Anmeldelse av Kristiansand dyrepark

Her kommer min anmeldelse av Dyreparken i Kristiansand. Den anmeldelsen gjelder bare for dem som er 1 år og 10 måneder, for det er det jeg er nå. Mamma og pappa har gleda seg veldig til å ha et barn i dyreparkalder, og vi kan jo si at jeg er der nå.

Forventninger på forhånd var at jeg skulle være veldig opptatt av de eksotiske dyra. Mamma og pappa tippa at apekatter, løve, krokodiller og slanger skulle vekke stor begeistring hos meg. Kanskje trikken i Kardemommeby ville være en hit, og den kjempestore lekeplassen. 

Her har jeg fått inngangsbilletten min, jeg fryder meg! Pappa ser allerede sliten ut.

 Jeg og pappa er glad i farger, vi kjører litt sånn fagerik stil med prikker og striper og mønstre. Det første jeg kikka på i parken var tømmerrenna. Den så veldig skummel ut, men det var mildt sagt spektakulært da tømmerstokkene med folk raste nedover renna. Det spruta! Jeg ville ikke gå derfra.

Så dro vi for å sjekke ut løvene. Det lå to løvinner og slanga seg i gresset, men det var ikke no særlig spennende. Ligna jo på katter, og ikke fikk jeg klappe dem heller. Løvepappan kom også, men da hadde jeg allerede mista interessen. Var mye mer spennende med de knappene man kunne trykke på for å høre hvordan alle de afrikanske dyra høres ut. Jeg måtte stå litt på avstand og holde for ørene, var så høy lyd. Hva skal man med levende løver når man kan trykke på knapper for å høre dyrebrøl?

Neste stopp etter brutal løsrivelse fra knappene: minilokomotiv! Det gikk på skinner rundt i parken, jeg og mamma fikk sitte i den fremste vogna så jeg kunne ringe med bjella. Men det er ikke så lett å skjønne at turen er over og andre barn må komme til. Jeg skjønner det jo, men synes fortsatt at det er litt vanskelig å gå ut av vogna.

 Geiter har jeg god erfaring med, jeg er er jo stamkunde på bondegården på Ekeberg i Oslo. Men jeg klappa gjerne disse drektige geitene og noen minigriser. 

Ispause må man ha, og de voksne fikk seg en kaffi. Fortsatt ikke så alt for mye folk eller mange køer, vi er ved godt mot alle tre.

Det var en super sandkasse der, og jeg jobba konsentrert med å lage kaker. Jeg tror jeg vil påstå at denne sandkassa var en av topp 3 attraksjoner i parken. Som vanlig var det litt vanskelig å få meg med videre. De lokka med apekatter. Akekapp? Ja, ok. Jeg blir med.

Rundt sjimpanseøya var det ei vollgrav med vann og fisker. Dritspennende! Jeg digger fisk. Ville kaste meg uti, men mamma og pappa holdt meg fast. De pekte på alle de dritkjedelige apene, jeg var ikke særlig interessert. Vi gikk inn i apeskogen også, der var det små aper som klatra rundt hodene våre. Men jeg var mer opptatt av de plastgardinene man måtte gå igjennom for å komme inn, jeg løp frem og tilbake igjennom dem. Det var da det blei beslutta at jeg måtte sove litt.

Men før jeg sovna kikka jeg på skilpadde, sånn passe spennende.

Og marekatter var ikke no spennende, men gullfiskene i den lille dammen foran oss var veldig facinerende.

Da jeg våkna var vi i Kardemomme by. Jeg kjenner ikke den byen, og det kan jo være et tips for dem som lurer på hva jeg ønsker meg til bursdagen. Mamma og pappas bøker forblir borte vekk, så da ønsker jeg meg det. Eller lydbok/CD. Men uansett, der var det fint! Det var en liten amfi der, og på scenen var det en favoritt: gardin. Eller sceneteppe om dere vil. Kan dere se sandalene mine? Bak der kunne jeg stå stille lenge, og så plutselig kom jeg løpende frem og skremte livskiten av alle i nærheten. WOUHÆÆÆÆ! Jeg drigger skremming. Min hobby nr 1. Vet dere forresten at alt med spisse tenner heter wæ?

Noe annet jeg digger rått for tiden er Brannmann Sam (Blanse kaller jeg ham) og alt av utrykningsbiler. Brannstasjonen i Kardemommeby var sånn passe spennende, men jeg vil se brannbil, ikke ha på hjelm.

