Sanser på en søndag

Dagens søndagsutflukt gikk til Emma Sansehus i Sandvika sammen med beste, beste, mamma og pappa. Det var kult! Jeg digger sansehus.


Det var en lang gang der og mange spennende rom å gå inn i. Dette er det svarte mystiske rommet. Jeg kunne ikke tro det jeg så. Baller! Ballbasseng! Fritt for å hoppe oppi! Lyset skifta farge hele tiden og det var så mystisk at det var like før det dukka opp en spåkvinne som spådde fremtiden min i tarot.


Men vent nå litt.. Den mystiske stemninga har manet frem noe litt skummelt som stikker frem mellom alle ballene. Hva er dette? Er det spåkvinnen som kommer? Eller en sjaman? Er det trygt å være her i ballbassenget?


Jeg stikker heller til det blå rommet! Der er det kult. Det er polstra sånn at jeg ikke slår kålhuet mitt, og så er det sklie og ganger å krabbe i, og ingen skumle vesner.


Her har jeg kommet meg opp en etasje, og den kvinnen som sitter der og måper er Beste.


Ganske morsomt å krabbe inni gangene under, der var det både speil og lys, og heldigvis ikke noen skumle vesener.


Beste prøver å advare meg mot at det er noen som følger etter meg inne i gangene. Kom deg vekk Villum, før vesenet får tak i deg!


Jeg løper vekk og inn i et rom hvor jeg kan danse. Jeg danser til hu der Brita Spears, det er akkurat sånn musikk som jeg digger.


Og så fant jeg et rom med et hoppeslott! Men jeg er litt bekymra for om det følger etter noen skumle vesener fra det mystiske rommet, så jeg setter like godt opp ei felle sånn i tilfelle.


Monster i fella! Monster i fella! Alarm! Alarm!


Å, det var bare Beste. Falsk alarm. Beste kaver i fella, mens jeg sjekker ut den kule skåla her!


Og så må jeg få den ballen her opp i hoppeslottet, ganske viktig.


Jeg løp rundt på kryss og tvers og sansene mine var full blomst, men til sutt blei jeg litt hyper og sliten, så da gikk vi inn i det hvite rommet. Det er stillerommet. Da blei jeg helt stille og undrende, det var så fin stemning der inne. Det sa pling og plong, og så var det bilder og mange lys som ruller sakte over vegger, tak og gulv.

Ellers kan jeg fortelle at på fredag fikk jeg så mye sterk indisk mat at jeg kasta opp i senga mi, og ellers sliter jeg veldig med alle hjørnetennene mine som er på vei opp, det klør og er vondt. Jeg gnager på alt og sikler og piper "au, vonnt". Ellers gleder jeg meg til å dra i barnehagen igjen i morgen! JIPPI!


Danser litt, jeg.

På Teknisk Museum

Det er en kjent sak at jeg digger Teknisk Museum, og her er noen snutter som viser hvor begeistra jeg er for det stedet. Jeg skal vel innrømme at det blei reint for mye for meg til slutt på søndag, og jeg måtte bæres ut mens jeg skreik NÆN! NÆN! NÆN! NÆN! og prøvde å klore meg fast i alt vi passerte. Måtte ut i vogna for å sove litt og roe meg ned, var litt overtrøtt skjønner dere. Men tror dere jeg ville sove i vogna? Næhæhæi! Var jo langs akerselva, kunne hende det kom en vov vov forbi, så jeg fulgte med med et halvt øye og spratt opp hver gang jeg så en skygge bevege seg. Sovna til slutt, da. Da vi var nesten hjemme.

Nå er jeg 1 år og 4 måneder gammel!

Ålé! Jeg er så stor som jeg aldri har vært før! Jeg digger å være 1 år og 4 måneder. Lærer meg mer og mer og har blitt ganske selvdreven. Eller..

Nå er hverdagen endelig tilbake igjen, jeg synes det var litt for lang juleferie. Ganske rart å begynne i barnehagen igjen, jeg hadde nesten glemt den. Men nå er jeg varm i trøya igjen og jeg jubler og synger hver morgen når vi triller til barnehagen. En bij! En bij! roper jeg når vi passerer biler. OIIIII! sier jeg om vi passerer søppelbilen. Og så spør jeg hele veien mellom all trallinga mi: vov vov? Vov vov? Har så lyst til å se noen vov vover. Eller pip piper, de er fine de óg. Jeg vinker til bilene som kjører forbi og roper HEI! til de vi passerer. Foreløpig A-menneske med andre ord. Det har jeg hverken arva av mamma eller pappa.

