Reisebrev nr. 3 fra Junaiten

En liten oppdatering fra meg som fortsatt er i det forjettede land. Tja, forjetted og forjetted fru Blom. Jeg vet ikke helt om Amerika er det landet Gud hadde lovt Israel gjennom patriarkene. Men det er i alle fall mye som handler om Gud i dette landet, og det handler veldig mye om plastikk, fast food, kuponger, medlemsskap, tilsetningsstoffer og kapitalisme også. Hver gang jeg skal kjøpe noe i en butikk spør de meg om jeg er medlem, om jeg har klippekort, bonuskort, storkundekort, vil kjøpe tre for to, har rabattkupong, vil melde meg på epostlista og få rabattkuponger, være med i losjen, gi bort en rabattkupong til en venn eller vil jeg kanskje kjøpe enda mer? Det er litt slitsomt, men jeg har klart å komme meg forbi kassa og ut av butikkene et par ganger, så jeg har med litt i kofferten hjem. Flere par sko, noen bukser og et trefly for å nevne noe.


Det er så store butikker her, det går trill rundt for meg på disse handleturene.


Det er kjedelig i handlekø, så da slår jeg i hjel tiden med litt lommetyverier.


Mamma og pappa har tatt seg en liten mini-roadtrip uten meg. Jeg blei igjen hos bestemor og bestefar, og det gikk strålende. Jeg savna ikke foreldrene mine en eneste gang, bortsett fra at jeg vræla litt da jeg skulle legge meg for kvelden. Men ellers var jeg blid og resa rundt som jeg pleier. Vi bada masse og kosa oss med trommer og piano, og så fikk jeg besøk av en liten gutt på 2 år som jeg krabba etter og beundra.
Her sitter jeg og bestemor og mater endene når mamma og pappa skal kjøre av sted. Jeg har ikke tid til å snakke med dem, for de endene er så spennende og dessuten er den andematen jeg har med så god at jeg må spise litt av den selv.


Det er ganske mange skap å sjekke ut her.


Jeg venter på middag. Skynd dere litt, da.


Her står jeg på rommet til mamma og pappa og ser lengtende ut av vinduet. Hva tror dere jeg ser på?


Bassenget, så klart.


Det er stadig nye ting å oppdage hos bestemor og bestefar. her ser jeg en sommerfugl jeg må ta på.


Jeg og pappa herjer fælt. Det er veldig moro at pappa gjemmer seg og så skal jeg finne ham. Da hyler jeg av glede!


Men jeg må ta litt pauser også.


I dag har mamma og bestemor vært på skattejakt i noen skikkelig lugubre bruktsjapper. De gikk amok, særlig mamma. Det er visstnok tusner på tusner med skatter til en billig penge her, så handlerunden tok aldri slutt. Mamma samler på ganske mye, så hun var i himmelrik. Jeg fikk en fin giraff, og heldigvis spurte de ikke om klippekort og andre bonusordninger da vi skulle betale. Her sjekker jeg og pappa ut den ene bruktsjappa. Fine trapper.


Nå har mamma og bestemor vært lenge nok inni bruktsjappene. Jeg og pappa har satt oss i bilen i håp om at vi skal stikke snart. Jeg svetter ganske mye og må fylle på med litt vann.


I dag har jeg også kosa meg i bassenget med bestefar, onkel og pappa. Det er over 30 grader i vannet, men det er svalere enn den brennheite lufta. Jeg blir aldri lei av å bade.

Nå er det 5 dager til jeg starter på den store reisen hjem. Jeg gruer meg litt til å fly, men jeg gleder meg til å se farmor, farfar og kusine Lilja igjen.

Reisebrev nr. 2 fra Junaiten

Hallo folkens!

Nå har jeg vært i Junaiten i en uke, og jeg har det helt topp. Jeg er fortsatt ikke ferdig med å utforske huset til bestemor og bestefar, det kommer nok til å ta litt tid. Noe av det mest spennende her er viftene som henger i taket, de er kjempefine. Jeg må peke på dem hele tiden for å gjøre alle andre oppmerksomme på hvor fine de faktisk er. Jeg peker på ganske mye annet også, det er den nye hobbyen min. Jeg er ganske god på å peke. Fra før er jeg ekspert på å si "HADEEET" og vinke, jeg benytter enhver anledning til å si hadet. Også når det ikke passer.


Det er brennhete dager her i Junaiten, så vi må passe på å være i nærheten av vann hvis vi skal oppholde oss utendørs. Her om dagen dro vi på stranda, det var topp! Jeg fikk sitte under et sånt soltelt og grave i sanda. Det er noe av det mest spennende jeg har vært med på. Jeg måtte smake litt på sand også. Smakte helt ok.


Jeg har fått meg en sånn UV-drakt og hatt, det er for å unngå å bli en grilla kylling, sier mamma. Jeg har sett en kylling i ei bok, men den ligna ikke så veldig på meg. Her prøver jeg å fange tåa til bestemor med håv. Hun har ganske lange tær, så det er lett å forveksle dem med murener.