Røverne kom plutselig og stjal trikken, og det ble stor oppstandelse. Tante Sofie og politimester Bastian kom, men jeg kjenner ikke dem. Framandfolk. Dessuten blei jeg veldig forvirra av at all snakkinga kom ut av høytallere, så jeg kikka heller på de og hadde sånn generelt ei bekymra rynke i panna. Dette skjønte jeg ikke mye av. Vi stikker.

 Jeg og mamma tok båten Grevinnen, det er Greven av Gral sin båt. Ei dritskummel dame jobba der og hun dansa, skremte og sang. Jeg var stiv av skrekk.

Så kom Den Sorte Dame, båten til Sabeltann. Den er råflott. Båt er topp. Jeg digger alt som er i vann.

 Vi hadde en heftig duell med kanoner og krutt, og da måtte jeg grine litt. Den skumle dama påsto at vi vant, og at jeg nå var en av grevens gribber. Det kaller jeg snikinnmelding, jeg vet ikke om jeg vil være med i den foreningen! Vi måtte danse gribbedansen og synge. 

 Jeg er fortsatt stiv av skrekk. Vel i land venta pappa og vogna mi.

Så dro vi på piratgrillen. Der fortalte jeg eplekjekt til pappa om alt som hadde skjedd på båten, og jeg roper PANG PANG og etterligner kanonene. Jeg vinka til kapteinen på Sabeltanns skute også, han vinka tilbake. Jeg er mye tøffere på avtand.

Det var dårlig med veggitarmeny der, så det blei påmmstripps på meg. Helt ok. Får ta igjen det der med kosthold siden.

Vi dro en tur til reptilhuset for å se på wæ og slage, men jeg var ikke sånn veldig interessert. Jeg skjønte jo ikke at krokodillene var ekte en gang. De bare lå helt stille og gapte. 

Men så folkens kommer en varm anbefaling: traktorkjøring! Det beste stedet for en på 1 år og 10 måneder må være Kutoppen! Jeg kunne kjørt traktor hele dagen. Jeg ratta og ratta og sørga for at den traktoren kom seg ei god runde, hadde bare tid til å vinke til mamma én gang. Må ha øya på veien skjønner dere.

Dette kommer nok på en god førsteplass, og det er synd vi ikke fant traktoren før på slutten av dagen.

Før vi gikk ut av parken ville mamma tilbake til denne øgla, hun ville gjerne leke der, og nå var det endelig tomt for unger. Jeg er skeptisk.

 Jeg er ikke trygg på det kreaturet, men mamma prøver å fange meg. NEI! Slipp!

 Det gikk ikke så bra med mamma.

Men jeg hadde ikke tid til å redde henne. Var tilbake der den fete sandkassa var, og kakebakingen kunne fortsette.

Atter en gang må pappa lokke meg med.

Så konklusjonen er: mulig vi var et år for tidlig ute, men det var uansett gøy. Sandkasse, fiskedammer og sceneteppe trenger man ikke dra så langt for å finne, men stemninga som er i parken blir man lett revet med av. Og så får man kjørt traktor, så om apekattene og løvene ikke er så spennende, er de kanskje mer spennede om et år. Vi får se!

Alt i alt gir jeg parken terningkast 4 for en som er 1 år og 10 måneder, jeg er nok for liten for det fulle potensialet, men absolutt i stand til å la meg rive med.

Sommer i Grimstad

Hallo folkens! Nå har jeg ganske mye å fortelle dere, så jeg starter med sommerferien min i Grimstad. Jeg var ei uke i Grimstad med faya og farfar, Neno, tanke Ill og sjonkel Stoffen, åggi Lanse og Nicoline, mamma og pappa også favorittkusina mi Lilja, da. Vi leide et stort hus utenfor sentrum for å avlaste Oldi med alt for mange gjester. Ja, for det er egentlig Oldi som bor i Grimstad.


Jeg er ikke så glad i å kjøre bil, så siste etappe inn mot Grimstad måtte vi ha en ispause. Jeg rappa likegodt isen til pappa også.

Da vi kom frem til Grimstad kledde jeg meg naken og kasta meg rett i sjøen. Når jeg blir stor skal jeg jobbe på ei strand, jeg digger sand og vann. Etterpå måtte vi opp i bilen og skifte på meg. Jeg sjekka ut hvordan nakenkjøring kjentes ut. Ingenting er som en liten kald rumpestump mot et slitt bilsete.

Det var et badekar i sommerhuset, og det har jeg liten kjennskap med. Men det var stor stas å få en så stor badebalje. Lilja følger med på meg og beundrer meg, og jeg gjør meg til for henne. Lilja digger meg.