Jeg snakker som en foss, mamma og pappa kaller meg mastyte. Den lille stemmen min skravler og skravler dagen lang, men det er ikke alltid jeg blir forstått. Da blir jeg ganske frustrert. Jeg kan lage en del drama når jeg ikke får det som jeg vil, da kan jeg løpe min vei og grine. Hvis jeg ikke får se på Pippi for eksempel.
Jeg kan så mange ord nå at vi har slutta å telle, og så prøver jeg å gjenta alt du sier at jeg skal si. Jeg setter ikke sammen ord helt enda, men jeg kan si Pappa! Der! eller Sitte. Mat. Ja-ah! Så jeg er på vei! Noe av det jeg sier mest er Vondt! Au! (kaster ting i gulvet) vott, sitte, mer, mat, Pippi, pappa, mamma, bæss (når jeg må tisse eller bæsje), ja-ah!, vov vov, lys. Hver morgen sier jeg Lys? Jah! Da må vi tenne lys.


Her er den berømte sklia i barnehagen min! Jeg DIGGER sklia, khliii sklkliii sier jeg. Ja-ah! Skli! Jeg sklir og sklir og sklir. Det er favorittaktiviteten min. Jeg ser kanskje litt konfirmantaktig ut i hvite klær, men det er Luciadagen, skjønner dere.


Her er kalenderen vår. Den dagen jeg trakk kula som skulle teipes på måtte jeg leie mamma helt inn til treet og peke på det da hun henta meg. Var skikkelig stolt av kula mi.


Jeg var med mamma på skolen den dagen det var juleavslutning, jeg var litt småsyk. Ganske moro og litt slitsomt, det var gløgg og julegodter overalt, og mamma hadde et svåre strev med å holde meg unna. Jeg spiste 3 klementiner, så måtte vi dra hjem. Her ser jeg på et kor som synger julesanger og spiller på kjeler. Ikke så veldig pent..


Her pleier jeg å sitte når jeg ser på Pippi. Jeg digger Pippi. Jeg kan se en hel Pippi-film i strekk, jeg ler og koser meg! Ganske mye moro hun kan finne på, asså, Hun kan danse kult, fly i ballong, gå på line og løfte hest. Og så har hun en søt ape som jeg liker veldig godt. Vi har ikke sånt fjernsyn, men jeg får se på mammas Mac, jeg pleier å tigge fortvilt om Pippi. Mine bønner blir ofte hørt litt før leggetid.


Det er ikke alltid jeg gidder å sitte og se på Pippi. Jeg står gjerne. Er ganske kul, skjønner dere.


Eller jeg kan ta med meg noen av dyra mine og se på.


Jeg samler på dyr. Alle disse dyra må veies inn i mantall, så jeg har tatt de ut av huset sitt og over i kjøkkenvekta. Skal vi se, 350 gram jungeldyr.


Jeg begynner å få langt hår. Sparer til sånn Brødrene Løvehjerte-sveis. Det synes jeg er rimelig ultrakult.


Hytte er moro! Jeg krabber hardt mot veggene og vikler meg inn i tekstiler og får panikk. Men det er hyggelig å sitte inni hytta og spise klementin.


Jeg er ute med brrrom brrrrom vogna mi og øver meg på papparollen.


Vil dere se på barnet mitt, eller? Ops, Grete er borte. Hun heter Grete, skjønner dere. Nydelig jente. Men nå ligger det bare ei svart jakke igjen.. Jaja.


Jeg løper av sted for å sjekke om hun kan ligge i søpla. Jeg er glad i å kaste ting i søpla, helst papir og smårusk, men det hender jeg misoppfatter noe som søppel. Som Grete.


Ser dere at jeg er en luring? Jeg pønsker på ramestreker hele dagen lang, sitter ikke i ro et sekund. Bare hvis jeg får se på Pippi.

Jeg er fortsatt en klatremus på høyt nivå og har lite ro i rævva. Jeg fyker hit og dit som et lite lemen. Livet er kort, folkens, det er mye man skal rekke å sjekke ut!

Mine interesser akkurat nå er å klatre på voksne, rulle på gulvet, balansere på ting eller folk, bade, kikke i pekebøker (men ikke for lenge), ta pledd over meg og vandre rundt i mørket, spise rosiner og tørka mango (mye jern til en vegetarianer), leke hytte, hoppe i senga, tenne lys, rope på Nero (Neeeeno!), skremme og kikke etter dyr og biler.
Det beste i hele verden er hvis vi drar på Tøyenbadet. Da klikker det for meg, jeg hyler av fryd og løper i spinn, kaster meg ut i vannet fra bassengkanten, prøver å løpe i voksenbassenget, sykler med beina, synker til bunns, klatrer på pappa eller mamma, skal opp på land, tar bomba uti, opp på kanten igjen, ai ai ai aiiiii, det er et eget lite loppesirkus. De tunge voksne klarer ikke henge med i svingene.

Ha en fin uke folkens! Snakkas!

❄ ❄ ❄ Min jul ❄ ❄ ❄

Her kommer et billedresymé av min jul (og litt tekst).


Det hele starta med diverse feiringer i barnehagen min. Lucia, nissefest, julefrokost, baking og juleverksteder.


Så dro vi til Mjøndalen for å feire jul. Det var en vov vov der med nissekostyme. Kan ikke huske at den bikkja har vært der før.


Jeg venter forventningsfull på julekvelden. Det er et pepperkakehus som jeg har vært med å pynte som er ganske spennende å tuske på.