Sjø og strand er topp. Jeg hyler av fryd når bølgene skvulper inn over de små føttene mine.


Jeg tok meg noen plaskerunder i sjøen også. Ganske herlig. Noe av det beste var å følge med på alle de andre ungene som var der. De gravde i sanda, løp og kasta ting til hverandre. Jeg gleder meg til jeg blir litt større.


Dagen etter dro vi på en liten båttur. Jeg måtte ha på meg en oransj tvangstrøye, og det var ikke no gøy! Ganske skremmende opplevelse. Båten bråka og mamma og bestemor hylte når vi hoppa på bølgene. Da måtte jeg grine jeg og. Det blei reint for mye, så jeg sovna. Heldigvis hadde vi med vogna mi.


Da jeg våkna gikk det litt bedre. Da kunne jeg sitte foran på båten og følge med. Helt ok.


Her har jeg nettopp fått litt mammamelk, vi må nemlig gjemme oss i bilen når jeg skal die. Det er forbudt med offentlig amming i Virginia! Det er til å grine av, og jeg skjønner ingenting. Det er jo melka mi, må vi gjemme oss for at jeg skal få drikke den? Det der høres helt psyko ut spør du meg. De der amerikanerne er ikke helt gode i knollen.

Reisebrev nr. 1 fra Junaiten

Jeg er for tiden i Junaiten hos bestemor og bestefar. Det er et eldorado for småtasser. Jeg koser meg og er stort sett strålende fornøyd med tilværelsen.


Reisen hit var litt langdryg kan man si. Mamma sier det var et mareritt som aldri tok slutt. Jeg må innrømme at jeg kjeda meg ganske mye. Jeg leste blant annet ei bok om ulike dyr ca 1000 ganger. Hund, frosk, geit, jada jada. Jeg har fått med meg det nå.
Her sitter jeg på Gardermoen med kofferten min, klar til avreise. Det finnes heldigvis ikke noen bilder fra selve reisen.


Det beste i verden er vann, og i hagen til bestemor og bestefar finnes det masse av det. Jeg er helt gal etter bassenget, og bader gjerne flere ganger om dagen.


Jeg har fått meg en sånn egen flåte som jeg kan padle rundt i.


Pappa har litt større livvidde enn meg, og er nødt til å bruke en litt større flåte. Ikke lag så store bølger, da pappa!


Det er visst litt slitsomt å være i det store bassenget med meg hele tida, så jeg har fått meg et plaskebasseng som kan være på terrassen. Det er en stor frosk jeg sitter i vomma på, og så er det en regnbue som stråler opp og liksom skal gi meg litt skygge. Ganske psykedeliske greier.


Borte.


Tittei!


Bestemor prøver å fange min interesse ved hjelp av store såpebobler, men jeg er mer interessert i å sjekke ut det lille bassenget mitt.


Jeg blir ganske sliten av all den badinga.


Jeg har egen stol på kjøkkenet. Den har et bord jeg kan fylle med frukt og bær og alt mulig annet jeg liker å spise. Jeg liker godt blåbær, men jeg må spytte ut skallet når jeg har spist innmaten.


I går var vi i zoologisk hage. Det var vamt, men ganske gøy. Jeg fikk spesielt god kontakt med en varan, men han fikk ikke komme ut av huset sitt for å leke med meg. Jeg tror at foreldrene hans er ganske strenge.


Jeg så et nesehorn også, men det gjemte seg bak en busk. Derfor var det fint at det sto et nesehorn til ute i parken, det sto helt stille.


Det var også en sånn stor sommerfugl der som jeg og pappa kunne sitte på.


Her prøver jeg å løpe litt, selv om det kan se ut som stammedans. Jeg er ganske god på å ta veldig lange skritt. Ser ut som tresteg, sier mamma. Hva da, tresteg? Jeg tar da mange flere steg en tre!


Ellers slapper vi av og koser oss veldig. Jeg skal være flink til å skrive flere reisebrev etterhvert.

(Den fine skjorta jeg har på meg har gammelonklene mine brukt på 50-tallet! Og buksa har onkel Jonas brukt.)

Nå er jeg 9 måneder gammel

Jeg koser meg sammen med pappa for tida, mamma har begynt å jobbe igjen. Vi er ute hele dagen, i parker, møter venner, bader og er på lekeplasser. Når mamma kommer hjem på ettermiddagen blir jeg hoppeglad, men som oftest har jeg ikke så god tid til å prate med henne, jeg er så travelt opptatt med mye annet. Men plutselig kan jeg komme på at det er jo hun som har melka mi, og da begynner jeg å ule hysterisk mens jeg roper "ninninninninn mammammamm"! Det betyr at jeg er tørst. Heldigvis har vi frysern full av melk, så jeg får mammamelk på flaske av pappa når mamma er borte. Men jeg liker ferskvare best.

Det befinner seg nå tre tannebisser i munnen min, jeg har fått ei ny vampyrtann oppe. Den andre er også på vei, så snart kommer jeg til å se ut som Greve Dracula sier mamma. Jeg veit ikke hvem Greve Dracula er, men jeg tror han må være veldig pen.