Her satt jeg hver morgen med dagens utvalgte trøtte forelder. Jeg står opp litt sent nå som det er ferie, så Lilja var alltid først ute og hadde allerede rota masse hver gang jeg sto opp. Her ser jeg på no drit som går på NRK super.

Nede i Grimstad sentrum har Oldi ei svær brygge som ble mitt favorittsted. Der kunne jeg følge med på alle båtene som kjørte ut og inn til havna, og jeg rapporterte om noen kjørte for fort, eller om noen ligna på Sjarke, Kruse, Kjapp eller Elias. De fleste ligna på Kruse.

Vi hadde en båt selv, og det var stor stas. Iallefall å se på den når den lå til brygga, og gå oppi den. Men når den begynte å kjøre ble jeg litt redd. Det bråker!

Men etterhvert ble jeg varm i trøya, og jeg fikk lov til å styre båten. Kjørte mest i ring, det er veldig gøy.

Jeg peker på alt det interessante jeg ser på sjøen, det er mest båter. Jeg liker båter som kjører fort. Jeg vil også kjøre fort. SØJE FOTT! roper jeg. Lilja ble også med ut en liten tur, først gråt hun, så satt hun og furta, og så begynte hun å gråte igjen. Vi måtte sette henne fra oss på land, hun er nok ei landkrabbe hu der Lilja.

 Da plukka vi med oss Åggi Lanse og Nicoline istedetfor og dro ut igjen. De gråt ikke.

Tanke Ill og Lilja er noen landkrabber og krølltopper.


Jeg har lært meg å posere med knekk i hofta og armen litt sånn elegant ut. Skal bli modell når jeg blir stor.

 Hver morgen spiste vi frokost ute. Sjonkel Stoffen er på morgentur før alle andre har rukket å blunke seg våken hver morgen, og han raska ofte med seg aviser og brød. Etterhvert kom farfar og Neno også, de måtte bo på Bed&Breakfast i sentrum siden de som eide huset ikke var så hypp på å ha kjøtere der.

Her har jeg fått på meg sommerhatten min! Og så er det så deilig å sitte barbeint i vogna, jeg krummer tærne mine i glede.

Jeg, pappa og Faya er på bystranda. Oldi har utsikt rett mot stranda, så der kunne de sitte og følge med på oss når vi bada og talte sandkorn.

 Jeg koser meg på brygga med ei fiskekake og litt vann.

 Her er bua, brygga og båten.

En ettermiddag dro vi til bøndene i Reddal, der fikk jeg kake som jeg spiste i lekehuset til tremeningen min Madeleine. Jeg ønsker meg lekehus. Veldig. Kan noen skaffe meg det?

Jeg og Lilja fikk låne masse leker av Madeleine, og Faya må organisere litt så ikke jeg blir for egoistisk og tar alle lekene. I bakgrunnen dytter Madeleine på en stol. Vent nå litt, jeg tror hun staver navnet sitt rett frem, Madelen. Håper hun ikke blir fornærma over evt. feilstavinger.

Hver kveld var det voksenklubb og middag i hagen, og her feirer de at Sjonkel Stoffen fyller 39 år. Skål!

 En dag var det ikke så fint vær, da tok vi en skogstur for å sjekke om blåbæra var modne og om myggen var like god på å bite i år som i fjor. Begge deler bekreftes herved. Ja, jeg sov hele turen, da, så egentlig veit jeg ikke så mye om detta..

Jeg tok en tur på en lekeplass i sentrum, og der var det noe spennende. En sånn snurresak! Jeg var helt sjuk etter å snurre. Jeg snurra og snurra og snurra. Mamma blei kvalm av å sitte på, snurre meg og å se på, men selv ville jeg bare snurre mer, mer meeeer! Jeg hylte av sorg da mamma løfta meg ut og hjem.


Nå er jeg tilbake i Oslo og nyter sommerdagene med mamma mens pappa jobber. Det vil si, i dag er jeg med pappa på jobb, for mamma har blitt syk. Jeg har flere bilder å vise dere, bla. a. skal jeg fortelle om Dyreparken! Så følg med videre i den dritspennende bloggen min!


Hilsen Villum

Oliven

Jeg har en egen teknikk når jeg spiser oliven. Da putter jeg en på hver av fingrene, sånn at jeg ser ut som fettern til Edward Saxehånd, Villum Olivenhånd. Så spiser jeg dem én etter én. Jeg digger oliven. Livretten min sammen med fiskekake og ost.