Jeg klarte å få løs en sånn.. farga greie. Den må jeg smake på.


Mmm. Beste jeg har smakt. Men her var det full stopp, jeg fikk ikke lov til å smake på flere. Så jeg sleika en del på pepperkakehuset hver gang jeg gikk forbi.


Vi spiste julemiddag. Vel, ikke jeg, jeg hadde allerede spist, jeg. Men jeg satt ved bordet og velta en øl og en akevitt. Var ikke mine glass, altså. Men så! Da det var kaffi til de voksne og kaker til de voksne og klementin til meg, da kom han ! N I S S E N! Gammeltante byr ham en stol.


Jeg var ikke redd. Han var kjempehyggelig. Sa han kom fra nordland og at sjåføren hans sto ute i bilen og venta. Han hadde ganske vondt i hoftene, så han satte seg ned og tok en pause inne hos oss.


Jeg fikk håndhilse på ham. Første kjendisen jeg har møtt. Han hadde med en sekk med pakker til oss.


Jeg fikk alt jeg ønska meg og mere til. Ukulele! Ååå, hvordan spiller man på den? Jeg er veldig svak for strengeinstrumenter.


Det funker best hvis den ligger flatt. Da kan jeg klimpre litt på den.


Og det aller beste: jeg fikk bilgarasje! Jeg blei helt gal! JÆÆÆS! JÆÆÆÆS! ropte jeg! Jeg trengte jæs (hjelp, red. anm.) til å komme meg inn i boksen, men ingen hjalp meg. Jeg sto på boksen og trampa, helt desperat. Men de 16 andre gjestene og vov voven var kun opptatt av egen fråtsing i gaver.


Bestefar, jeg trenger jæs!


Nei, glem det. Jeg henta til og med ei skje og prøvde å grave meg inn i boksen, men til ingen nytte.


Blei så sliten av å prøve og bryte meg inn til bilgarasjen at jeg måtte gå og ta meg en pause på kirkebenken. Er så fint med de lysa på veggen.


Etter å ha pakka opp nesten alle pakkene mine tok jeg meg en velfortjent hvil i lenestolen min.


Her er gaven min til mamma og pappa. Har lagd i barnehagen. Ganske avanserte greier, men jeg røper ikke hvordan jeg fikk det til.


Endelig, 1. juledag blir mine bønner hørt og garasjen bygges opp. Jeg elsker garasjen min!


Her er det en bil som kjører utfor, men et redningshelikopter er allerede på vei.
Jeg har på meg kjempefin ullbukse som jeg har fått av oldemor på Tåsen.


Min franske familie var i Mjøndalen i jula, jeg er så glad det var noen barn å henge med. De er ganske kule disse franske ungene. De skjønner norsk også. Vi kosa oss foran TVen hvis vi var så heldige å få snappa fjernkontrollen fra Oldemor på Frøya.


Men det er ganske gøy å være i hemli-hytta si også. Den er under bordet. her smetter jeg inn!


Jeg, Maja og Viktor ble også veldig god på piano. Trestemt er nydelig. Jeg tror jeg skal begynne på Barratt-Due snart.


Nå er jeg endelig hjemme i Oslo igjen. Har hatt en superduper jul, til tross for mange kuldegrader. Nå gleder jeg meg til å sove i min egen seng igjen, og så gleder vi oss alle til barnehagen åpner igjen på onsdag.

I dag satt jeg på potta mi og øvde meg på ukulele. Det går fremover. Tror jeg. F-G-G-F-C-D.

Tusen takk til alle jeg har fått kjempefine julegaver av! Jeg fikk bare fine ting og er glad for hver og én. I tillegg til Ukulele og garasje fikk jeg mye fint ulltøy, puslespill, bøker, koffert, matboks, feiekost og brett, brannbil, tesett, duplo, DVDer, små dyr, sølvskjeer, og syngende badeskilpadde som jeg kommer på i farta!

Fotosjut til Julekort

Hva heter egentlig photoshoot på norsk? Fotografering? Finnes det ikke et mer snertent ord man kan bruke? Uansett, en dag jeg var hjemme fra barnehagen pga feber, tredde mamma plutselig på meg lag på lag med ull. Jeg skulle visst se ut som en nissegutt og fotograferes til julekort. Som om jeg ikke var varm nok fra før.















Det er ikke så lett å ta bilder inne i vinterlyset, mener mamma. Blitz ødelegger lyset, så det gjelder å stå helt i ro. Det er jeg ikke så god på. Det endelig resultet ser dere sist her, og det er kanskje litt rart at akkurat dette bildet blei til julekortbildet, men det har med skarpheten å gjøre sier mamma. Det er kanskje ikke så lett å se her, men de andre er litt uklare. Selv om mamma er god i photoshop, finnes det grenser for hva man kan gjøre. Så det blei en litt reservert og tankefull nissegutt som undres hva 2011 vil bringe.

Jeg håper 2011 vil bringe meg en vov vov.