sov i mei tai på ryggen til mamma. Jeg sovna på veien ned. Zzzz. Så dro vi til farmorhuset og spiste røykalaks.

To dråper vann?

Her er jeg og Solan! Ser dere hvem som er hvem? Vi er nesten like gamle på bildene, i ferd med å vokse ut av kurven vår. Jeg er nesten 5 måneder, og Solan er 4 og en halv. Greit, når man har på de samme klærne og ligger samme sted, så blir det jo en viss likhet. Hadde vi putta bestemor og farfar i samme oransje onepiece og plassert de i en rododendron ville vi jo sagt at det så ganske likt ut. Men jeg og Solan Pompidolan er jo litt like, da. Kan man si. Det er et tegn på at oppskriften på meg var så god at man like gjerne kan bake den samme kaka en gang til.

De fine klærne har Marthe kjøpt til oss (meg). Favorittantrekk!

Sommer i Mjøndalen

Vi lånte huset til bestemor og bestefar i sommer mens de var her og der og overalt. Her er noen bilder fra de glade julidager mens vi venta på å overta en leilighet i Drammen.

 Solan blei verva inn i den norske hagegnomforening.

 Jeg fikk legesertifikat og kjøpte meg litt utstyr på Buskis. Katta til bestefar blei syk.

 Den blei operert og fikk medisiner. Er en glad og kvikk katt den dag i dag.

Mamma lærte meg å slå i spiker. En gang ferska mamma meg i å slå i spiker et sted jeg ikke fikk lov, men det er hemmelig hvor det var.

Jeg hadde besøk av to kule jenter, Madelen og Angelika. Vi lekte med mammas gamle Barbiedukker. Jeg var en konstabel, og hu ene dama med badedrakt og svart hår ned til knehasene, hun var politi. Dukkene til Madelen og Angelika kom og spurte mine om de skulle gifte seg og danse og sånt. Men mine var på oppdrag i bilgarasjen.

 Solan blei West Ham supporter.

Det var badevær flere ganger, selv om folk som vanlig påstår at dette var den verste sommeren i manns minne.

 Jeg sykla rundt med Solan. Solan hadde en assistent fra Uloba.

 Solan er også fryktelig blid og søt, han blir så glad hvis noen gidder å prate med ham.

 Jeg fikk meg hjelm! Nå kan jeg sykle sammen med bestemor.

 Trehodet troll

 Vi har vært på Hagatjern også. Vi bygde sandslott, bada og kasta stein i vannet.

Jeg og mamma digger å bade. Vannet var ikke kaldt, bare mykt. 

Kast!