Å være ni måneder er ganske moro, jeg får flere og flere hobbyer og interesser. Nå liker jeg veldig godt å gi bort ting, for å så ta dem tilbake igjen. Jeg liker å leke borte - tittei, og jeg prøver å gjemme meg hvis jeg for eksempel har et pledd for hånden. Jeg klapper, viser hvor stor jeg er, vinker og strekker armene i været når pappa og mamma skal kle av meg. Det er kjempegøy å åpne skuffer og skap, og dunke ting mot hverandre sånn at det blir fine lyder. Bøker blir mer og mer spennende, jeg er veldig kjapp til å bla, for pappa og mamma leser så treigt. Jeg liker også å leke med ball, jeg har finni opp en egen sportsgren der jeg slår ballen med armene og så krabber jeg etter i full fart. Noen ganger krabber jeg så fort at jeg snubler i mine egne armer.


Det er ganske spennende å følge med på andre som driver med ball også. Her ser jeg på to menn som sparker ball til hverandre.


Hvis jeg hører noen fengende låter danser jeg. Dansestilen min er sånn at jeg knekker litt i knærne, og så svaier jeg litt fra side til side og trommer på noe med hendene. Ofte breker jeg sammen med de som synger.


En annen altoppslukende hobby er å gå rundt vogna mi og sjekke ut alt på den. Det kan jeg bruke en time på mens pappa slanger seg i gresset med en kaffi.


Vann er det beste jeg vet. Når jeg ser vann blir jeg helt gal og skjelven. Unna vei, her kommer en liten tass som skal plaske i fontena!


Ååå, vann er så gøy. Mon tro om det er noen fisker her?


Jeg er stadig mer stødig på beina, men jeg trenger fortsatt ei hånd å holde i når jeg går. Jeg har så smått begynt å sette meg opp på huk, men jeg tør ikke reise meg opp alene enda. Jeg slår meg ikke like mye som før, men en ulykke om dagen er sunt har jeg hørt.


Hver morgen bimmelimmer og bommelommer jeg på potta mi. Når jeg er ferdig er jeg ganske ivrig på å få kikka oppi potta og se på fangsten. Så må vi tømme det i do og vinke farvel. Det blir mer av den potta fremover, nå har jeg begynt å bruke den på kvelden også. Jeg digger potte! Hvis vi er hos farmor og farfar sitter jeg likegodt på do mens pappa holder meg. Jeg roper av glede når det promper i porselenet!


«Eiiiii!» og «Ha-deee!» kan jeg si nå, og det er ganske bevisst. Fra før sier jeg mammam og pappap, så vi kan vel si at jeg nå har et vokabular bestående av fire ord som jeg begynner å bruke mer og mer bevisst.


Brødskive er godt. Jeg liker best å rive den i fillebiter og strø det over hele leiligheta.


Grøt er også godt. her venter jeg på ei skje med hirsegrøt som har motortrøbbel og er i ferd med å styrte i munnen min. Rasende festlig!
Endelig kan jeg bruke tripp trapp stolen min som vi har kjøpt på loppis, for vi har fått låne ei bøyle av gammelonkel og gammeltante i Ålesund. Tusen takk!


Farmor tar vare på det meste på skatteloftet sitt, der har hun funnet masse gamle fine leker som jeg kan tygge og sleike på.


Farmor har også finni fram ei kjempekul gammel barnevogn som vi skal fikse opp til meg. Det er akkurat sånn stil som jeg digger.


Jeg har vært på Gulden og sett på kaniner. Ganske spennende asså. Her er jeg sammen med idolet mitt Vebjørn.


Og så har jeg vært på min første festival, Oslo Comics Expo. Jeg var på en tegneseriedebatt, men jeg og pappa måtte gå ut for jeg ble så sulten, og så ville jeg snakke høyt der inne i teltet.

Ja, det var en oppsummering av min 9. måned utenfor livmora. Du synes kanskje denne bloggposten var litt lang, men det er viktig å være grundig i sin dokumentasjon av tilværelsen.
Om fire dager reiser jeg til Junaiten, det blir gøy! Tenk, jeg skal fly over Atlanterhavet. Jeg veit ikke hva Atlanterhavet er, men mamma har forklart meg at det er litt større en Bøler Bad.

Min lille kusine

Jeg har fått ei kusine! Hun er snart 3 uker gammel, og veldig søt. Hun heter Lilja. Jeg har tenkt at vi skal bli bestevenner, men hun må bare bli litt større først. Jeg tror hun er mer opptatt av mamman og pappan sin akkurat nå, og det er ikke så rart, da. Hun er jo så liten og hjelpesløs.


Våkn opp, Lilja! Jeg har noe å fortelle deg! Du sover jo hele tida..


Ååå, jeg har så lyst til å klappe og klemme på Lilja! Men jeg er visst litt hardhendt..


Vær hilset, kusine Lilja! Jeg velsigner deg med en babyhilsen. Hill!


Ok, Lilja. Vi får leike sammen når du blir litt større, da. Sov godt de neste ukene, og vær snill med foreldrene dine.